Mine besteforeldre, Johannes Antonius Paulsen og Marte Lømo traff jeg aldri. På min mormors side har jeg en slektsbok, Øvergårdslektens Gaardergren. Gjennom den kunne jeg følge slekten langt bakover. På min morfars side visste jeg derimot ingenting.
Takket være god hjelp av dyktige slektsforskere fant vi frem til at hans familie opprinnelig kom fra Askim, men flyttet inn til Christiania. Via adressebøker har jeg funnet og besøkt alle de stedene han og familien bodde. Første stedet jeg fant var i Egebergveien, deretter bodde de bl.a. i Hurdalsgaten, Schulz gate og Odins gate. Det ga meg en god anledning til å bli kjent mange steder i Oslo, steder hvor mine forfedre levde sine liv.
Aktiv i avholdsbevegelsen
Men utover dette visste jeg ikke så mye om hans liv og virke, bortsett fra at han var byselger. Dette var omtrent det samme som handelsreisende. Og på slutten av 1920-årene skaffet han attpåtil en bil. Min mor fortalte ikke mye om sine foreldre, men jeg fikk et veldig godt inntrykk av dem. Som barn er man aldri flink nok til å spørre. Jeg har noen dagbøker som mor skrev som forteller om mye liv.
Selv om jeg ikke visste så mye mer enn det, kjente jeg til at han hadde vært engasjert i avholdsbevegelsen. Mor hadde tatt vare på en stor protokoll (større enn A3) som jeg etter hvert begynte å studere. Det viste seg at det var en protokoll fra Oslo Totalafholdsforenings organ for skjemt og alvor. Det viste seg at morfar var redaksjonssekretær i dette humoristiske organet.
Det Norske Totalavholdsselskap var den eldste avholdsorganisasjonen i Norden, og engasjerte svært mange medlemmer. I tillegg til at de jobbet for en edru livsstil, var de også opptatt av menneskeverd og fred.
I 2004 var jeg i kontakt med et medlem i Det Norske Totalavholdsselskap om protokollen «Organet» som det står på første side. Han kunne opplyse at hovedarkivet med gamle protokoller og medlemslister gikk med i en brann i Venstres Hus under krigen. Men jeg hadde heldigvis min egen protokoll, som et minne fra morfars engasjement.
Protokollen gir innsikt i levd liv
Denne gir et lite bilde av tiden rundt århundreskiftet – og kanskje et innblikk i morfars humor også? Jeg vil under dele noen eksempler på hva jeg har funnet i denne protokollen.
Protokollen er på 21 sider og den inneholder mye skjemt og litt alvor. Første referat var onsdag 2. mars 1898 og begynner med et ganske spesielt dikt.
«En mand stod i forhørsretten, tok opp sin skraatobak og gav sig til at karve på skranken. Nei, siger Assessoren, dette er for grovt! Ja svarede manden, jeg synes det samme, men jeg gnider en lidt!» Undertegnet Karlan.
Det er også en novelle der som forteller om barnepiken Annas kjærlighetseventyr: Anna Madsen fra Toten som har vært «barnepige hos Fuldmæktig Jeppesen paa Drammensveien» og ble rammet av «Gud Amors pil», Gustav. Han var gardist! De tok med seg barnet og gikk tur på Akershus festning. Barnet rømmer og holder på å drukne. De får reddet barnet, men da hun kom hjem, får hun avskjed som barnepike! Men heldigvis ender det med at hun gifter seg med sin Gustav.
Fest og moro
De var også ivrige på festlige lag i foreningen. Bak i protokollen fant jeg for eksempel en invitasjon til Oslo Totalafholdsforening. De hadde fest førstkommende søndag med taler, sang og opplesninger. Festen ble dessuten avertert i Morgenposten 22. oktober 1898. Den fant sted i Arups gate 3 i Oslo. Hvordan festen ble vites ikke, kanskje det står noe om det i en annen protokoll?
Informasjon å finne selv på ukjente steder
Protokollen viser at det er mulig å finne informasjon om forfedre på de mest uventede steder. Om du ikke er så heldig å ha en protokoll, finnes det mange referater fra frivillige organisasjoner i avisene på Nasjonalbiblioteket. Der finner du også mange bøker om foreningsliv der folk er nevnt.
Det ligger i tillegg mange foreningsarkiver i de fysiske arkivene rundt omkring i landet. Bare fantasien setter grenser.