– Per nå har vi digitalisert 80–90 prosent av alle avisene som har vært gitt ut i Norge. Det betyr at det gjenstår cirka 4 000 000–10 000 000 sider å digitalisere. Når det er såpass upresist, er det fordi vi ikke har noen detaljert oversikt over størrelsen på alle avisene som har vært gitt ut, så vi må estimere, sier Svein Arne Solbakk, avdelingsdirektør for Kulturarvdigitalisering ved Nasjonalbiblioteket. Det er også slik at mye av det som gjenstår er de vanskeligste avisene, som det krever mest ressurser å digitalisere.

Chris Nyborg, historiker på Norsk lokalhistorisk institutt ved Nasjonalbiblioteket, forklarer at det finnes aviseksemplarer som det har vært rifter i, og derfor må legges i kø for manuell skanning.

– Men det kan også ha vært at det ikke kom noen avis på den dagen i sin tid. Det var mer som kunne gå galt i gamle dager, for eksempel streik på trykkeriet. Da skal dette ofte stå nevnt i avisen dagen etter. Husk også at aviser skiftet navn, ble kjøpt opp eller ble lagt ned. Men hvis du ser at det er noe som mangler, kan du henvende deg til oss, så skal vi se på det. Er det for eksempel vist feil dato på en avis i nettbiblioteket, kan du melde om dette ved å klikke på «Gi oss tilbakemelding» i menyen øverst til høyre i nettbiblioteket. Da retter vi opp i det, sier Nyborg.

Solbakk forteller at det vil ta en del år før man er totalt ferdige med avisdigitaliseringen. Det som gjenstår fordeler seg ganske jevnt over årene fra 1830– 2007, men det meste fra før 1830 er digitalisert.

– Vi kan fokusere innsatsen på de eldre avisene, ettersom praktisk talt alle aviser som utgis i dag, avleveres digitalt til Nasjonalbiblioteket. Ellers inngår Nasjonalbiblioteket flere og flere avtaler med aviser, slik at disse avisene gjøres tilgjengelig i bibliotek etter en uke, og for alle, hvor som helst, etter ett år, avslutter han.

Toppbilde: Eiere: Nasjonalbiblioteket og Norsk Folkemuseum