Ville finne ut mer

– Den første DNA-testen tok jeg gjennom selskapet National Geographic, fordi jeg var nysgjerrig på hvilken morslinje jeg tilhørte. Jeg hadde blitt inspirert av et foredrag om DNA og slektsforskning, som understreket viktigheten av å kartlegge DNA. På samme tid leste jeg boken Evas syv døtre – en fortelling om våre genetiske formødre, som også gjorde meg nysgjerrig, sier Renathe Johanne Wågenes.

Da testresultatet var ferdig, ble hun nysgjerrig på å finne ut enda mer. Hun bestemte seg derfor for å ta det vi kaller en autosomal DNA-test. Denne testen blir anbefalt av mange å ta om du er nysgjerrig på DNA-testing, men ikke har noen erfaring med dette fra før.

– Jeg valgte å ta min test gjennom Family Tree DNA, men det finnes også andre selskap som tilbyr denne testen. Siden jeg allerede hadde tatt en test hos National Geographic, kunne jeg bare flytte denne testen over til det nye selskapet. Jeg slapp derfor å sende inn noen ny test. Da analysen var ferdig kunne jeg logge meg inn på en profil på nettet, og få opp alle andre som hadde testet seg – som jeg delte gener med. I dag er denne listen på over 1400 personer. Noen deler jeg mange gener med, andre veldig lite. Alle personer hadde også fått en «tittel», som second to fourth cousin og lignende. Akkurat dette kan være veldig forvirrende, for disse titlene er sjelden korrekte for oss nordmenn. Dette skyldes at Norge har en liten folkemengde, og mange kan derfor være i slekt med hverandre i flere ulike grener. Alle mine beste- foreldre stammer for eksempel fra samme mann i Jølster. Dette klarer ikke testen å ta høyde for, sier Wågenes, og legger til at hun også har testet mange av sine eldre slektninger. Der den nærmeste eldste slektningen ikke lever, for eksempel en bestefar, har hun testet hans bror/ søster.

På den måten kan hun sammenligne sine matcher med besteforeldre sine. Her kan hun da se hvilken av sine besteforeldre matchen hennes kommer fra.

– Legg ut slektsopplysninger i profilen din

Når du har fått resultatet begynner den egentlige jobben: finne ut hvor i slektstreet en person hører hjemme. I noen tilfeller blir du hjulpet på vei ved at en person har lastet opp slektsopplysningene sine, mens du i andre tilfeller må begynne fra «scratch».

– Jeg anbefaler alle å legge ut slektstreet sitt i profilen sin hos testselskapet de velger, for å gjøre ting enklere for dem som får match med deg. Selv om jeg vet at det også er noen som tar DNA-tester av andre grunner enn å kartlegge slekt. For eksempel var jeg i kontakt med en mann som hadde DNA-testet seg fordi han var interessert i språkhistorie. Selv har jeg drevet med slektsforskning i 30 år og har over 29 000 navn i slektstreet mitt. Mange av navnene som dukket opp gjennom DNA-testen var ukjente for meg fra før. Da jeg skulle finne ut hvor disse personene hørte til i treet, gikk jeg tilbake til 1800-tallet og tok utgangspunkt i mine slektninger som levde da. Deretter fulgte jeg alle deres etterkommer fremover til begynnelsen av 1900-tallet. Deretter gikk jeg til mine forfedre som levde på 1700-tallet og gjorde det samme der. Dette er et prosjekt jeg fortsatt jobber med. Jeg fikk også mange treff i USA, og har brukt Ancestry og kildene som ligger der for å kartlegge dem, sier Wågnes, og fortsetter:

– De fleste av mine matcher som jeg har funnet felles slekt med, har jeg felles forfedre med på 1600- og 1700-tallet. Noen få er på 1800-tallet. Det vil si at jeg nok må fortsette med å gå bakover i tid for deretter å jobbe meg fremover for å finne alle mine forfedres etterkommere.

Få overraskelser

Hun sier at det ikke har dukket opp så mange overraskelser i arbeidet.

– Jeg visste jeg ville få mange amerikanere på trefflisten, siden jeg stort sett har slekt som stammer fra Vestlandet, som var et stort utvandringsområde. Om jeg derimot hadde fått opp mange finske matcher, ville jeg blitt veldig overrasket. Mange av mine matcher som jeg har fått bekreftet slektsforbindelse med, stammer nettopp fra mine kjerneområder på Vestlandet; Voss, Hardanger, Nordhordland og Jølster.

I tillegg til treffene, synes hun det er veldig interessant å se hvor mye gener hun har fra hver side av familien. Siden hun har testet sine besteforeldre, kan hun se hvor mange delte gener hun har med dem.

– Jeg har flest felles gener med min farfar, noe som er morsomt med tanke på at jeg har alle fargene mine etter farssiden min. Jeg er veldig lys og det er de også, mens moren min derimot er mørk.

Mange interessante funn

Wågenes kan trekke frem flere interessante historier som har dukket opp gjennom DNA-testingen.

– Jeg har blant annet fått kartlagt hvem som var rett far i en sak fra 1874. Da barnet ble født ble en mann utpekt som barnefar. Gjennom DNA-testing ble dette bekreftet. Han kom fra Vik, og er den eneste jeg deler gener med på dette stedet. Jeg matcher også med andre personer som stammer fra denne slekten i Vik.

Hun har også en annen sak hun vil trekke frem.

– Min farmor har en oldemor som ble født utenfor ekteskap på Voss i 1833. Oldemorens far er fra NordAurdal. Det er konkret informasjon om han ved dåpen og at dette er riktig barnefar er jeg ganske sikker på. DNA-test av farmor kan på mange måter bekrefte dette, ved at farmor er den eneste av mine besteforeldre som har slekt i Nord-Aurdal og den eneste som også har DNA-match med andre som har slekt nettopp her. Jeg har hørt om personer som derimot har fått seg overraskelser når de har tatt DNA-test. Noen har tydeligvis ikke vært barnefar likevel. Slike ting må man være klar over at kan skje. Jeg sa på spøk til min mor da jeg hadde sendt inn testene på min besteforeldregenerasjon: «Har du noe du vil fortelle meg, så er dette det rette tidspunktet. Snart får jeg DNA-resultatet på alle sammen». Men det gikk greit, sier hun og ler.