Arbeiderbevegelsens arkiv (ArbArk) var tema for medlemsmøtet på Riksarkivet onsdag 5. november. Foredragsholder var Ivar Leveraas, som har vært partisekretær i Arbeiderpartiet, direktør i Husbanken og Arbeidstilsynet, samt styreleder i Arbeiderbevegelsens arkiv.

Arkivet ble etablert allerede i 1908, i et samarbeid mellom Landsorganisasjonen og Arbeiderpartiet. Arkivets mål er å bevare arbeiderbevegelsens stolte historie for framtida, og omfatter fagbevegelsen under LO-paraplyen, venstresidens partier og flere solidaritetsorganisasjoner. I tillegg er de også regionalt arkiv for disse organisasjonene i Oslo, Akershus, Østfold og Buskerud.

ArbArk har 17 ansatte, med kontor og lesesal på Youngstorget. Noe av deres materiale er digitalisert, men mye er fortsatt kun tilgjengelig ved fysisk besøk. Materialet er ordnet etter organisasjon, så man må kjenne en persons organisasjonstilknytning og arbeidssted for å finne frem. Man kan finne informasjon om vanlige medlemmer av fagorganisasjonene, mens det er mest materiell om de tillitsvalgte og deres arbeid.

Arkivet fyller 9.000 hyllemeter, med materiale fra 2.200 forskjellige arkiver. Her finnes 130.000 bøker og andre trykksaker, 4,3 millioner fotografier, samt faner og andre fysiske gjenstander.

Ivar Leveraas viste også noen eksempler på sitt eget arbeid med slektsforskning og sine funn i arkivene. En slektning som ble typograf viste at arkivet hadde medlemsprotokoller for Typografenes forbund helt fra 1875, mens typografenes eget blad er digitalisert og tilgjengelig på nett. En annen slektning var omtalt i referatprotokollene fra organisasjonens landsmøter i perioden 1902-1908.

Hvis du vil undersøke nærmere om arkivet har materiale som kan hjelpe deg videre i slektsforskningen, kan du sende en epost til lesesal (at) arbark.no med detaljer om organisasjon, sted og tidsepoke, så vil de kunne svare på hva som finnes av aktuelt materiale.

Etter foredraget fikk de vel 50 deltakerne som vanlig tilbud om kaffe og kaker i kantina.