En farlig mann?

Da jeg søkte etter tippoldemors halvbror, Severin Martin Sivertsen/Syvertsen, i Digitalarkivet første gang dukket han opp med opphold i tukthus og fengsel i ulike deler av landet i perioden 1865 til 1881. Straffene vakte umiddelbart min nysgjerrighet. Var han en farlig mann? Hvor mange dommer fikk han egentlig og hva ble han straffet for? For å forstå Severins liv ble både Statsarkivet i Trondheim og Bergen kontaktet. I Trondheim fantes kun informasjon knyttet til to dommer han fikk i byen. I Bergen stilte det seg annerledes: Severin fikk sin siste dom i Høyesterett og sonet denne straffen i Bergen. Som underlag til denne domsavsigelsen ble alle dokumenter som omhandlet Severins kriminelle karriere samlet sammen som saksunderlag. Hele «mappen» til Severin er arkivert ved Statsarkivet i Bergen. Denne teller rundt 150 sider og inneholder samtlige domsavsigelser og forhørsprotokoller for alle forbrytelsene han gjorde. Og det var mange! Dette materialet, sammen med relevante kilder fra Digitalarkivet og diverse avisutklipp fra Nasjonalbiblioteket, tegner et levende bilde av livshistorien til Severin.

Barndom i Bergen

Severin Martin Sivertsen ble født 7. januar 1845 i Bergen som uekte sønn av pike Anne Margrethe Johnsdatter (1825 – 1899). Guttens far, som i kirkebøkene opplyses å være matros Sivert Pedersen Hjelmeland, dør eller fordufter trolig like etter fødselen. Det oppnevnes da verge for Severin.

Mor Anne Margrethe gifter seg med bakersvenn Knut Christian Bergesen (1821 – 1901) i 1848. Knut var enkemann og alle fire barn fra tidligere forhold og ekteskap døde som spedbarn. Ekteparet Knut og Anne Margrethe får totalt elleve barn. Severin var tolvte og eldste barn (stesønn) i en stor husholdning som det er grunn til å tro levde i kummerlige kår. Familien flyttet stadig rundt på Nordnes-halvøyen i Bergen. Kun seks av barneflokken kom ut av tenårene i live.

Det første tyveriet

I august 1859 ble Severin, 14 år gammel, innbrakt til politiavhør mistenkt for tyveri av to bukser, en vest og en lue fra kjøpmann Pihl i Strandgaten og en klokke fra Knut Johannesen i Laksevåg. Severin tigget mat, og i et ubevoktet øyeblikk mens maten ble ordnet stjal han klokken. Severin innrømmer tyveriene i politiavhøret. Han påstår videre at faren hans er avdøde matros Petter Gregoriussen, ikke Sivert slik det står i kirkebøkene. Siden han er ukonfirmert, og under kriminell lavalder, mener Bergen Politirett at 24 slag ris er en passende straff. Severin domfelles under navnet Severin Martin Pedersen etter navnet på den påståtte faren. Avstraffelsen gjennomføres i Rådhusarresten 5. oktober 1859.

Severin konfirmerte seg 15. april 1860 i Korskirken. Som tredje sist på kandidatlisten fikk han følgende skussmål fra presten: «Fliden upåklagelig, men evnene meget små (…) (forberedt 1 år)».  

Tyven, tyven skal du hete

I august 1860 ble Severin innbrakt til nytt politiavhør i Bergen. 15 år gamle Severin var nå mistenkt for tyveri av et par kalosjer og en fløyelsvest som tilhørte repslager Balchen. Severin innrømmer tyveriet og forklarer at han oppsøkte Balchen for å be om å få gå i lære hos han. Mens han ventet i gangen oppdaget han en fløyelsvest og et par kalosjer som han stjal. Tilbake i husværet hos baker Bendixen, hvor han bodde og jobbet, oppbevarte han sakene. Bendixen fant imidlertid tyvgodset og gikk til politiet. Balchen selv kjente igjen fløyelsvesten, men kalosjene var han usikker på siden disse ble brukt av hans kone. Uansett, Bergen Politirett dømmer Severin til 40 dagers fengsel på «sedvanlig fangekost».

