Litt bakgrunnshistorie

Akers mekaniske verksted var en av bedriftene som ble etablert langs Akerselva i Oslo i den tidlige industrialiseringsfasen rundt midten av 1800-tallet. Virksomheten ble snart flyttet ned til Pipervika, og bedriften gikk fra å være et mekanisk verksted til også å være et skipsverft. Arbeidsstyrken kunne variere i størrelse, men i mellomkrigstida var antall ansatte ca. 1500. Arbeiderne var organisert i Norsk jern- og metallarbeiderforbund, og i 1902 stiftet de også sin egen klubb – Akers Mek. Verkstedklubb. Klubben har etterlatt seg et rikholdig arkiv, som forteller mye om hvordan fagorganisering kunne virke inn på ulike deler av en verksted- og verftsarbeiders liv.  

Klubben etableres

Akers Mek. Verkstedklubb avholdt stiftelsesmøte den 10. oktober 1902, og både stiftelsesprotokollen og innbundne protokoller med referater fra møter i klubbens styrende organer i de påfølgende årene er bevart i Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Arbark). Stiftelsesprotokollen forteller at Olaf Olsen ble valgt til klubbens første formann, og at han fikk med seg Hjalmar Bay, Karl Englund, Jens Halvorsen og Mikal Augensen i det første klubbstyret. På stiftelsesmøtet var det blitt vedtatt å sende en henvendelse til virksomhetens ledelse, og et par uker senere sendte klubbstyret sitt første formelle brev til arbeidsgiveren. Det var et krav om innflytelse over akkordfastsettingen ved visse arbeidsoperasjoner, og det var holdt i en forsiktig – nærmest underdanig – tone.

De innbundne møteprotokollene gjør det mulig å følge personene som hadde verv i Verkstedklubben og danne seg et bilde av hvilke saker de var opptatt av og engasjerte seg i. Men også klubbens menige medlemmer kan finnes her. Flere tok ordet på medlemsmøter – for å fremme forslag eller for å kritisere eller støtte opp om klubbens ledelse – og deres navn og innspill er som regel gjengitt i møtereferatene.

Møteprotokollene inneholder også årsmøtereferater, og i tilknytning til disse er det som regel også årsregnskap og klubbens årsberetninger. Særlig beretningene kan utgjøre en rik kilde til informasjon om fagorganiserte arbeidere ved Akers Mek. Verksted. De inneholder oversikter over alle som har hatt verv i klubben, hvem som var innvalgt i ulike utvalg og komiteer, hvem som hadde gått på kurs, hvem som hadde representert klubben i overordnede organer i fagorganisasjonene – som for eksempel i Jern- og metallarbeiderforbundet eller i LO.

Faggrupper og organisasjonsledd

Ved Akers Mek. Verksted ble det utført en rekke ulike arbeidsoppgaver av mange forskjellige faggrupper, og dette blir også reflektert i Verkstedklubbens arkiver. Verkstedklubben hadde underliggende organisasjonsledd – eller grupper – delt inn etter de forskjellige arbeidsoppgavene. Det var filergruppa, brosjegruppa, snekkergruppa, tømrergruppa, lærlingegruppa, plategruppa, klinkergruppa, lager- og transportgruppa, krangruppa og støperigruppa.

Alle disse gruppene hadde egne møter, egne skriftlige protokoller og egne årsberetninger. Og alt dette ligger i arkivet, så her er altså flere kilder til opplysninger om enkeltpersoner, om deres yrke, om eventuelle faglige tillitsverv, og om hva de kjempet for på møter med de andre fagorganiserte på arbeidsplassen.

Syke- og hjelpekasser

Syke- og hjelpekasser fantes i en rekke fagforeninger og større bedriftsklubber, og enkelte av dem er eldre enn foreningene. Iblant gikk arbeiderne sammen for å etablere hjelpekasser, og når de på et senere tidspunkt også sluttet seg sammen i fagorganisasjoner, ble hjelpekassene som regel inkorporert i organisasjonen.

Ved Akers Mek. Verksted hadde bedriften sin egen sykekasse, og i styret for denne var arbeiderne representert. I tillegg hadde Verkstedklubben en egen hjelpekasse, og noen av faggruppene i klubben hadde også sine egne syke- og hjelpekasser. Fra disse kassene er det bevart protokoller og registre over innbetalinger og utbetalinger. Av referater fra årsmøter og fra beretninger går det også fram at arbeiderne i de ulike faggruppene valgte egne sykekontrollører. Disse hadde ansvar for å innrapportere sykdom og sørge for at stønad ble utbetalt. Men de skulle også rapportere om misbruk.

Det er mye dokumentasjon knyttet til enkeltpersoner i arkivmaterialet fra syke- og hjelpekassene – blant annet en rekke brev til ansatte som hadde hatt stort fravær – både sykefravær og skoft. Standardformuleringen fra bedriftsledelsen var at fraværet representerte en ulempe for virksomheten. Oppsigelse kunne bli følgen. Og den ansatte burde, litt spissformulert, vurdere å finne seg noe annet om skipsbygging ikke var det rette.

