Vage opplysninger

I vår familie har slektsforskning ført til at vi har blitt kjent med en oldemor som vi visste veldig lite om. Bestemor snakket ikke om foreldrene sine. Vi hadde vage opplysninger om at oldemor ble forlatt, muligens skilt, men fra hvem? Var det fra vår oldefar?

Vår oldemor var født i 1862.  Bestemor ble født i 1901, og de to søsknene hennes noen år før. I kirkebøkene står de alle oppført som «uekte» barn. Det var kanskje grunnen til tausheten? 

«Frarømt kone»

I kirkebøkene på Digitalarkivet kunne vi lese at oldemor og oldefar ble viet på prestens kontor i 1902. Ut fra nesten uleselig håndskrift tolket vi «frarømt kone». Det tydet på at hun hadde vært gift tidligere. Søk på Digitalarkivet viste etter hvert at hun hadde giftet seg ung og bosatt seg i Christiania med mannen sin, som var brannkonstabel på Grønland brannstasjon.

Vi tok kontakt med Riksarkivet og spurte om vi kunne få se bekreftelse på skilsmissen mellom oldemor og hennes første mann. De fant saken hennes i arkivet etter Justisdepartementet, 1. sivilkontor B, og vi regnet med å få noen linjer i retur. Til vår forbauselse fikk vi isteden servert en hel akt. Historien om vår oldemor.

Der kunne vi lese at mannen uten forvarsel reiste til USA i 1887, uten noensinne å la høre fra seg igjen. Christiania Brannkorps var på den tiden kjent for å ha store problemer med å holde på mannskapet sitt, på grunn av de elendige arbeidsforholdene. Kanskje emigrasjonen til USA var den eneste utveien?

En svært vanskelig tid

Før mannen reiste hadde oldemor vært gravid flere ganger, men alle barna var dødfødte. Da mannen dro var hun gravid igjen, men barnet døde bare ti dager etter fødselen. Det må ha vært en fortvilet periode i hennes liv. Hun var syerske, men uten midler. Ved sykdom var hun nødt til å søke hjelp «på fattigkassa».

Oldemor traff etter flere år oldefar. De to fikk tre barn fra 1895, registrert som «uægte». For først i 1895 ble det første ekteskapet opphevet, «dog uten at det dermed er nogen av Partene tilladt at inngå nyt Ækteskab».

Mange års kamp

At de ikke var gift følte foreldrene gikk veldig utover barna. Så oldemor gjorde alt hun kunne for å få lov til å gifte seg med oldefar. Papirene fra Riksarkivet viser mange års korrespondanse mellom Justisdepartementet og overrettssakfører G. Midelfarts kontor og justisdepartementet på hennes vegne, først for å få oppløst ekteskapet med den bortløpte mannen og deretter for å tillate nytt giftemål. Hun måtte gå til arbeidsgivere, venner, familie, politiet og innhente attester på at hun var et hederlig menneske. Hun klarte også å få et advokatbyrå til å kjempe for seg i mange år, til tross for at vi fant en attest på at hun og oldefar ikke eide noe. Vi skjønner vel knapt hva det har kostet henne. Men vi skjønner at å bli gift, for barnas skyld, betød alt for henne. Hun har vist oss omrisset av en kvinne som ikke ga opp tross omstendighetene, et menneske vi har fått stor respekt for. 

Først 14-15 år etter mannens forsvinning fikk oldemor lov til å gifte seg igjen. Hvem vet, kanskje var hun med på å bane veien for samfunnsforandring på dette feltet? Uansett, vår familie har fått bli kjent med et menneske med en sterk historie.