Øya Grip ligger ute i havet nordvest for Kristiansund og det skal ha vært fast bosetting der siden 1100-tallet. I fiskesesongen ble ble befolkningen mangedoblet.

Store og viktige kilder for å sy sammen opplysninger om familiene på Grip var manntallene, folketellingene og kirkebøkene. Senere ga skifteprotokollene interessante tilleggsopplysninger.
Helt fra manntallet, eller rettere sagt skattematrikkelen av 1647 kan man følge slekters gang fram til våre dager.

Kirkebøkene for Grip

Før 1832 tilhørte Grip Kvernes prestegjeld og man har tre kronologisk førte kirkebøker fra 1733 til 1832.
I 1832 ble Kristiansund prestegjeld dannet, med Grip, Kristiansund og Frei sogner – utskilt fra Kvernes. En finner derfor de kirkelige forretninger for Grip innført i en felles ministerialbok for de tre sognene fra september 1832. Den første boka gikk frem til 28. mai 1842. Ny bok ble påbegynt, og ført felles for alle tre sognene på samme måte som den første. Fra 1880 fikk de tre kirkesognene hver sin bok. For Grip ble den første ført til 1919, den neste til 1950.

Mellom 28. april og 1. mai 1940 skjedde den store tragedien: Kristiansund ble bombet i brann av tyske bombefly, seks mennesker ble drept. Forferdelig mye av Kristiansunds historie gikk tapt sammen med husene som brant, men kirkebøkene ble på mirakuløst vis reddet.
Etter at ting roet seg, ble det bygget en mengde brakker, midlertidige bygninger som nødboliger, butikker og kontorer av ymse slag. Brakkene ble revet etter hvert som gjenoppbyggingen kom i gang, men mange var i bruk til langt ut på 1950-tallet.

Brente kirkebøker

Den 10. mai 1950 oppsto det brann i Sivilforsvarets brakke (i Tollåsenga). Brannen spredde seg snart til nabobrakka som ble brukt av kommunen, og en ny tragedie var et faktum: Alle kirkebøkene etter 1842 brant, samt fødselsregistre og mye annen dokumentasjon. Ikke alle kirkebøkene brant helt opp, men ble sterkt brannskadet. Noe er lesbart, men mye er borte. Fragmentene ble etter hvert mikrofilmet og er tilgjengelig på Digitalarkivet.

Dette gir utfordringer for slektsforskning i Kristiansund, Frei og Grip.
Da jeg skulle skrive boka om folket på Grip ga det selvsagt også meg store utfordringer. Jeg måtte finne andre kilder som kunne «fortelle». På Statsarkivet i Trondheim fant jeg folketellingen fra 1835, som var ført som personlister for Grip. Jeg skrev også av folketellingene for 1875 og 1891, den siste fra personsedler i Riksarkivet. For bysognet er folketellingen i 1885 publisert og en viktig kilde.

Som en erstatning for en liten del av tidsrommet med brente kirkebøker ble lister som presten hadde ført over fødsler, giftermål og dødsfall som rapport til Statistisk Sentralbyrå, kopiert og brukt som attestgrunnlag for Kristiansund prestegjeld for årene 1866─1872. Listene er også mikrofilmet og skannet, og ligger på Digitalarkivet. Det samme gjelder for Kristiansund sogn fra 1903 til 1920. Allikevel er det 108 år, 1842–1950, med brann- og vannskadede kirkebøker i dette prestegjeldet.

Eksempel:
I folketellinga for 1865 fant jeg ei fosterdatter hos fisker Kristian Markussen på Grip, kalt Kjersten Maartensdtr. Hun var 11 år da, og altså født ca. 1855. Etter noe leting på mikrofilm ved biblioteket i Kristiansund fant jeg en oppføring som sannsynligvis var Kjerstens dåp.

Foreldre: Morten Marcussen og kone Berit Olsdatter av Grip. Dette er ei side fra 1855, tidlig på året. Fra før hadde jeg at Morten var gift med ei Kristin Augustinusdatter. Altså måtte hun være død noe før 1855, og Morten oppattgift med ei Berit. Og de to siste trolig død før 1865.
Jeg lette, men overså dette dødsfallet i kirkeboka for Kristiansund prestegjeld.

Neste side fikk jeg med meg.

