Oppgjørsavdelingen

Under andre verdenskrig ble tusenvis av norske boliger rekvirert av tyske okkupasjonsmyndigheter. Noen ganger ble hele boligen tatt i bruk, andre ganger fikk familier tyske leieboere. Disse hendelsene har satt seg fast i det kollektive minnet til mange familier, men hvor kan vi finne ut mer om det som skjedde disse årene? Det er flere arkiver du kan bruke for å finne ut mer. Det kanskje beste arkivet for slike opplysninger er arkivet etter Oppgjørsavdelingen som vi vil ha hovedfokus på i denne artikkelen. Oppgjørsavdelingen, som lå under Justisdepartementet etter krigen, hadde ansvaret for det økonomiske oppgjøret i disse sakene. Etter krigen behandlet de blant annet saker fra folk som måtte rehablitere boligen sin etter den hadde blitt rekvirert.

Arkivet etter Oppgjørsavdelingen

Arkivmaterialet etter Oppgjørsavdelingen finner du i Riksarkivet. Der er det er registrert som RA/S-1056 Justisdepartementet, Oppgjørsavdelingen. Det er snakk om seriene Ia til Ih. Arkivet er ikke digitalisert og dermed ikke tilgjengelig på nett. Arkivet er på rundt 150 hyllemeter og det er inndelt etter kommuner. Her finnes saker fra hele landet. Hver sak/person har sin mappe, men disse er dessverre ikke sortert alfabetisk. Du kan derfor risikere å måtte bla gjennom noen arkivbokser før du kommer til saken du er på jakt etter. Om du vil finne ut om det finnes noen saker fra kommunen du er på jakt etter, kan du ta en kikk på Arkivportalen.

Hvilken informasjon finnes?

Men hvilken informasjon finnes egentlig i dette arkivet? Svaret er veldig mye forskjellig. Det varierer fra sak til sak hvor mange dokumenter mappen inneholder. En mappe som omhandler rekvireringen av en fabrikk, inneholder for eksempel nesten 100 dokumenter som forteller hele fabrikkens okkupasjonshistorie. En annen er helt tom, foruten et dokument som forteller at eieren av en rekvirert bolig gikk bort i løpet av etterkrigstiden. Men helt generelt kan vi si at det i mange tilfeller finnes korrespondanse med eiendomseier, kopi av rekvireringsbrevet de fikk fra okkupasjonsmyndighetene under krigen og gjerne en takstrapport om det var skade på boligen eller var behov for vedlikehold som følge av rekvireringen. Vedlagt kan du også finne Oppgjørsavdelingens vedtak i saken.

Fikk rekvirert boligen flere ganger

Arkivmaterialet forteller mange historier om hvordan livet var for dem som bodde tett på tyskerne disse årene. Et eksempel er Fru K i Oslo. I hennes mappe kan vi lese følgende:

«Fru K opplyser i brev av 19/12 1944 at det aldri var mindre enn 5-6 tyskere tilstede, og etter at tyskerne tok i bruk 1 kontorværelse ble det rent forferdelig da hun selv var alene og hadde mer enn nok å gjøre med vask etter tyskerne».

Hos Fru K ble tre fullt møblerte rom og en stor glassveranda rekvirert fra 1. januar 1942. Rundt et halvt år etter, den 15. juli, ble alt frigitt. Men dagen etter ble boligen på nytt rekvirert. Denne gangen var det snakk om to møblerte rom og en glassveranda. Senere ble ytterligere et rom til tatt i bruk, dette ble benyttet som kontor. I mappen til Fru K blir det opplyst at tyskerne selv fastsatte leien. For den første rekvireringen ble satsen satt til 380 kroner i måneden, og for den andre var den satt til 330 kroner per måned i sommerhalvåret. I vinterhalvåret fikk Fru K 362 kroner per måned. Tyskerne skulle ha strøm og vask inkludert i leien, samt tilgang til kjøkken og telefon.

Uenig i oppgjøret

I en annen mappe finner vi historien om en mann vi kan kalle Herr Z fra Bardu. Han sendte et brev til Oppgjørsavdelingen 23. august 1949 hvor han klager på at han ikke fikk innvilget ytterligere erstatning for at boligen hans ble rekvirert under krigen. I brevet forteller han at fire soverom, kjøkken, entre og pakkrom først ble rekvirert av Bardu kommune for å huse evakuerte fra Finnmark. Når dette skjedde står ikke, men han forteller at kommunen fastsatte leien og at han fikk utbetalt denne. Han skriver også at han beholdt den store stuen sin på 5x5 meter frem til juli 1943. Da kom tyskerne og «tvang sig ind i den og tok uten videre hvad de vilde av mitt indbo. Resten fjernet de til en liten byggning efterat å ha brutt sig ind der. De var der til kapitulasjonen og reiste uten å betale nogen leie hverken for stuen eller indboet». Han skriver videre at en del innbo forsvant og at han har kontaktet forsikringsselskapet «Norge» om dette. Han har også fått foretatt en skadetakst på eiendommen. Denne ble satt til 600 kr., «men dem har jeg heller ikke seet noget til endda», skriver han.

Han har tydeligvis mottatt et brev Oppgjørsavdelingen ved en tidligere anledning og har følgende kommentar til dette:

«Da det av deres brev fremgår at leie av stuen og indboet skal være utbetalt, vil jeg være Dem meget forbundet for å få vite når dem er utbetalt og til hvem, da jeg ikke kan finde at jeg har mottat noget for skade og tap som følge av krigen og okkupasjonen».

Personlig drama

I noen mapper finner vi personlige dramaer som omhandler mer enn rekvirering av eiendommer og ubetalt erstatning. Historien til Herr K er et eksempel på dette. I et brev som ligger i mappen skriver Herr K at han forlot villa, kone, barn og et ordnet liv i Oslo da krigen startet, for å verve seg til tjeneste i utlandet. Her hadde han flere ulike roller. I mai 1945 kom han tilbake til Norge og oppdaget

«at jeg har mistet mitt hus, min kone har lat sig skille, hele mitt innbo og alle mine personlige eiendeler er borte (jeg har ennu ingen erstatning fått for dette), mitt firma er nærmest konkurs og har en gjeld på 40 000 kroner».

Han forteller videre at han i skuffelse og desillusjon over sin egen situasjon fort forlater Norge igjen og prøver å skaffe seg en karriere i utlandet. Forsøket mislykkes og han skriver at

«kapitalen har gått tapt og det eneste jeg har ervervet mig etter års slit i usundt tropisk klima er at jeg nu har ervervet mig en gjeld på over 200 000 kr.».

I mappen finner vi ligningstall, men også brev fra ekskonas nye mann der vi leser deres side av dette personlige dramaet. Historiene om Fru K, Herr Z og Herr K er bare tre historier av de mange vi finner i dette arkivet.

Finnes det informasjon i andre arkiver?

Vi har vært i kontakt med ulike kommunale arkiver og det er varierende hva de har av materiale som omhandler boligrekvirering. Det er derfor lurt å begynne med arkivet etter Oppgjørsavdelingen. Så kan du senere ta kontakt med arkivet som oppbevarer informasjon fra området du forsker på og høre om de også har dokumenter som er interessante for din sak.