Så inn i fremtiden

Fra 1887 hadde gårdbrukeren på Aarø, Ole Bastiansen Andreassen, sikret seg ekstra fortjeneste ved å stille med hesteskyss mellom Molde og Batnfjordsøra. Dette var fogderiets mest trafikkerte vei, med svært mye transport etter datidens standard. Ole brukte tidvis fem hester med både firhjula vogner som landauere og triller, men også tohjula karjoler. I 1881 får han en sønn, Johan, som fikk transportbransjen inn med morsmelka og tidlig skal ta del i farens arbeid.

Allerede i automobilens spede start fikk far og sønn øynene opp for de mulighetene denne kunne gi på den mye trafikkerte ruten. Den første konsesjonen til å drive transportvirksomhet med rutebil på denne, ble gitt allerede i 1902. Men selv om tillatelsen var undertegnet av selveste amtmannen i Romsdals Amt, Alexander I. Kielland, kom driften aldri i gang for firmaet som fikk denne innvilget.

I dag synes det ekstra merkelig å starte bilrute mellom to steder med et – etter dagens målestokk – beskjedent antall reisende. Nå flyr vi fra Molde til Gardermoen på 45 minutter. Men på begynnelsen av 1900-tallet var veien om Batnfjordsøra og Trondheim raskeste veien til Kristiania. Vi skal også huske på at mange ikke ville reise med båt over den beryktede Hustadvika som ofte var utsatt for tøft vær. Ja, til tider kunne turen være farlig.

Johans søknad

Selv om det første forsøket på å få opp en rute på veien ikke lyktes, stoppet det ikke Johan. Med ungdommelig pågangsmot bestemte 26-åringen seg for å søke om konsesjon i 1908 – både for post- og persontransport. Det var en stor avgjørelse, men det handlet om å reagere i riktig øyeblikk. Konsesjonen ble gitt og vi kan i dag beskrive Johan Einar Olsen Aarø som rutebilpioneren. Han startet Norges første bilrute og grunnla Aarø Automobilselskap i samarbeid med sin far.

Økende trafikk

Ifølge Morgenbladet var:

«Automobilen paa 18 Hestekræfter og kan drive op til en Fart af 60 Km Timen. Den er aaben, forsynt med Kaleche og har plads til 5 personer og Vognfører samt Bagage. Hr. Aarø, der har faat Undervisning som Chauffør her i Byen, kjørte igaar Morges herfra med Vognen til Molde. Det er hans Tanke, at den skal gaa i Ruten en gang om Dagen. Der startes fra Molde Kl. 7 Aften. Turen tager ca. 5 kvarter. Veilængden er henimot 4 Mil. Automobilen returnerer til Molde ved 10 Tiden samme Aften og kan da medtage Passagerer fra det Dampskib som kommer til Battenfjordsøren Kl. 9 fra Trondhjem.»

Turen fra Kristiania til Åndalsnes tok «bussdirektøren» 17 timer. Siste etappe gikk med båt.

Publikum tok vel imot det moderne vidunderet og trafikken økte. Faktisk i så stor grad at far og sønn måtte sette inn enda en automobil. Ikke så rart kanskje, for turen med hest og vogn tok rundt fire timer. Likevel var hesten ikke helt utkonkurrert. De første årene ble ikke veien brøytet godt nok til at automobilen kunne komme fram. Men de strabasene klarte hesten.

I kildene står det lite om finansiering og kostnader. Vi må støtte oss på folketellingen i 1910 der pappa Ole B. står oppført som Gaardbruker og bankdirektør. Broren Ivar, er ansatt som kasserer hos Central-banken i Kristiania med boligadresse i Gabelsgate 5. Høyst sannsynlig bidro disse personene og institusjonene med nødvendige midler. 

Konkurranse

Med økende muligheter for inntekt kom konkurransen. I 1909 dukket Vognmendenes Automobilselskap opp, men de ble kjøpt opp av Ole B. Aarø og Aarø Automobilselskap. Johan Einar får ikke oppleve mer enn starten på utviklingen. Han dør 11. august 1913, bare 36 år gammel. Brødrene og faren driver automobilselskapet videre, og også andre familiemedlemmer trår til. Blant annet Johans svigerinne Hildur Alfrida. Hun tok kjøreopplæring og fikk sertifikat 13. mai 1914 og ble Norges første kvinnelige bussjåfør.

I årene som fulgte dukker det opp nye konkurrenter og det blir nye oppkjøp. I 1916 begynte Peder Haukebø som sjåfør hos Aarø Automobilselskap. To år senere fikk han, sammen med sin fetter, Ottar Rødseth, kjøpt selskapet.

Peder Haukebø ble også en pioner. Han stiftet Møre Fylkes Rutebileierforening og var naturlig nok første formann. Formann var han også i noen år i Møre og Romsdal Bilforhandlerforening – en forening han var med på å starte.

Aarø Automobilselskap skiftet senere navn til Haukebø & Rødseth og ble en stor aktør innen rutebil og bilsalg. Firmaet lever ennå.

Kilder:

• Ministerialbøker Bolsøy 1881 og 1913
• Nasjonalbiblioteket
• Historisk befolkningsregister
• Historier.no
• Romsdalsmuseets fotoarkiv
• Romsdals budstikke
• Norgeskatalogen utgitt av Oslo Filatelistklubb
• Wikipedia