Sultet i hjel
Mellom 1803 og 1815 herjet Napoleonskrigene Europa. Danmark-Norge gikk med i krigen i 1807. Om man skal oppsummere krigen i noen korte trekk fra Norges perspektiv, tar vi utgangspunkt i perioden 1807 til 1809, og 1814.
En av konsekvensene av krigsdeltagelsen, var at Storbritannia blokkerte tilførselen av korn fra Danmark til Norge i lange perioder. Denne blokaden inntraff omtrent samtidig med uår og avlingssvikt. Dette førte til en av de verste hungerkatastrofene vi har hatt her i landet.
– Jeg har lest noen beretninger om folk som sultet i hjel langs veiene og ble liggende og råtne. Og om hele familier som døde ute i skogen, mens de var på desperat jakt etter bær, sier Morten Nordhagen Ottosen. Han er førsteamanuensis ved Forsvarets høgskole avd. Krigsskolen og har tidligere gitt ut boken 1814 – krig, nederlag, frihed. Danmark-Norge under Napoleonskrigene. For den ble han og medforfatter Rasmus Glenthøj tildelt Den nordiske historiebogspris i 2017.
Ottosen legger til at kystområdene og Hedmarksområdet ble mildere rammet enn resten av landet. Førstnevnte på grunn av fiskemuligheter og sistnevnte fordi avlingene ikke sviktet i like stor grad der.
Sykdommer og mange døde
Noe annet som fikk en stor betydning for Norge, skjedde i 1808. Da erklærte Danmark-Norge krig mot Sverige, som var på Storbritannias side i konflikten. Planen var at Napoleons allierte skulle angripe Sverige fra alle kanter. Men i Norge gikk det andre veien, det var de svenske soldatene som invaderte Norge.
– Svenskene gjorde en del blundere under denne invasjonen. Det er for eksempel vanskelig å frakte mannskap og utstyr i en meter snø på Finnskogen. Så de klarte ikke å gjøre så mye mer enn å okkupere en del grenseområder rundt Glomma, og bet seg fast der, sier Ottosen.
Danmark-Norge og Sverige sluttet fred i desember 1809. I mellomtiden hadde krigen gjort mye skade for sivilbefolkningen. Soldatforlegninger førte med seg sykdommer og epidemier av tyfus, tyfoidfeber og kolera brøt ut og rammet også sivilbefolkningen, fortrinnsvis på Østlandet hvor de fleste av soldatene lå forlagt.
– Det er umulig å finne konkrete tall på hvor mange som døde i denne perioden, men det var trolig minst det dobbelte eller tredobbelte enn vanlig, sier Ottosen.
Nytt angrep på Norge
Omtrent samtidig som at Sverige angrep Norge, ble Finland, som den gangen tilhørte svenskene, angrepet av Russland. Svenskene var sjanseløse og mistet Finland til russerne. Da den svensk-russiske freden kom på plass i 1809, antydet Russland, som var alliert med DanmarkNorge, at Sverige kunne få Norge som kompensasjon, og i 1812 ble dette et premiss for en allianse mellom Sverige, Russland og Storbritannia. Danmark ble senere tvunget til å gå med på dette da Sverige invaderte landet i 1813. I januar 1814 så det ut som at løftet endelig skulle bli formelt innfridd, da Kieltraktaten ble underskrevet og Norge avstått til kongen av Sverige. Men dette ville ikke Norge godta. De ønsket selvstendighet. Noen måneder senere var det samling på Eidsvoll, og en ny grunnlov og en ny konge ble valgt. Sverige og deres allierte mente Kieltraktaten trumfet dette, og de gikk på ny til angrep på Norge 26. juli.
– Meningene om selvstendigheten var ulike i befolkningen, og mange av soldatene deserterte. Likevel møtte svenskene mer motstand enn de hadde regnet med. Samlet sett kunne 115 859 mann bli stilt opp i krigen om det var behov for det. Det vil si 13 prosent av den mannlige befolkningen. Denne informasjonen kan vi finne i Riksarkivet, i Generalstabens Krigsarkiv. Avd. I. XVI – Forskjellige saker. L0404 – Om armeens styrke 1801-14, herunder allmuevæpningen, borgervæpning og kystvern. Til sammenligning var seks prosent av befolkningen i Preussen, som var et virkelig militarisert område, innrullert i det militære, sier Ottosen, og legger til at Norge så seg slått av Sverige to uker inn i krigen og valgte å gå inn i forhandlingene som resulterte i unionen med Sverige.
Bevisst på verdenssituasjonen
Sivilbefolkning visste mer enn man skulle tro om verdens- situasjonen og krigen landet deres var med i, ifølge Ottosen.
