Litt om arkivet

Arkivet etter Oslo Bryggearbeiderforening inneholder stoff av stor viktighet, som medlemsprotokoller, møteprotokoller, medlemslister, aktivitetsdokumenter og vedtekter til forskjellige underforeninger; i tillegg til foreningsaviser, flere fotografier og faner. Arkivet gir slektsforskere muligheten til å finne informasjon om foreningen og personene som startet den og levde med og i den. Et spørsmål som kan stilles i denne sammenhengen er: Hva kan deres etterkommere finne i arkivet etter Oslo Bryggearbeiderforening, og hva forteller disse kildene om datidens bryggearbeidere? I denne artikkelen skal vi se nærmere på kilder fra perioden fra foreningens etablering til den andre verdenskrigens utbrudd.

Hvem var medlemmene?

Etter etableringen ble bryggearbeidernes forening populær, og medlemstallet økte. Det finnes flere medlemsprotokoller i arkivet og man kan følge utviklingen av medlemstallet fra år til år. Ved stiftelsen i 1882 hadde foreningen 70 medlemmer, i 1885 rundt 305, og i 1898 ca. 800 medlemmer. Som følge av streiker gikk antallet ned til 100 i 1899. Deretter gikk det oppover igjen til 1923, da medlemstallet var 886. Det forteller oss at det er mange i dag som har forfedre som var engasjert i foreningen. I den første fasen var det kun menn som var medlemmer av selve Bryggearbeiderforeningen. Men et viktig trekk ved denne foreningen var at kvinnene kom tidlig med, til og med i ledelsen. De var også dyktige i velferdsarbeidet og i å arrangere fester.

Begravelseskassen, sykekassen og sparekassen

Hovedformålet med oppstarten av Bryggearbeiderforeningen var i første rekke å hjelpe de svakeste medlemmene. Foreningen etablerte derfor raskt tre selvhjelpsinstitusjoner: Begravelseskasse, Sykekasse og Sparekasse. Arkivet inneholder møteprotokoller og medlemsprotokoller for disse hjelpekassene.  Møteprotokollene gir et innblikk i hvordan hjelpekassene fungerte, og gir opplysninger om deres medlemmer. Noen av medlemmene, for eksempel John Olsen, som var foreningens formann i tidsperioden 1890-1891, engasjerte seg i arbeidet med å spre foreningens virke. I en møteprotokoll med tittelen «Christiania bryggearbeideres forenings begravelseskasse» kan vi lese at begravelseskassens formål var å hjelpe de etterlatte med et pengebeløp. Hjelpen ble gitt også dersom et arbeiderbarn døde. Innbetalinger til Begravelseskassen var først frivillig blant medlemmene, men ble etter hvert obligatorisk. Utdelingen ble bestemt på demokratisk vis gjennom stemmegivning. Bryggearbeiderforeningen avviklet Begravelseskassen i 1923 og tok over en del av dens oppgaver.

Sykekassen var regulert av vedtekter. De omhandlet i detalj hvordan man innsamlet midlene og hvordan kontakten med leger og legestanden skulle foregå. Sykekassen søkte å finne forskjellige måter å samle inn midler, for eksempel gjennom å organisere basarer der overskuddsinntekt gikk til kassen. Sykekasseprotokollene er en interessant kilde. Vi kan se at medlemmer av sykekassen også jobbet preventivt gjennom å søke å sørge for en sunn livsstil hos medlemmene. Det er interessant å lese at medlemmene engasjerte seg under koleraepidemien som brøt ut i 1892 i Hamburg. Smittede medlemmer ble fraktet med skip fra Tyskland til Norge, og det ble samlet inn midler til behandling. Dette vitner om et ansvarsnivå og om gode organiseringsevner hos foreningens medlemmer. En alfabetisk liste over medlemmene finnes i arkivet.

Sparekassen, med 300 medlemmer, var også en del av Bryggearbeiderforeningen fram til 1899. Protokollene fra sparekassen gir oversikt over betalende medlemmer. Sparekassen hadde som formål å spare kontanter slik at medlemmene kunne kjøpe billigere varer i felleskap. De klarte blant annet å organisere og samle inn penger til å kjøpe kull, klær og julegaver til sine familier.

I arkivet etter Bryggearbeiderforeningen kan man finne informasjon om en rekke underliggende foreninger. Dette kan for eksempel være kvinneforeningen, barneforeningen, avholdsforeningen, idrettsforeningen, sangforeningen og biblioteket. Kvinner spiller en vesentlig rolle her. De arbeidet spesielt med avholdssaken, men også innen kultur og idrett. Dette viser hvor viktig kampen mot alkoholmisbruk var i arbeiderbevegelsen i denne perioden.