Jeg fant senere Mortens dødsfall og skifte i 1856–57, som fortalte at han døde som enkemann. Hans kone nr. 2 døde to dager etter at Kjersten ble født (feilskrevet dato i første utgave av boka). Altså døde Mortens sine to koner begge i barsel. Men Berit Olsdtr hadde jeg fortsatt lite informasjon om.

Forlovelsesprotokoller

For Kristiansund prestegjeld og Kvernes prestegjeld er vi så heldige å ha egne forlovelsesprotokoller. For Kristiansund er også disse brannskadd i tidsrommet etter 1842, men gir i perioder fin supplerende informasjon til de ordinære kirkebøkene.

Vielsen til Morten og hans 2. kone, Berit, er brent bort i kirkeboka. Men da forlovelsesprotokollene ble publisert på Digitalarkivets nettsider, fant jeg etter hvert flere av de manglende opplysningene. Den aktuelle protokollen er bare delvis brent, slik at mesteparten av teksten er lesbar. På side 74 i protokollen kan vi derfor lese opplysninger om Mortens første kone og deres barn, og at begge var døde. Så opplyses fødested og alder for bruden, og fødselsdato for brudgommen. Samt navn på deres fedre og hvor og når hun ble konfirmert. Derfra var det enkelt å finne flere opplysninger om hennes opphav. 
Dette er bare ett eksempel av flere, hvor manglende, eller bortbrente kirke-bokinnførsler ett sted kan, med litt flaks, finnes i andre protokoller.    

Skattematrikkler

På arkivene finnes store mengder upublisert arkivmateriale. Jeg var så heldig å få tilgang på noen upubliserte dokumenter da jeg tok et kurs i gotisk skrifttyding med Jonny Lyngstad. Blant leseprøvene han hadde med var en skattematrikkel fra Grip fra 1722. Denne gir mye interessant informasjon om de 36 husstandene på Grip. Den er ennå ikke publisert av Digitalarkivet.

Hjelp, tips og råd fra andre slektsforskere har ellers vært av stor betydning.

På Digitalarkivets sider ligger nå Eksaminasjonsprotokoll og Matrikkelprotokoll 1721–1723, der er hovedpersonene ført i lister, og kun med ilagt skatt.

Blant leseprøvene var også en del skiftemateriale fra Grip, som heller ikke er publisert.

Sjømannsruller

Sjømannsrullene er en annen kilde som gir verdifull informasjon. Her kan man finne fødested til folk som senere har etablert seg på Grip.

Att Ole Olsen var født på Hjelkrem på Bergsøya var det ingen som kunne finne ut av før man oppdaget denne lista – Ekstrarulle 1804. Da ble det klart hvorfor han bruket Grue som etternavn. I kirkeboka fant jeg at hans far var en meldaling, Ole fra garden Grut som hadde vært på besøk på Bergsøya. Grue er en omskriving av Grut, eller Grued som presten skrev det. Losen Ole ble, med unntak av prestene, den første til å ta ibruk etternavn på Grip.

Flere brikker falt også på plass ved gjennomgang av sjørullene.

Leiebetingelser/Selveiere

På museene rundt omkring i landet finnes også mye kildemateriale.
Kilder fra Nordmøre Museum: Et dokument fra væreiertida, en protokoll fra 1832, viser deler av leiebetingelsene mellom væreier Isak&Thomas Moses og fiskerne.

En delingsforretning hvor fiskeværet ble delt i to like deler i 1835, en nordre og en søndre del, viser blant annet også hvem som fortsatt var selveiere.

Branntakster

Branntakstprotokollene jeg gjorde avskrift av på Riksarkivet viste hvilke hus familiene bodde i 1858, 1868, 1872 og videre. Her er et kart tegnet av Gullik Dalstedt brukt som underlag, nummerering og navnelister er undertegnedes.

Skifter

Man finner også skifter eller henvisning til slike i pantebøkene.

Nordmøre, Pantebok nr. 15 (1859-1862), Pantebokside, Side 364:
Meek ekstrating 1861. Henvisning til skifte i 1861 og registreringsforretning i 1847. Disse finnes ikke i de publiserte skifteprotokollene. Det krever mye leting for å finne slike!                     

Jeg har kopi av registreringsprotokoller til flere skifter som finnes på Statsarkivet i Trondheim. For vårt område gir disse også informasjon om personer vi ikke finner i de brannskadde kirkebøkene. Så noen dager med leting på Statsarkivene kan gi god avkastning!

For opplysninger nærmere vår tid er blant annet Gravminnebasen en meget god kilde.  

Det finnes (nesten) alltid en løsning!