Etter endt soning i Bergen reiser Severin til sjøs og kommer seg etter hvert nordover til Trondheim. Her begår han nye tyveri som han blir arrestert og dømt for av Stiftsoverretten. I 1862 soner han 8 måneder i tukthuset i Trondheim. Han løslates 11. juni 1863, men blir arrestert igjen allerede dagen etterpå anklaget for tyveri av dyrehuder som han hadde tilbudt en garver til langt under markedsverdi. Severin er fremdeles bare 18 år, men siden dette er den fjerde arrestasjonen hans (tredje over kriminell lavalder) begynner lovens lange arm for alvor å stramme straffeskruen. Severin, som nå konsekvent bruker etternavnet Sivertsen, dømmes til 3,5 år i samme tukthus som han nettopp har blitt løslatt fra.

Kristiania kaller

Etter løslatelsen fra tukthuset i Trondheim beveger Severin seg til hovedstaden. En dag i mai 1867 spaserer han langs kaien og ser på skutene. Han er sulten, og benytter et triks fra barndommen. Han går om bord på Carl Johan og ber mannskapet om litt mat. Mens dette organiseres og mannskapet er uoppmerksomme, stjeler han en bukse og et silketørkle tilhørende jungmann Kystad. Han blir imidlertid fersket og arrestert. Severin tilstår at han stjal klærne for videresalg og dømmes til åtte måneders fengsel i Botsfengslet i Kristiania. Under soningen beskrives han på følgende måte: «En rødmosset, blid, charakterløs Bergenser. Artig i sitt Væsen, pyntelig i tale, men for Resten slap og rimeligvis temmelig haabløs!» Severin slipper ut av Botsfengslet i november 1867. Politiet gir han skipspenger til Bergen, men anser det som tvilsomt at han reiser hjem. Og ganske riktig, Severin oppholder seg i en stund til i hovedstaden. Den 9. desember 1867 blir han sågar innbrakt i fyllearresten etter drukkenskap i en dansesal i byen.

Retur til Trondheim

Etter episoden i dansesalen mønstrer Severin i mars 1868 om bord på Da Capo fra Stavanger til Newcastle. Men i desember samme år er han tilbake i Trondheim. Nok en gang ble han fristet til å stjele dameklær. Fluktruten med tyvgodset går til Namsos med dampskipet Tordenskjold. Severin tiltrekker seg imidlertid uønsket oppmerksomhet, og blir innbrakt til avhør i Namsos. Her tilstår han tyveri av «en vel forsynet Frues samtlige Silkekjoler og Kåper». For tyveriet, som omtales i Romsdals Budstikke (17.12.1868), dømmes 23 år gamle Severin av byfogden i Namsos til 3,5 år med straffarbeid. Severin skal sone ved tukthuset i Trondheim. Dette er omgivelser han kjenner godt, siden han har sonet her to ganger tidligere. For fangetransporten tilbake til Trondheim utstedes det et transportpass med følgende signalement av Severin: Høyde 65 ½ tommer (166 cm), blå øyne, rødbrunt hår og rundt ansikt. Ved ankomst Trondheim melder fangetransporten sin ankomst hos politimesteren. Soningen av den syvende dommen kan begynne.

Rømlingen Severin

Året er 1872, og Severin har sluppet ut av tukthuset i Trondheim. Han returnerer til Bergen hvor han ganske raskt arresteres for å ha stjålet klær fra tre ulike personer. Byfogden i Bergen dømmer Severin til 5 års straffarbeid i Slaveriet på Bergenhus festning. Dette blir et spektakulært opphold på flere måter. Det hele starter den dagen Severin rømmer.

Mandag 13. oktober 1873 avslutter Severin dagens snekkerarbeid i Slaveriet. Han går ned til gårdsplassen, og oppdager at gevaldigerne (fangevokterne) er opptatt annetsteds. Nå har han sjansen. Severin lager et provisorisk stillas av bordplank han finner. Han tar seg over «Plankeværket» og finner kullbingen. Fangedrakten svertes med kullstøv for å hindre uønsket oppmerksomhet. Severin og medfange Alvheim har nylig diskutert muligheten om å rømme sammen. Alvheim vet om en skøyte de kan bruke som fluktbåt. Kompanjongen er imidlertid syk for øyeblikket, så Severin må rømme på egenhånd.

