Sedelighetssaker på Helgeland på 17 og 18-hundretallet

Kirsti Holand og Gerd Karin Lysholm tok for seg definisjoner på forskjellige typer sedelighetsforbrytelser ifølge lovverket på den tiden, om lover og straffepraksis og om holdningen til det som den gangen ble sett på som seksualforbrytelser. Vi fikk også noen eksempler hentet fra kirkebøker og rettsprotokoller. Eksemplene var hentet fra Herøy, der Gerd Karin har sine aner, og fra Vega, der Kirstis tipptippoldemors forbrytelse var hovedpersonen i foredraget.

Gerd Karin Lysholm gav oss innføring i definisjoner og betegnelser, som hor, dobbelthor og leiermål. Hun viste fine oversikter for lovverket og straff.

Foredraget ble krydret med fire eksempler på dommer fra 1700-tallet. En av dem var Marit Johansdatter fra Prestøy, som i 1713 fødte i dølgsmål og ble dømt til døden for å ha dreps barnet. Sju år senere ble hun benådet.

Kirsti Holand tok for seg sin egen tipptippoldemor, Johanna Johnsdatter, som døde i fengsel. Hun var i 1815 dømt for å ha tatt livet av et barn født i dølgsmål. Det var den gifte sønnen Johannes som hadde gjort tjenestejenta Pauline gravid, og Pauline fødte barnet i dølgsmål med Johanna til stede.

Vi fikk en grundig gjennomgang av saken gjennom rettssystemet, med vitneavhør og dommer. Det meste var hentet fra Finn Karlsens kompendium, Forbrytelse og Straff – Fødsel i dølgsmål på Vega 1815. Både Johanna, Pauline og Johannes ble dømt til døden, og dette var en meget sterk historie.

Publikum

På grunn av innstramming av koronareglene var det bare 22 publikummere tilstede i Litteratursalen, mens 33 var innom streamingen (derav 27 som fulgte hele seansen).

Opptak av foredragene

Opptaket kan du se her: Sedelighetssaker på Helgeland