Arbeidet med å digitalisere og transkribere 1920-folketellingen startet i 2016. Nasjonalbiblioteket spilte en sentral rolle i skanningen av de over 6,6 millioner sidene som utgjør materialet, mens mer enn 650 frivillige bidro til registreringen og transkriberingen av personsedler og bostedslister.
Dette har gjort det mulig å søke etter enkeltpersoner og husholdninger fra denne perioden.
Kristiania-utfordringene
Kristiania-tellingen, som var den siste delen av folketellingen som ble publisert, bød på betydelige utfordringer. Mange av personsedlene fra denne delen av landet var ufullstendige eller inneholdt feil, noe som gjorde det vanskelig å organisere dataene på en pålitelig måte.
For å overkomme disse utfordringene ble det utviklet spesielle verktøy basert på kunstig intelligens som kunne hjelpe til med å koble persondata med de riktige bostedene. Denne prosessen forsinket fullføringen av prosjektet, men har sikret at alle opplysninger nå er korrekt registrert og søkbare.
Mye informasjon
Folketellingen fra 1920 registrerte over 2,6 millioner personer og inkluderer informasjon som navn, kjønn, fødselsdato, sivilstand, yrke og bosted. I tillegg inneholder den detaljer om familieforhold og husholdninger, noe som gir et unikt innblikk i hvordan folk levde og organiserte seg på denne tiden.
Folketellinger har en lang tradisjon i Norge, med den første registreringen av befolkningen datert tilbake til 1769. Formålet med disse tellingene har alltid vært å gi en nøyaktig oversikt over befolkningen på et bestemt tidspunkt, noe som er avgjørende for både statistiske analyser og for å forstå samfunnsendringer over tid.
Og nå er altså ventetiden over angående folketellingen 1920, til glede for alle slektsforskere.