Kor og bibliotek

Arkivet inneholder også medlemslister for biblioteket, bokregistre og kontingentoversikt. Det ble opprettet bibliotek i 1885, og Tollef Henriksen ble valgt som første bibliotekar. Det faktum at dette er bevart og nøye registrert, vitner om den høye historiske bevisstheten hos datidens bryggearbeidere. Sangforeningen stiftet først et mannskor og deretter et kvinnekor. I bevarte protokoller etter Bryggearbeidernes Sangforening kan man finne informasjon om medlemmer, repertoaret og hvor korene øvde og spilte. Hva det gjelder koret, er det interessant å merke seg kampen medlemmene førte for kunstnerisk frihet og selvstendighet. Medlemmene av koret var ikke fornøyde hvis Bryggearbeiderforeningen blandet seg inn i repertoarspørsmål.

Avholdsforening

Kvinneforeningen, Barneforeningen og Ungdomsforeningen var knyttet til Oslo Bryggearbeideres Avholdsforening. I arkivet etter Avholdsforeningen finnes det medlemsprotokoller, møteprotokoller og styreprotokoller. Denne foreningen ble stiftet i 1889, etter initiativ fra Anathon Aall, en student som senere ble professor i både psykologi og filosofi. Ektefellene til alkoholavhengige arbeidere sluttet seg til Avholdsforeningen og tok etter hvert ledelsen. Kvinnene startet deretter barneforening, ungdomsforening og idrettsforening. Anna Pedersen utmerker seg her. Dette er viktige vitnemål om arbeiderkvinnens styrke, selvbevissthet og bevissthet på den tiden. Det vitner om deres utholdenhet i kampen for sunne familieforhold. I kampen mot mannens alkoholproblemer, brukte kvinnene flere metoder. I møteprotokollene kan vi lese hvordan kvinnene motiverte barn og ungdom til deltakelse i foreningen og jobbet med deres oppdragelse gjennom underholdning, lek og idrett. Motivet var å styrke mennenes vilje til å stå imot alkoholen, og således hjelpe seg selv, sin familie og samfunnet. I Barneforeningen drev barna med hobbyer, de lekte, sang og tegnet. Barna drev i tillegg med idrett og deltok på idrettsarrangementer.

Det er bevart diplom i arkivet fra den første sjakkturneringen for bryggearbeidere i 1935, og disse inneholder navn på deltagere. Bryggearbeidernes avholdsforening gav også ut avisen Mot-Bør, som hadde en kulturrubrikk der man publiserte dikt og artikler. Der kunne man også lese kritikk av enkelte av foreningens medlemmer. Vi kan også lese at en del av medlemmene i Avholdsforeningen var med i motstandsbevegelsen i løpet av andre verdenskrig, og at enkelte havnet i fangeleir.

Andre lignende foreninger

Det fantes mange bryggeriforeninger rundt om i landet. Bryggearbeiderforeningene i Drammen, Moss, Skien, Larvik og Bergen er bare noen eksempler på det. Disse lokale bryggearbeiderforeningene var medlem av Norsk Transportarbeiderforbund. Forbundet ble stiftet i 1896 av bryggearbeidere i Drammen og Kristiania under navnet De norske bryggearbeideres landsorganisasjon. Dette arkivet strekker seg fra 1896 til 2018 og ligger hos Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. I arkivet etter Norsk Transportarbeiderforbund kan vi blant annet finne detaljerte medlemsprotokoller, medlemstall for foreningene, korrespondanse, årsberetninger, jubileumsbøker og bilder. En vil finne nyttig informasjon om medlemmer av Oslo Bryggearbeiderforeningen, og om deres engasjementet i forbundet. Arkivet inneholder også skaderapporter. Her står det navnet og yrke på de ulike medlemmene, skadebeskrivelsen, samt dato, tid, sted, hendelsesforløp, hvor skaden hadde oppstått osv.  Arkivmateriale fra flere bryggearbeiderforeninger finnes det hos Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek i Oslo, men det kan også finnes materiale i andre arkiver i Norge. Bruk gjerne arkivportalen.no når du skal finne ut hva som ligger hvor.

Avslutning

Ved å studere kildene, kan man konkludere med at Oslo Bryggearbeiderforening var bevisst og engasjert i sin virksomhet for medlemmene. Og at materialet er utrolig rikholdig for etterkommere av bryggeriarbeidere som vil grave i røttene sine.

Kilder:

• Amundsen A. Oslo Bryggearbeideres Forening gjennom 75 år (1882 – 1957) Oslo, 1957
• Arbark: ARK-2128 Oslo bryggearbeiderforening