Siden Severin ikke vet hvor Alvheims fluktskøyte er beveger han seg mot Sverresborg og videre til Nye Sandviksvei. Dette området kjenner han godt. Etter å ha skjult seg i en reperbane i Sandviken hvor han tidligere har vært læregutt, går han om natten til et hus hvor foreldrene har bodd tidligere. Her rapper han klær som henger ute til tørk som han straks tar på seg over fangedrakten. Severin må ut av byen og holde en lav profil i det håp at Alvheim også klarer å rømme innen kort tid. Han legger i vei ut byporten og stopper ikke før han har gått ½ mil i retning Os. I en låve langs den gamle postveien finner han ly for natten.

Etterlyst!

Å rømme fra Bergenhus festning vekker harme i kommandantskapet. Ikke uventet etterlyses Severin i Bergens Adressecontoirs Efterretninger (15.10.1873) med signalement og lovnad om dusør (5 spd) om han fanges. Severin skjønner at han er eller vil bli etterlyst, for hele den påfølgende dagen holder han seg innendørs i skjulestedet sitt. Først på kvelden sniker han seg ut. Han har ikke spist mat på over et døgn. Han tar seg frem til en avsidesliggende gård på Valle i Birkeland, og utgir seg for å være en reisende på vei til Voss for å besøke en slektning. Han får her mat og ly for natten. Neste dag innrømmer Severin at han ikke kan betale for seg, og ber bonden, Nils Monsen, om å få betale med arbeidskraft. Severin blir på gården fire dager til. Det er nå blitt 18. oktober. I frykt for å bli avslørt drar Severin tilbake til Bergen hvor han håper å treffe en bror eller støte på Alvheim. Han søker ly for natten under taket på reperbanen han var innom den dagen han rømte. Neste dag er en søndag, og Severin holder seg oppunder taket frem til kvelden.

På dette tidspunktet vet Severin at han er etterlyst. Siden han ikke har møtt Alvheim eller broren vurderer han igjen byen som utrygg. På vei fra Sandviken til byen oppsøker han et hus sør for Mulelven for å be om mat. Han ser en del klær bak en åpen dør og «klarer ikke å motstå fristelsen». Han stjeler han en sjøtrøye, en bukse og en fin sort trøye og går videre. Ved Latinerskolen støter han på fire ungdommer. En av guttene gjenkjenner Severin og tilkaller noen vakter. Severin pågripes den sjette dagen på rømmen og føres til politikammeret.

Krigsrett, Høyesterett og Kongen befaler

I avhøret etter pågripelsen forteller Severin detaljert om dagene på rømmen og innrømmer tyveriene han gjorde. Flere deponenter (vitner), hovedsakelig personer som Severin stjal klær fra, blir også avhørt. Siden han har rømt fra Slaveriet i Bergen, under militær jurisdiksjon, føres saken mot han i garnisonskrigsretten på Bergenhus Festning med kommandantskapet som dommere. Forhørene er basis i bevisføringen, og Severin dømmes til seks års straffarbeid. Avslutningsvis i dommen står følgende: Auditeuren gjorde Krigsrettens medlemmer oppmerksomme på at nærværende Sag behører blandt dem, hvori Dommes Udfald bliver inntil videre at holde hemmelig. Krigsretten er nemlig ikke formelt rettskraftig! Dette følger av 1. juli 1816: Lov angaaende militære Sagers Indstævning og Paakjendelse for Høiesteret. Krigsrettens dom ankes automatisk til Høyesterett som en kontrollmekanisme for å justere militær rettspraksis i ønsket retning. Høyesterett behandler saken i all enkelthet. Aktor og forsvarer kommer med sine innstillinger basert på tidligere avhør foretatt av Bergenhus Kommandantskap. Høyesterett opprettholder dommen fra krigsretten og aktor blir gitt et salær på ti speciedaler.

Rømningsdommen på seks år legges på den opprinnelige dommen på fem år. Nå har Severin ti års straffarbeid igjen på Slaveriet før han er en fri mann. Årene går. Det blir ikke flere fluktforsøk. Så, en dag i november 1880, kommer det brev fra Justis- og Politidepartementet i Kristiania. Hans Kongelige Høyhet har nådigst behaget å ettergi to år av Severins straffetid. Ved kongelig resolusjon løslates dermed Severin med «arr på venstre håndbak og en mørk plett på ryggen», i august 1881, to år før tiden.

