Fritid fra slutten av 1800-tallet

Én viktig side ved folks liv er fritid og fritidsaktiviteter. Folk i Norge begynte å få en definert fritid fra slutten av 1800-tallet, og det var i byene man først kunne begynne å snakke om den. I de voksende industribyene fikk folk lønnet arbeid, og med det en definert arbeidstid. Man fikk en fritid som skulle fylles med innhold og aktivitet. Det er på denne tiden vi ser at foreningsliv, kultur- og fritidstilbud for alvor vokste frem. Utallige sangforeninger, idrettslag, korps, idrettslag og andre organisasjoner og kulturinstitusjoner ble startet opp.

Mye av kulturlivet og frivilligheten har hatt berøring med kommunenes vidtrekkende ansvarsområder. I kommunenes arkiver finner vi søknader og korrespondanse, eller annen kontakt mellom kommunen og de mange lag og foreninger. Her kan man også finne arkivmateriale knyttet til bygging av idrettsanlegg, kulturhus, og alt annet som kommunene har hatt en befatning med. Ofte vil det ha blitt opprettet egne komitéer som arbeidet med store prosjekter. Vil du finne ut hvem som ledet det arbeidet, eller personer som satt i komitéene, så er det igjen kommunenes arkiver som er stedet å lete. Det er også mulig å finne arkiver som lag og foreninger har avlevert. Her kan du finne alt fra medlemslister til møtereferater og alt der imellom. Vet du at din oldefar var en aktiv idrettsmann eller at bestemor sang i kor? Sjekk om det finnes et arkiv etter idrettslaget eller koret de var med i.

En annen viktig institusjon i lokalmiljøet har vært kirken, som i hundrevis av år har hatt en særlig stilling her. For mange har kirken og menighetslivet vært en viktig del av livet, og også fritiden. Derfor vil det i mange tilfeller være mye å finne i kirke- og menighetsarkiver. Disse kan man finne lokalt i kommunene, men ofte vil disse arkivene på et tidspunkt ha blitt overflyttet til Statsarkivene. Som med kirkebøker, finnes det også oversikter over medlemmer og et ganske omfattende personmateriale i flere av disse arkivene.

Hvordan bruke arkivene?

Hvordan kan man få tilgang til alt dette kildematerialet? Mye av det private arkivmaterialet, altså etter lag, foreninger og private organisasjoner, befinner seg i dag hos andre enn i kommunearkivene. Det kan være i lokale bibliotek, hos museer eller historielag, eller fremdeles eies av foreningene og institusjonene som skapte dem. Men også i kommunearkivene finnes mange gode kilder til folks fritid og kulturlivet lokalt.

I all hovedsak er materialet som befinner seg i kommunearkiv og kommunale arkivinstitusjoner, knyttet til kultur og fritid, fritt tilgjengelig. Det betyr at man ved å henvende seg, kan få innsyn og lese gjennom protokoller, saksmapper eller annet som ligger der. Enn så lenge er lite digitalisert, så man må beregne å lese dette ved institusjonen. Arkiver som befinner seg i museer, biblioteker eller andre private institusjoner, er ofte også tilgjengelige, men her må man gjerne påvente noe mer tid for å få sett materialet. Men ta kontakt, så vil man som regel få god hjelp.

Tre eksempler fra Østfold

I takt med det offentliges økte ansvar, finnes flere særskilte institusjoner som har etterlatt seg arkiver i kommunalt. Vi vil her ta for oss tre eksempler på arkiver som befinner seg i kommunearkiver i Østfold i dag, og som på et gitt tidspunkt har spilt viktige roller i folks fritid og kulturliv.

