I 1761 kom det en forordning om brannforsikring i byene i Danmark. Risør var en av byene som valgte å innføre en lignende taksering samme år. I forsikringen ble det registrert en kort beskrivelse av hver bygning og detaljer om disse. Fra 1767 ble obligatorisk brannforsikring av bygninger i alle norske byer innført – og dette skulle gjøres hvert tiende år.

De eldste branntakstene er som regel kortfattede, men blir mer detaljerte etter hvert som årene går. I branntakstene står husenes nummer, og noen ganger er også bydel, kvartal, rode eller gatenavn oppført.

I mange tilfeller kan du også få flere detaljer om huset, som bygningsmateriale, bredde, lengde, høyde og etasjer.

Taksering starter på landet

Fra 1845 ble det frivillig å forsikre bygningene i byene, og på landet var det fortsatt frivillig.

Bygningene i bygd og by ble inndelt i forskjellige brannforsikringsklasser. Billigst var det å forsikre murhus, mens spinkle uthus med spon eller halm på taket var dyrest. Det var også billigere å forsikre bygninger på landet enn i byen, på grunn av avstanden mellom eiendommene.

Hvor finnes materialet?

Du finner branntakstene på digitalarkivet.no.

Et par eksempler fra arkivene

En av dem som fikk utført branntakstregistrering var Ola Bjørkehaug på gården Bjørkehaug i Jostedalen, gårdnummer 17, bruksnummer 7. Branntaksten ble gjort etter krav fra eieren og eieren møtte også opp selv. Datoen registreringen skjedde var 2. juli 1951.

Bygningene var da tidligere registrert i Brannkassen, for trygdesummen 10 000 kroner.

Bygningen på gården var laget av tre og taktekkingen var av papp. Bygget var 9,5 meter langt, 7,7 meter bredt og fire meter høyt til taket. Den første etasjen var innredet med fire rom og gang, mens andre etasje ikke var innredet. Det var én pipe, og tre ovner, og grunnmuren var to meter. Bygget hadde også kjeller.

Det var også låve og løe på gården, stabbur og et tilhørende stølshus. Det er også besvart en del branntekniske spørsmål. Som at pipa blir feia to ganger om året og at brannvernutstyret på gården er bøtter og vann. Branntaksten til et hus kan også dukke opp på Nasjonalbibliotekets nettsider.

I bokserien Norges bebyggelse, som kom ut på 1950- tallet og 1970-tallet, kan vi blant annet lese om huset/ gården Lia i utgaven Norges bebyggelse: Sørlige seksjon Herredsbindet for Aust-Agder Østre del, s. 46.

Om Lia står det: «Lia, gnr. 38, bnr. 57, ca. 3 km fra Arendal, ved Gunhildsbuvn., Postadr. Austre Moland pr. Arendal. Areal ca. 1,5 da. Hovedbygn. oppf. 1951–53 av bindv. i 1½ ets., 67 m2. 5 rom, kjøk., kjeller. Branntakst 35 000. Til nåv. eier 1948. Eier gårdsarb. Oskar Knutsen, f. 7/7-10 i Vegårshei, foreldre Karen og Tjøstolv K.»

Mange andre eksempler finner vi i Norges bebyggelse: Nordlige seksjon Herredsbindet for Sør-Trøndelag Vestre del. På side 22 kan man bl.a. lese:

«Stensdal ligger i bunnen av Verrafjorden, ca. 13 km fra Stavøy. Postadr. Stavøy. Areal 70 da, derav 35 da dyrket mark. Hovedbygn. by oppf. 1949 av bindv. og plater i 2 etsj., 60 m2, 5 rom, kjøk., kjeller. Fjøs og stall oppf. av tømm. 1900, låve av bindv. s. å. Branntakst 60 000. Besetn. 2 kuer, 1 kalv, 1 hest, 1 gris, 8 sauer. Eier Agdenes kommune. Forpakter Jon Øyan, f. 6/6-02 i Agdenes, foreldre Anna og Ole Terningan, 1952 g. m. Jorun Seternes».

På våre nettsider ligger for øvrig et webinar kalt Branntakstprotokoller av Jonny Lyngstad.