Slik bruker du Norsk Jernbanekalender

Jeg vil kalle slektsforskning for risikosport, dette fordi det er stor risiko i å bli hekta på en hobby og livsstil du aldri kommer til å gå lei av, og i denne øvelsen er utholdenhet særs viktig, akkurat som i idrettsverdenen. På din vei vil du komme til å ta den stille bølgen på en lesesal fordi du fant et årstall, eller en person du har lett lenge etter. En høylytt, kollektiv bølge vil høres over hele landet senere i år, når folketellinga for 1920 blir frigitt. Tro du meg!

I mellomtiden kan vi bli kjent med andre kilder, en av de kildene jeg har benyttet meg av, er Jernbanemuseets samlinger, både billedsamlingen, og personarkivet, som begge finnes digitalt. Det tok meg litt tid å bli kjent med sistnevnte, men jeg opplever at dette er en unik kilde til å finne informasjon. I denne artikkelen finner du fremgangsmåten på søk i Norsk Jernbanekalender.

Jernbanemuseets billedsamling ligger på Digitalt Museum. 

I Norsk Jernbanekalender finner du informasjon om de som har vært fast ansatt i Norges Statsbaner. Jernbanekalenderen er sortert på tjenesteområder og -stilling, og det aller beste er: jernbanekalenderne er søkbare!

Du gjør slik:

 1. Gå inn på Norsk Jernbanemuseum , og finn fanen for «Bibliotek», velg «Søk database»    

2. Du søker ved å bruke søkeordet: jernbanekalender, og da får du opp 6 valg, og velger det som passer for ditt søk, og klikk på valget ditt.

3. Du får opp et nytt bilde, og under rullegardinen finner du en lenke som kalles «Digitale utgaver» som du klikker på.

4. På neste bilde får du opp en forside, under den har du igjen flere valg. Klikk på det valget du ønsker, og last så ned fila.

5. Du får nå opp en pdf av kalenderen. Klikk på lupen du får opp i verktøylinjen over pdfen. Du får da opp et felt du kan skrive inn ditt søkeord, der kan du søke på navn eller annet i søkefeltet, for eksempel Lillehammer. I eksempelet har jeg tastet inn Haugen.

6. I Jerbanekalenderen for 1912 har jeg  i dette eksempelet gjort et søk på Mikal Martin (Thoreusen) Haugen 1878-1967, bedre kjent som Marcello Haugen. Om Marcello Haugen og hans tilknytning til vår region, finner du under.

Når du har funnet fram til personen du leter etter, kan du i kalenderen se blant annet fødselsdato, lønn og stasjoneringssted. Det finnes også en del informasjon som ikke er søkbar i Jernbanemuseets hjemmeside. Dette er informasjon som personalkontorene foretok i forbindelse med ansettelser, registrering av ansenitet og utsending av fribilletter for jernbaneansatte og deres familier. Denne informasjonen kan du få om du henvender deg til museets bibliotek.

Hva finner du på Jernbanemuseets bibliotek?

Biblioteket til Norsk Jernbanemuseum har blant annet Norsk Jernbanehistorisk samling, som er av stor personalbiografisk og slektshistorisk interesse. Samlingen består av dokumenter om jernbanehistorie, banestrekninger, stasjoner, arkitektur, rullende materiell, anleggsarbeid, ansatte i jernbanen m.m.

• Bøker
• Jernbanetidsskrifter/aviser
• Årbøker
• Årsmeldinger
• Publikasjoner av og om NSB og Jernbaneverket
• Statistikk og driftsberetninger
• Stortingsforhandlinger vedrørende jernbanen
• Rutebøker
• Intervjuer og opplysninger om jernbanefolk/NSB-ansatte
• Avisutklipp
• Brosjyrer
• Tegninger (et fåtall finnes på Digitalt Museum)

Dette kan du finne digitalt i museumsbiblioteket:

• Fortegnelse over personale ved hovedjernbanen og dens dampskibe, Kongsvinger- og Hamarbanen i aaret 1872
• Norsk Jernbanekalender 1887–1910
• Jernbanekalenderen 1912–1943/44
• Tjenestemenn ved statsbanene 1948–1963

Andre, digitale kilder om Norges Statsbaner og deres personale

• De Norske jernbaner og deres personale, Oslo: Norsk arkivforsking, 1957
• Norges statsbaner og deres personale, Oslo 1988
• Norges statsbaner og deres personale, Oslo: 1990
• Norges statsbaner og deres personale, Oslo: 1990

Marcello Haugen
Kortversjonen om tilhørlighet til Lillehammer, Gudbrandsdalen og hans arbeide ved jernbanen

Marcello Haugen (1878-1967) ble født i Kongsberg, hadde flere jobber i Kongsberg og Oslo før han begynte som lokomotivpusser ved jernbanen. Han er i Kongsberg i 1891, og ved folketellinga 1900 bor han som enslig losjerende på Otheim (nå Ottbragdgata) i Otta sentrum, som besto av to leiegårder. Mikal Martin ble forfremmet til fyrbøter i 1908. Vi finner ham siste gang i Jernbanekalenderen for 1912, da var han stasjonert på Ringebu, og var på den tiden fyrbøter på strekningen Hamar-Dombås. Han skal ha hatt ett års permisjon mellom 1913 og 1914 mens han var på reise i Europa, etter dette sluttet han på jernbanen, men ble boende i Gudbrandsdalen.

Han bygget en liten stue han kalte «Svarga» (sjelens katedral), i nærheten av Mesnafossen, på Lillehammer i 1912, samme år tok han navnet Marcello. I 1929 ble hovedbygningen på Svarga oppført. I 1940 bosatte han seg der.

Marcello Haugen hadde også en hytte han kalte Sameti på Thokampen, ikke langt fra Pillarguritoppen ved Otta. Han valgte seg eiendommen «der solen aldri går ned» som gave fra grunneier og bonde Bredevangen i Otta. Hytta ble bygget i 1915 og hadde to rom. Sameti kan ha betydningen «Jeg tørster» eller «møteplass». Marcello Haugen gjorde etter hvert denne hytta tilgjengelig for allmenheten. Eiendommen ble i 1983 omgjort til en stiftelse. Han hadde også en eiendom i Oslo «Arjuna» som ble bygd i 1920. Marcello døde på Lillehammer i 1967, og ligger gravlagt på Vestre Aker kirkegård sammen med sin mor og søster.

Vil du vite mer om Marcello Haugen? Se her: https://www.marcellohaugen.no/historien

God jakt!