Mitt fangenskaps liv er forbi

Fikk Severin en lærepenge etter at Kongen grep inn i livet hans? Ikke godt å si, men han ble tilsynelatende ikke dømt eller straffet igjen etter at han slapp fri i 1881, kun 36 år gammel, men med en veterans rulleblad. Hva han faktisk gjorde som fri mann er uklart. Kanskje tok han opp igjen sin gamle yrkesvei som matros. Neste gang vi med sikkerhet treffer på Severin igjen er ved borgerlig ekteskap med Nikoline Petrine Stene i 1887. Sønnen Severin Martin d.y. blir født ni måneder senere. Severin drar deretter til sjøs på ruten Shields-Bergen høsten 1888. I desember 1888 tar han hyre på barken Monde eller Maudes (kildene er uklare her) til Buenos Aires. Turen blir skjebnesvanger. Skipet forliser og hele mannskapet antas omkommet.

Hjemme i Bergen sitter Nikoline og sønnen og venter på familiens forsørger. Høsten kommer uten at de hører noe fra Severin. Nikolines helse er dårlig. Hun og sønnen får understøttelse av fattigkassen siden «manden sannsynligvis er bortkommen». Flere år går uten livstegn fra Severin. Til slutt, den 22. september 1892, blir han formelt erklært omkommet i Bergen Byrett. Tre uker etterpå gifter enke Nikoline seg med Severins halvbror Nikolai August Bergesen. De bor allerede sammen, og har kalt hverandre mann og kone en stund før Severin ble erklært død, ifølge folketellingen fra 1891.

Balladens slutt

Severin var ingen farlig mann. Han var en fattig og ressurssvak klestyv som ble domfelt ni ganger. Fra konfirmasjonen i 1860 til hans død i 1889, en periode på 29 år, sonet Severin 17 år i diverse fengsel og tukthus. Han satt i fangenskap 58 prosent av sitt voksne liv for simple tyveri.

Det er noe påfallende mildt og overbærende ved Severins fremtoning i politiavhørene. Han er vennlig og samarbeidsvillig. Tyveriene fremstår ofte som impulshandlinger som ikke er planlagt på noen måte. Han ender opp med å stjele selv om intensjonene i noen tilfeller er gode. Han oppsøkte repslager Balchen for å gå i lære, men endte opp med å stjele fra han. Rømningsepisoden fremstår også som lite gjennomtenkt. Samtidig var Severin fattig og sosialt stigmatisert som følge av oppholdene på tukthusene. Han stjal for å overleve. Og det er all grunn til å tro at Severin stjal mye som han aldri ble straffet for.

Kilder:

• Digitalarkivet
• Severins kriminelle «mappe»: SAB, Tukthuset Domsakter, Menn – Lpnr. 1616 – 1631, Severin Martin Sivertsen
• RA, Botsfengslet, D/Db/Dbb/L0010: 917c - 235d, 1865-1867, s. 280, løpenr. 221
• Trondheim tukthus SAT/A-4619/05/65/L0019, Fangeprotokoll 1863, løpenr. 112
• Trondheim tukthus SAT/A-4619/05/71/L0001, Fangejournal, 1863 - 1869, løpenr. 152 og 214
• SAB, Innrulleringssjefen i Bergen, F/Fc/L0008: Sjøfartshovedrulle, nr. 4805 - 5390, 1882-1889, s. 46, patent 4895
• SAST, Stavanger sjømannskontor, Sjøfartshovedrulle, patentnr. 721-1450 (del 2), 1863, s. 69, patent 850
• Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger 29.08.1863 
• Romsdals Budstikke 17.12.1868
• Bergens Adressecontoirs Efterretninger 15.10.1873 
• Norsk Kundgjørelsestidende 26.02.1892
• Love, Anordninger, Kundgjørelser, aabne Breve, Resolutioner m.m., der vedkomme Kongeriget Norges Lovgivning og offentlige Bestyrelse, i tidsfølgende Orden og udtogsvis samlede og udgivne af Peter Vogt, Expeditions-Secretair. Første Bind : indeholdende Aarene 1814, 1815 og 1816, med hosføiet Register
• Bratland, Åsane – I Fortid og Nåtid – IV, Bodoni Forlag
• Bokhyllen på Digitalarkivet, Bergen fattigvesen, fattigmanntal 2. avd. 1886-1891, løpenr. 991, s. 333
• Bokhyllen på Digitalarkivet, Bergen fattigvesen, fattigmanntal 2. avd. 1891-1895, løpenr. 553, s. 187