Bred aktivitet

Årsberetningene fra Verkstedklubben gir et bilde av bredden av den virksomheten som ble drevet av den lokale fagorganisasjonen. Vi kan ta 1960-årene som et eksempel; på den tida valgte årsmøtene i klubben representanter til arbeidsutvalget, produksjonsutvalget, utvalget for støtteordningen, forslagsvirksomheten (produktivitetsarbeid), protokollkomiteen, kantineutvalget, studie- og opplysningskomiteen, feriehjemstyret, bedriftssykekassen, hjelpekassen, kulturrådet, andelslaget, revisjonsutvalget, bibliotekstyret – og det ble også valgt egne tilsynsmenn for læregutter.

Og vi kan trekke fram ett av disse utvalgene for ytterligere å vise bredden i Verkstedklubbens engasjement og vise hva slags opplysninger slektsforskere og andre kan ha et berettiget håp om å finne i dette og tilsvarende arkiver. Verkstedklubben hadde sitt eget kulturråd, og dette mottok årlig en pott med penger fra bedriften. Kulturrådets oppgave var å fordele disse midlene til ulike kulturelle aktiviteter som foregikk i regi av Verkstedklubben og dens medlemmer.

Aktivitetene kunne nok variere noe over tid, men i 1960-årene ga Verkstedklubbens kulturråd penger til idrettslaget, biblioteket, musikkorpset, sangkoret, sjakklubben, bridgeklubben og strykekvartetten! Fra flere at disse aktivitetene er det skapt eget arkivmateriale. Sjakklubbens arkiv utgjør for eksempel en egen serie i Verkstedklubbens arkiv. Den inneholder møteprotokoller helt tilbake til stiftelsen i 1934, den inneholder medlemsprotokoller, og den inneholder egne turneringsprotokoller som viser resultater fra turneringer innad i klubben, mellom ulike grupper i bedriften, og mot andre klubber – som for eksempel Sporveiens sjakklubb eller Bryggearbeidernes sjakklubb. De sistnevnte turneringene ble for øvrig behørig dekket i Arbeiderbladet – gjerne med bilder både fra turneringene og fra premieutdelinger og festmiddager i etterkant.

Verkstedklubbens feriehjem

Materiale fra Verkstedklubbens feriehjem utgjør også en egen serie i arkivet. Verkstedklubben hadde to feriehjem – ett på Vollen i Asker innkjøpt i 1937 og et i Lommedalen kjøpt noe seinere. Finansieringen av disse foregikk ved pengegaver som klubben mottok av rederier når båter var ferdigbygd, og ved at klubben en periode sto for tobakksalg til de ansatte på Akers Mek. Verksted. I arkivet finner vi protokoller som viser hvem som var med i feriehjemstyret, hvem som deltok i dugnader og hvem som leide seg inn på feriehjemmene.

Produktivitet og arbeidsvurderinger

Til slutt skal jeg trekke frem en kilde av en litt spesiell karakter. I 1950- og 1960-årene ble det drevet et aktivt produktivitetsarbeid i norsk industri. Både arbeidsgivere og myndigheter var opptatt av dette – og fagbevegelsen sluttet stort sett også opp. Det ble arrangert en rekke ulike kurs i produktivitetsarbeid, og engasjerte arbeidere kunne til og med få et studieopphold i USA.

Et ledd i produktivitetsarbeidet var å vurdere den enkelte arbeider, og til dette ble det benyttet spesielle arbeidsvurderingsskjemaer. Slike skjemaer finner vi mange av i Verkstedklubbens arkiv, og her ser vi hvilke egenskaper eller sider ved arbeidernes arbeidsutførelse som ble vurdert og gitt en bedømmelse. Det var: Nøyaktighet, hvor mye arbeid som ble utført (arbeidsmengde), utnyttelse av arbeidstiden, behandling av utstyr og materiell og jobbkvalifikasjoner. Basert på vurderingene ble det så trukket en konklusjon, og den enkelte arbeider ble plassert inn på et «samlet dyktighetstrinn».

Det er ikke sikker disse kildene sier oss så mye om hver enkelt arbeider. Men de forteller i hvert fall noe om hvordan arbeiderne ble vurdert av sine nærmeste arbeidsledere. Og vi vet også at resultatene av disse arbeidsvurderingene dannet grunnlag både for å bestemme hva slags arbeidsoppgaver den enkelte arbeider skulle settes til og hvor høy lønn han skulle få.

Avslutning

Arkivet til Akers mekaniske verkstedklubb er et godt eksempel på hva som kan finnes i fagforeningsarkiver og arkiver etter store bedriftsklubber. Det inneholder mye informasjon om en rekke av de ansatte i virksomheten. Og det forteller om en interessant og mangslungen virksomhet som gikk langt utover det å arbeide for bedre lønn og arbeidsforhold for klubbens medlemmer! Tilsvarende er det også mulig å finne i en rekke andre fagforeningsarkiver både i Arbark og ved de andre arkivdepotinstitusjonene utover landet som også oppbevarer arkiver fra arbeiderbevegelsens organisasjoner. Riktignok kan variasjonene være store fra arkiv til arkiv, men i enkelte tilfeller er det både mulig å følge en persons yrkeskarriere og hans/hennes aktivitet i fagorganisasjonene. Dersom organisasjonen har ført saker på vegne av medlemmer (om lønn, ansettelse, oppsigelse, yrkesskade eller andre ting) så vil det ofte være godt dokumentert.

Kilder:

Arbark: ARK-2054 Akers mekaniske verkstedklubb

Rolf Hansen, Eugen Jensen og Bernt Åsen: Akers mek. verkstedklubb gjennom 50 år (1902 – 2. oktober – 1952), Oslo 1952