Nestleder Else Edvindsen Granum ønsket velkommen i Wergelandsalen på Riksarkivet og gikk raskt gjennom aktivitetene fremover mot våren. Det var 43 deltakere på møtet.
Kveldens foredragsholder var Kai-Samuel Vigardt. Han åpnet med en oppsummering av tema med å vise til nærmere 170-års historie med assimilering og forsøk på folkemord. Han mente at slektsforskningen var en av de viktigste metodene for å bli kjent med romanifolkets kultur og historie. Folkegruppen teller noen tusen mennesker i Norge og kalles ofte for reisende eller vandri. De har et eget språk rodi/rotipa/romani og har en 500 år lang historie i Norge. Tradisjonelt har de vært håndverkere og handelsfolk. Har sitt opphav i India. Språket og DNA-forskning gjenspeiler reiseruta derfra.
Allerede i tilknytning til at Formannskapsloven kom i 1837 fremkommer det at folkegruppen er uønsket. Det er gjort diverse registreringer om «Fantefolket» fra 1845 og frem til 1897. Vigardt stilte seg kritisk til Eilert Sundts bok om «fantefolket» og mente at ideologien lå til grunn for statens brutale assimileringspolitikk, at tvangsarbeidshus ble opprettet og at barn ble tatt fra foreldre.
Vigardt viste til hvilke kommunale arkiver som har vært viktige i kartleggingen, spesielt gjelder det arkivene etter Fattigvesenet med hjemstavnsforhør, korrespondanse, forhandlingsprotokoller og regnskap. Likedan arkivene etter arbeidsanstaltene hvor mange havnet. Man ba om hjelp, men ble dømt som løsgjenger og dømt til arbeidsanstaltene for å tvangs assimileres.
Norsk Misjon Blant Hjemløse var aktive i perioden 1897 frem til 1989. Da arkivene etter institusjonen ble tilgjengelige skriver avisene i 1992 at de minner om nazistenes jøde-register. I klientmappene i arkivet fant Vigardt dokumenter og korrespondanse tilknyttet sin familie, spesielt Godin som kritiserer både barnehjemmene og arbeiderkoloniene. Godin bor på Strømmen en tid, men mistrives og vil klare seg selv. Resultatet er at Misjonen tar de 5 barna hans hvilket fører til en kamp over mange år for å finne dem igjen i ulike fosterhjem.
Registreringen fortsetter på 1900-tallet helt frem til 1935. I 1927 skriver myndighetene «For å oppnå en bedre kontroll med og derigjennom en mer effektiv bekjempelse eller regulering av det omfattende omstreifer- og løsgjengeruvesen i vårt land, skal der søkes utarbeidet et register over alle omstreifere og løsgjengere som streifer omkring her i landet.»
Kai-Samuel Vigardt har skrevet boken «En meget tallrik familie – om slektene Torp og Bodin» - og det er vi fremdeles avsluttet han.