– Vi vet blant annet at den britiske blokaden lå så tett opp mot land langs norskekysten at den var umulig å ikke se mange steder. Britene gjennomførte i tillegg flere raid for å «plage» lokalbefolkningen. Blant annet ble deler av Hammerfest ødelagt i et slikt raid, sier Ottosen.
Rapporter om Hammerfest-raidet finner man blant annet i Riksarkivet, i Regiments- og avdelingsarkiver. Sønna- fjellske generalkommando. Serie Da – Innkomne brev. Vol. L0046 – Fra Kommanderende General Nordenfjelds, G. F. von Krogh 24. august 1807 – 7. oktober 1809. Krogh til Prins Christian August 30. september 1809 med vedlegg.
Kilder til militære og sivilbefolkning i Norge under Napoleonskrigene
Militære kilder
Det har tradisjonelt blitt laget mye arkivmateriale etter kompanier og operative enheter i Norge, men problemet er at mye av dette materialet har blitt ødelagt gjennom årene, for eksempel i perioder med papirmangel. Men noen mannskapsruller fra Napoleonskrigene kan finnes både i Riksarkivet og statsarkivene. De militære arkivene er ikke alltid like velordnede, så det er litt tilfeldig hva som har havnet hvor.
Om du har en anelse om hvilket kompani din forfar tilhørte, kan du dra til Riksarkivet og ta en kikk på arkivene etter krigsbrigadene som ligger der. Der kan du finne mye informasjon. For eksempel navn, fødselsdato og dødsdato. Det kan også stå noe om dødsårsak, for eksempel at vedkommende gikk gjennom isen og druknet. Det er verdt å merke seg at disse arkivene inneholder mer informasjon for årene 1808 og 1809 enn for 1814.
Kirkebøkene er på den andre siden en kilde som ikke vil fortelle deg så mye om militært personell i Napoleonskrigene. Avdøde fra militæret ble stort sett begravd ute på slagmarkene eller ved forlegningene, ofte i massegraver, og ble ikke registrert i kirkebøkene.
Biskopen i Christiania klaget i 1809 attpåtil bittert over at ikke engang grunnleggende kirkelige begravelsesritualer ble fulgt i forbindelse med slike feltbegravelser.
Rettsmateriale
De som har slekt i områdene som ble berørt av krigen med Sverige, primært grenseområdene på Østlandet, kan finne rettssaker i tingbøkene. Eksempler på saker kan være bønder som går til erstatningssak etter å ha fått ødelagt eiendommene sine i krigen eller mennesker som blir anklaget for å løpe svenske ærender eller være for vennlig innstilt mot svenskene, noe mange ble. Rettsmaterialet er en ypperlig kilde for å komme tettere inn på både personer og samfunn. Ofte har personer kommet med veldig detaljerte vitnemål om sitt liv og ulike hendelser, som kan skape bilder av både personlighet og forholdet mellom personer i et område. En del tingbøker ligger digitalisert på Digitalarkivet.
Norske prisonfanger i England 1807-1814
Mellom 1807 og 1814 satt rundt 7000 dansk-norske borgere i engelsk fangenskap. Liste over disse kan du finne på Digitalarkivet.
Mannskapsruller fra Slekt og Data Salten
Slekt og Data Salten har digitalisert mannskapsruller fra Nordland for perioden 1806–1836. Disse kan kjøpes via nettsiden til laget.
Amtmannsarkivene
Her vil du finne mange klagebrev fra folk som var misfornøyde med livssituasjonen de var satt i under krigen. For eksempel bønder som klagde over at de måtte innkvartere soldater og gi hestene deres halm. Ofte kan brevet være underskrevet av mange personer. Slike klager er gjerne vedlagt et skriv fra den fogd, prest eller sorenskriver som bøndene først leverte klageskriftet til. Noen få ganger kunne bønder sende klager direkte til amtmannen. Disse arkivene ligger i statsarkivene.
Soldatbrev
Dette er ikke en godt bevart og utbredt kilde i Norge, i motsetning i mange andre land. Men noen brev kan finnes. De som finnes, og ikke fremdeles er i privat eie, kan ligge i arkiver med privat opphav (for eksempel Opplandsarkivet, etc.) eller i Manuskriptsamlingen til Riksarkivet.
Svenske militære arkiver
I Krigsarkivet i Stockholm, har de to svært velordnede samlinger: Krigen 1808-09 og Krigen 1813-1814. Der kan det finnes rapporter fra sivilsamfunnet i de norske områdene svenskene tok kontroll over under Napoleonskrigene. Disse kan gi et innblikk i livsvilkår.
KILDE: Morten Nordhagen Ottosen