Folkebad og kurbad

Ansvar for befolkningens helsetilstand har lenge opptatt det offentlige. Allerede på 1700-tallet ble det opprettet sunnhetskommisjoner, som i særlig grad skulle hindre, eller bøte på, epidemiske sykdommer. Senere ble de omdøpt til helseråd, og arbeidet med folkehelse ble mer og mer viktig. I mange byer var det trangbodd og dårlige hygieniske og sanitære forhold. Rundt forrige århundreskifte ble det derfor opprettet en lang rekke kommunale bad, som alle kunne ha råd til å benytte seg av. Fremdeles i dag er svømmehaller en viktig del av mange kommuner fritids- og idrettstilbud.

I siste halvdel av 1800-tallet ble det også startet mer fasjonable badeanstalter, ofte kalt kurbad. Her sto helse, renslighet og ikke minst kroppslig velvære i fokus. Mange var private fra starten av, som eksempelvis «Høysand bad» i Skjeberg utenfor Sarpsborg. Det startet opp i 1897. Som mange andre tilsvarende institusjoner, tok det offentlige over deler av driften etter hvert, og arkivene ble overtatt av kommunene og befinner seg der fremdeles i dag. Her kan man finne alt fra styrets protokoller, over møter og medlemmer. Men det er også mulig å finne opplysninger om både gjester og besøkende, og annen brevveksling fra disse institusjonene.

Kinematografer

Levende film ble umåtelig populært i Norge på begynnelsen av 1900-tallet, og en lang rekke private kinoer ble etablert. Film og kino ble for veldig mange en viktig fritidssyssel. Bekymringer rundt hva som ble vist førte etter hvert til lover om sensur og offentlig godkjenning. I årene rundt første verdenskrig ble derfor mange kinoer rundt om i Norge omgjort til kommunale virksomheter. I Østfold har vi bevart arkiver etter flere kommunale kinematografer. Her finnes både protokoller fra styremøter, regnskaper, tegninger av kinosaler, hva som ble vist på lerretet, og oversikter over antall besøkende og mye mer. Her kan finnes styreprotokoller med navn på kinostyrer, og regnskaper med navn på både regnskapsførere og andre ansatte ved kinoene.

Jubileer, fest og utstillinger

De første tiårene av 1900-tallet var det populært å holde fester og feiringer for byer og lokalsamfunn, gjerne i forbindelse med jubileer. Det ble også arrangert store utstillinger, eller messer som vi ville kalt dem i dag. I takt med fremveksten av industribyene, ikke minst her i Østfold, ble det viktig å markere byenes lange og stolte historie for en nyinnflyttet arbeiderbefolkning. Både Halden, Sarpsborg, Fredrikstad og Moss avholdt store byjubileer i årene mellom 1915 og 1920, og slik har byene fortsatt hvert femtiende år frem til i dag. Det finnes masse arkivmateriale fra alle disse feiringene bevart i dag, og det kan fortelle oss om personene som deltok i planleggingen eller om kulturbegivenheter og arrangementer i forbindelse med feiringene.

Etter modell av den store jubileumsutstillingen på Frogner i 1914, arrangerte også mange byer rundt om i landet lignende industri- og næringslivsutstillinger. Det finnes flere eksempler på det fra Østfoldbyene, ofte i forbindelse nettopp byjubileene. Disse utstillingene var store begivenheter, som kunne vare i dager eller uker. Det krevde stor planlegging, involverte mange mennesker, og har også etterlatt seg betydelig arkivmateriale.

Én av disse begivenhetene var den såkalte «Østfoldutstillingen» som ble arrangert sommeren i 1930 i Sarpsborg. Den sammenfalt med 900-årsmarkeringen av Olav den helliges død, byens berømte grunnlegger. Utstillingen var først og fremst en hyllest av Østfolds industri, landbruk og handelsnæring, i tillegg til å vise frem byen selv. Men det var også egne avdelinger for kunst og kulturhistorie, og en fornøyelsesavdeling i tilknytning til utstillingsområdet.  En hel liten bydel ble reist i utkanten av Sarpsborg sentrum, og i løpet av de dagene utstillingen ble avholdt, hadde tusener besøkt den. Det var en stor kulturbegivenhet i Sarpsborg, og for hele Østfold.