Hva får du vite?

– Det aller vanligste spørsmålet jeg får er «hva får man få vite når man tar en DNA-test?». Det er tre ting. Du finner tusentalls slektninger som du ikke visste at du hadde. Og dette er levende mennesker. Det skiller DNA-testingen fra vanlig slektsforskning, for da leter man jo stort sett blant døde mennesker. Ved å ta en DNA-test finner man personer man kan møte og snakke med. Det er det aller morsomste. Når du tar en DNA-test får du også mulighet til å sjekke om den slektsforskningen du har gjort stemmer. Det gjør du ved å sjekke linjene du har satt opp i slektstreet opp mot linjene du får opp når du DNA-tester deg. Det tredje du kan finne ut, er om du er i slekt med skjelett som har blitt funnet ved arkeologiske utgravinger. Min eldste kjente stamfar var en mann som levde i Ukraina for 9000 år siden, sier Peter Sjölund.

Han er kjent som en nestor når det kommer til bruk av DNA i slektsforskning og holder mange foredrag om temaet.

Nysgjerrig på hvordan du finner ut om du er i slekt med et skjelett? Når du DNA-tester deg vil du få vite hvilken «haplogruppe» du tilhører, altså grupper for dem som har en felles stamfar. Når du får vite det, kan du søke på haplogruppen din+arkeologisk funn på Google. I motsetning til vanlig slektsforskning, der man ofte ikke kan være helt 100 prosent sikker på at funnene en har er riktige så lyver genene aldri. Derfor vet Sjølund at Ukraina-funnet helt sikkert er i slekt med han. På en eller annen måte.

Hvilken test skal du ta?

– Et annet spørsmål jeg ofte får er «hvilken test skal jeg ta». Da bruker jeg først å forklare at du har tre typer DNA. Det blandede DNA-et, autosomalt DNA, som du får fra pappa og mamma. Y-kromosom, som menn får fra far. Og så den siste typen: Mitokondrie-DNAet, som vi arver fra mor. Det beste er å begynne med en autosomal test. Da vil du umiddelbart finne tusenvis av slektninger, og har noe å begynne med, sier Sjölund.

Samme testprosedyre

Uansett hvilken test du tar, foregår testingen på samme måte. Du bestiller testen på internett og deretter skraper du vattpinnen du får tilsendt på innsiden av kinnet ditt. Så returnerer du testen til en lab i USA. Etter en stund vil du få mulighet til å logge inn på en side der du får opp alle personer som deler samme gener som deg. Med alle mener vi alle som har sendt inn en test til samme testselskap som deg. I tillegg til navn og kontaktopplysninger, får du også opp en estimering på hvor nære dere er i slekt. For eksempel 2. to 3. cousin. Dette stemmer ofte, men ikke alltid 100 prosent. Men at dere er i slekt er helt sikkert.

Hvilket selskap skal du velge?

Sjölund får også mange spørsmålet om hvilket testselskap man skal bruke. Her i Norge er MyHeritage, Family TreeDNA og Ancestry de mest brukte selskapene. Felles for alle tre er at testene du tar hos dem sendes til USA og blir analysert der. MyHeritage og FamilyTreeDNA bruker samme laboratorium for å analysere testene sine.

– Personlig vil jeg anbefale folk å begynne hos FamilyTreeDNA, fordi dette er et selskap veldig mange personer fra Norden har testet seg hos. Dette er også det eneste selskapet som tilbyr tester for Y-kromosom og mitokondrie-DNA, sier Sjölund. Grunnen til at det kan være lurt å teste seg hos det selskapet som flest personer fra Norden har brukt, er at du da får flest mulig personer inn i «matchlisten» din. Om du tar en test hos FamilyTreeDNA kan du senere laste opp resultatene til MyHeritage uten å måtte ta noen ny test. Du kan også teste deg hos MyHeritage først og senere laste opp testresultatene til FamilyTree DNA. Om du har slekt i USA kan det være verdt å vurdere å ta en test hos Ancestry. Dette fordi Ancestry er det mest brukte testselskapet blant amerikanere. Du kan ikke overføre tester fra andre selskap til Ancestry.

Etiske spørsmål kan dukke opp

DNA-testing åpner opp for noen etiske spørsmål. Før du tar en test bør du vite hva du går til. Er du riktig uheldig viser det seg at den du tror er faren din, ikke er det likevel. Men sjokk av denne typen er det ikke så mange som risikerer.

– Mange snakker om dette som det skulle gjelde ti prosent av alle som tester seg, men det er ikke så vanlig som mange tror. Jeg vil estimere at en til to prosent av dem som tester seg opplever dette. Men det hender, og det er vanskelig for de som opplever det.

– Hvordan vet man at pappa ikke er pappa?

