Åtte til ti prosent fikk ikke stemme

Da stemmeretten ble allmenn i 1913 var en stor gruppe fortsatt utelatt: De fattige. Med de fattige mener vi alle de som på en eller annen måte hadde fått hjelp av Fattigvesenet.

– Dette førte til at mellom åtte og ti prosent av Oslos befolkning ikke fikk stemme. Det førte også til en skeivfordeling i stemmer mellom bydelene, der de østlige bydelene stakk seg ut. I områder som Uranienborg og Frogner var prosenten nesten ikke-eksisterende. Der var det flest ugifte kvinner som ikke hadde stemmerett, mens det i bydelene på østkanten var mer jevnt fordelt mellom kjønnene, sier Johanne Bergkvist, historiker ved Oslo byarkiv.

Det var mange ulike typer fattigstøtte. Noen fikk for eksempel støtte for å kjøpe sko til barna sine. Andre var kanskje syke i to uker og fikk ikke utbetalt lønn, og måtte da be staten om penger. Ofte var det snakk om små beløp en eller få ganger. Resultatet var at ingen i husstanden med stemmerett fikk stemme på valgdagen. Det er også verdt å nevne at mange ikke en gang visste at det var fattigstøtte de hadde fått. Å oppdage på valgdagen at man ikke fikk stemme må derfor ha kommet som et sjokk på mange.

Ett års suspendering

Om du fikk fattigstøtte sa loven at du skulle miste stemmeretten for det neste året. Men om ettårsregelen faktisk ble praktisert er ikke helt sikkert. Sammen med Unn Hovdhaugen, kulturhistoriker ved Oslo byarkiv, har Bergkvist forsket på en del av dem som ble fratatt stemmeretten. Flere av dem fikk fattigstøtte mye tidligere enn året før.

En del av stemmerettens lange historie

Men hvordan kunne dette skje at man utelot en så stor gruppe i samfunnet og hindret dem demokratiske rettigheter? Da må vi se på stemmerettshistorien i et hundreårsperspektiv.

– Jeg tenker at det henger sammen med det kompromisset som skjedde i 1898, da alle menn over 25 år skulle få stemmerett. Det var nok allerede der en drakamp i samfunnet om denne demokratiske utviklingen. Alle kunne ikke stemme ble det sagt, og kompromisset ble at de som mottok fattigstøtte fortsatt ikke skulle få stemme. Begrunnelsen var at folk skulle være selvhjulpen for å kunne stemme, uavhengig av staten. På denne tiden ville mange heller ikke ha inn kvinner, tjenestefolk eller andre som de mente var avhengig av andre. Det var også en del som mente at deler av befolkningen ikke var «egnet» til å stemme, at de ikke var i stand til å sette seg inn i politikk. At loven ikke ble opphevet da kvinner fikk stemmerett i 1913, må vi se i lys av kamper i kvinnebevegelsen. Noen var opptatt av den allmenne stemmeretten, mens andre ønsket at det kun var «egnede» kvinner som skulle få stemme, sier Bergkvist.

Klagde inn vedtaket

Bergkvist og Hovdhaugen har forsket spesielt på klagesakene fra de som ble fratatt stemmeretten sin. I 1916 ble loven endret, slik at for eksempel personer som hadde vært syke en kort tid eller hadde fått støtte til barna skulle få stemme. Men regelverket ble håndhevet på ulike måter og mange stod fremdeles stemmeløse igjen. En del av disse klagde dette inn til partienes valgkontorer. I Oslo kom det totalt inn 279 klager til de ulike partiene ved kommunevalget i Kristiania i 1916, og vi finner også lignende saker andre steder i landet.

Klagene ble behandlet av valgstyret, og elleve saker ble tatt opp 24. oktober. En av de elleve som klaget var Anna Henriette Svendsen.

– Hun var kjernemaker på en låsefabrikk. Hun hadde vært enke i ni år, etter at mannen hennes hadde havnet på tvangsarbeid på Prinds Christian Augusts Minde hvor han senere døde av lungebetennelse. Han havnet på tvangsarbeid etter å ha forsøkt lykken i Farsund, men ikke lykkes med å få noen jobb der, sier Bergkvist.

Etter mannens bortgang jobbet Anna Henriette som fabrikkarbeider og bodde på Grünerløkka i Oslo. Da klagen hennes om fratatt stemmerett ble behandlet, var det uenighet om bidraget hun hadde fått fra fattigvesenet. Fattigvesenet mente hun i lengre perioder hadde fått støtte etter mannens død, mens hun selv hevdet at hun fikk støtte i forbindelse med sykdom. Og dermed skulle fått stemme. Bergkvist og Hovdhaugen har lett etter henne i arkivet etter Fattigvesenet for å sjekke hva som stemte, men har bare funnet henne nevnt i forbindelse med mannens død i 1907. Så det er vanskelig å si noe om hva støtten faktisk gjaldt og om hun egentlig skulle blitt fratatt stemmeretten slik hun ble.

Saken gikk til Stortinget

I valgstyret sitt møte fikk fem av de elleve innvilget stemmerett, mens seks av dem fortsatt stod uten. Anna Henriette Svendsen var en av dem som fikk avslått klagen sin. Men saken stoppet ikke der. Arbeiderpartiet valgte å ta opp hennes og de andres klager i konstitusjonskomiteen på Stortinget i juli 1917. Der ble den avvist, men partiet tok saken opp på nytt samme år.

– Da hadde snøballen begynt å rulle og det var tendenser i samfunnet som kunne føre til mer gjennomslagskraft i saken. Saken ble så behandlet i Stortinget i 1919, etter å ha vært innom Justisdepartementet. Departementet mente at loven enten måtte bli strengere og at moderasjonene gjorde den urimelig eller at den måtte oppheves. Det hele endte med at et enstemmig storting gikk inn for å oppheve loven, sier Bergkvist.

Anna Henriette Svensen kunne nå stemme.

Lurer du på om dine slektninger fikk stemme?

Det er flere kilder du kan kikke på for å finne ut mer om dine slektninger fikk stemme eller ikke. Alle kildene ligger oppbevart i kommunale arkiver.

Stemmemanntall

Stemmemanntallet er i mindre grad bevart, men det er verdt å undersøke om dette finnes for området dine slektninger bodde i. Her har de som ikke fikk stemme fått en stjerne foran navnet sitt.

Fattigvesenets arkiver

Om du finner ut at dine slektninger ikke fikk stemme, kan du gå til fattigvesenets arkiver for å finne ut hvorfor de fikk fattigstøtte. Du kan lese mer om fattigvesenet og arkivet etter dette på våre nettsider.

Arkivet etter valgstyret

Her er kan du finne en eventuell behandling av klagesaken til de som ikke fikk stemme og du kan også få en viss forståelse av hvordan et valg foregikk før.

Kilde:

• «Deres stemmeret vil bli suspendert». Seks fattige kvinners kamp for allmenn stemmerett - Arbeiderhistorie 1-2019.