– Man kan for eksempel oppdage det om to søsken tester seg og så viser det seg at de bare er halvsøsken. Eller at to søskenbarn på farssiden ikke får opp hverandre i sin matchliste, sier Sjølund, og legger til at det er mye vanligere at folk finner sin ukjente pappa enn at folk finner ut at far ikke er far. For om du har en ukjent far vil du med stor sannsynlighet kunne finne ut hvem han var om du tar en DNA-test. Så lenge noen av hans slektninger har testet seg.

Historien er ikke alltid som vi tror

Enkelte ganger er resultatene som dukker opp gjennom DNA-testing til og med mer sjokkerende enn at det viser seg at man har feil far.

– Jeg har jobbet med en sak der to søskenbarn testet seg. Det viste seg at de ikke har noen felles gener. Da gikk den ene av kvinnene til pasientjournalene og leste rapporten fra morens fødsel. Hun ble født tidlig på 1900-tallet. Dagen hun ble født ble det også født en annen jente noen minutter senere. De veide omtrent det samme og bare en cm skilte dem i lengde. Så trolig har disse jentene blitt forbyttet og havnet i feil familie. Dette blir så oppdaget over 100 år senere, sier Sjölund.

Trygt å ta en test?

Noen er skeptiske til å ta en DNA-test. En årsak kan være at du sender resultatene over til USA for analyse. Andre er redd for at genmateriale ditt kan bli brukt mot deg, for eksempel om du er bærer av en alvorlig sykdom. En god regel er at du leser gjennom samtykkene du godkjenner om du tar testen og tar en vurdering på om det som står der er noe du kan være komfortabel med. Om du tester andre familiemedlemmer må du være nøye på å få en godkjennelse fra dem.

– De rene slektsforskertestene tar ikke med noe som har med sykdom å gjøre. De har selvsagt et genetisk grunnlag for å teste sykdommer du måtte bære på, men man kan like gjerne skaffe seg DNA-et til andre mennesker ved å ta en prøve fra koppen de har drukket fra. Jeg mener at vi legger fra oss mer spor ved å bruke Facebook enn ved å ta en DNA-test, sier Sjölund.

Han legger til at det er enkelte selskap som spesialiserer seg på å teste helseopplysninger. Det kan det være greit å vite når du skal bestemme deg for testselskap. Av testselskapene vi har nevnt i denne artikkelen er det bare MyHeritage som tilbyr helsetester.

Trenger ikke å være vanskelig

Mange kvier seg for å ta en test, fordi de synes det høres så utrolig vanskelig ut. At du nesten må ha en grad i genetikk for å kunne ha utbytte av en DNA-test. Det trenger du ikke å ha. Men noen barrierer kan det være for noen.

– Den første barrieren er at du må være litt datakyndig for å kunne få utbytte av testen din, for du må bestille testen på nett. Du må også gå på internett for å se resultatet ditt. Om du tester deg hos FamilyTreeDNA må du i tillegg kunne litt engelsk for å ha utbytte av testen. Men min erfaring er at de aller fleste slektsforskere klarer dette helt fint, sier Sjölund.

Hvor mye må du gjøre selv etter en test?

Så er det selve resultatet. Egentlig er DNA-et ditt både svært komplisert og vanskelig å lese noe ut av. Men heldigvis gjør testselskapene denne jobben for deg. Du får bare opp en ferdig liste over slektninger. Så er spørsmålet: Trenger du å gjøre noe mer da eller kan du bare slå seg til ro med listen din?

– Tja. Du kan ta en kikk på matchlisten og på slektstreet de ulike matchene i mange tilfeller har lastet opp og se hvor i treet deres slektsgrener krysses. Men du kan aldri være helt sikker på at det faktisk stemmer, siden dette er trær matchene selv har laget. De er ikke laget ut ifra gener, sier Sjölund. Han legger til at en DNA-test ikke er så mye verdt om du ikke laster opp et slektstre i tillegg. DNA-et viser bare at du er i slekt med noen, for å vite eksakt hvordan dere er i slekt må du ty til tradisjonell slektsforskning. Last derfor opp slektstreet ditt, uansett hvor mange generasjoner du har klart å fylle ut.

– Ikke stol på det etniske estimatet

En siste ting som er verdt å nevne når det gjelder DNA-testing er dette med etnisk estimat. Altså at du får opp at du har noen prosent opphav fra et land og noen prosent fra et annet. Dette er noe mange synes er morsomt å få vite mer om, men ifølge Sjölund bør du ta dette resultatet med en stor container salt.

– Mange opplever å få helt forskjellige resultater hos de ulike testselskapene. Dette skyldes at grunnlagsmaterialet som blir brukt for å anslå etnisitet er for lite og er forskjellig fra selskap til selskap. Dette gir derfor ikke sikre nok resultater i dag, sier han.