Folketellinger og kirkebøker

– De fleste slektsforskere møter den gotiske skriften i originalmateriale som folketellinger og kirkebøker. Likevel vil de som regel ikke møte skriften alene, men i kombinasjon med vår egen håndskrift – den latinske. Faktisk var det ganske klare føringer for når du skulle skrive gotisk og når du skulle skrive latinsk. For eksempel ble personnavn og stedsnavn skrevet med latinske bokstaver, og disse vil gjerne lyse mot deg i et dokument der du ellers ikke forstår skriften. En kan tenke seg at de også gjorde dette for å utheve det som ble skrevet, slik vi bruker kursiv eller understrekning i dag, sier Knut Johannessen. Han er tidligere avdelingsdirektør ved Riksarkivet og ga i 2007 ut boken «Den glemte skriften», som er en lærebok i gotisk håndskrift. Han har også undervist i gotisk i 40 år ved Universitetet i Oslo.

Siste gotiske dokument på 1940-tallet

«Den glemte skriften» tar for seg ulike tidsepoker der den gotiske skriften var i bruk, men Johannessen sier at det heller er flytende overganger enn skarpe skiller for hvordan skriften utviklet seg gjennom årene. Det er heller ikke noe fasitsvar på når den gotiske skriften ble tatt i bruk og når den forsvant.

– I andre land, som for eksempel Danmark, er det skarpere skille enn i Norge, for her hos oss kom det ingen overordnede bestemmelser for når man skulle gå over fra gotisk til latinsk skrift. Så her var det heller slik at skriften døde ut med skriverne. Dette skjedde over en lang tid, og skriften forsvant på mange måter ovenfra og ned. Det var akademikerne som sluttet å bruke den gotiske skriften først, fra 1830-årene. Blant annet fordi de var vant til å skrive latin, der du ikke kan bruke gotisk skrift. Etter hvert får vi en skolelov i Norge i 1860-årene, som satte strek for den gotiske håndskriften i skolesammenheng, fordi loven krevde at alle barn skulle lære å lese og skrive. Men fortsatt brukte de menneskene som hadde lært seg å skrive gotisk å gjøre dette, fordi de ikke hadde fått noe pålegg om å slutte. Det seneste eksempelet jeg har funnet på gotisk skrift skrevet av en person fra Norge er fra 1890-tallet. Men siden båndene til Tyskland, der den gotiske skriften oppstod, var så sterke, lærte blant annet elever ved handelsskolen fremdeles å lese den gotiske skriften helt frem til andre verdenskrig, sier Johannessen og legger til at han også har funnet funnet dokumenter fra krigens dager med gotisk skrift, skrevet av tyske okkupasjonsmakter.

Kuttet en skrift for å gjøre skriveopplæringen enklere

En av hovedårsakene til at en gikk over fra gotisk skrift til latinsk skrift var for å gjøre det enklere for barn som skulle lære seg å skrive. For i motsetning til det mange kanskje tror, levde det latinske og gotiske alfabetet parallelt med hverandre. Det var ikke slik at den ene skriften erstattet den andre. Og man kan jo tenke seg hvordan det er å være sju år og måtte lære seg å skrive to helt ulike alfabet samtidig.

– De fleste nordmenn kunne skrive begge, men ofte var de mye mer ustø når de skulle skrive latinsk enn gotisk, sier Johannessen.

Den gotiske skriften oppstod altså i Tyskland, og den yngre gotiske skriften som slektsforskere møter var en nær slektning av trykkskriften som ble skapt i samme land. Mens nordmenn lærte begge skriftspråk på grunn av de tette båndene til Tyskland og tysk, ble gotisk aldri noe utbredt i de latinske skriftområdene. Dette skriftspråket skulle også bli stadig mer utbredt.

– Den latinske skriften som kom i renessansen var en rekonstruksjon av håndskriften som ble laget på Karl den stores tid på 800-tallet, som igjen bygde på skrift fra antikken. Latinsk skrift kom først i Frankrike på 1500-tallet, deretter i England på 1600-tallet og så til Nederland. Norge og Danmark var blant de siste landene som innførte denne skriften, på 1800-tallet.

Skriving – en omstendelig prosess

En kjørte altså to parallelle skriftspråk i Norge over en lengre tid, men så er spørsmålet: hvor mange kunne egentlig skrive i Norge for noen hundre år siden?

– Det er kanskje flere enn man har hatt inntrykk av. Men skriveferdighetene var på flere ulike nivåer. I den ene enden hadde en skriverne som hadde som yrke å skrive, et yrke som eksisterte frem til skrivemaskinen kom. Disse skrev en rask og flytende håndskrift. Så hadde du dem som kunne alfabetet, men satte en og en bokstav etter hverandre og ikke var vant til å skrive. Det var også de som kunne lese, men ikke var bekvemme med å skrive. Det er umulig å gi noe tall på hvor mange som kunne skrive før, men folk var like oppvakte da som nå, og nok nysgjerrige på å knekke skrive-og lesekoden. Men det er også viktig å huske på at det å skrive ikke var en spøk før og ikke kan sammenlignes med i dag. Du måtte ha blekk og fjærpenn. Blekk var ferskvare og en fjærpenn mistet fort spissen, og da måtte du vite hvordan du skulle spisse den. Det å komme i en posisjon til å skrive var dermed helt annerledes enn for oss som har penn og papir liggende og bare kan sette i gang.

Skrive, skrifve eller schriffue?

Når du skal lese et gotisk dokument er det ikke bare selve skriften som kan være en utfordring. Ordene som står der kan også være helt annerledes enn i dag. Så selv om du klarer å lese hva som står, betyr det ikke at du faktisk forstår hva det betyr.

– Det norske språket har forandret seg veldig, både i ordforråd og ikke minst i setningsoppbygningen. Det kan gjøre det vanskelig å lese sammenhengen. Jeg som har undervist i gotisk i 40 år, opplevde at jeg på de siste kursene måtte bruke mer tid på å forklare innholdet i en tekst enn det jeg måtte på 70-tallet. Ord faller bort og vi er vant til å lese et enklere oppbygd språk. Det muntlige språket har ligget langt fra skriftspråket vårt, men dette har endret seg nå. Ikke fordi språket har blitt mer sleivete, men fordi det har blitt kortere og mer konsist. I det gamle skriveidealet ville man i større grad etterstrebe å bygge opp setninger på en mer avansert måte, sier Johannessen.

Han peker også på at ortografien har endret seg gjennom årene og også hvordan du skrev et ord. Han peker på at Danmark ikke har hatt den samme språkutviklingen som Norge, og at mye av språket i det gamle arkivmateriale fremdeles ligger tett opp mot dagens dansk. Samtidig er rettskrivningen blitt fastere de siste par hundreårene. Ordbøker eksisterte nemlig ikke før på 1800-tallet.

– På 1700-tallet var det for eksempel helt vanlig at ordet skrive ble stavet «skrifve», mens det på 1600-tallet gjerne ble skrevet "schriffue". Det var de trykte bøkene som ble en slags skrivenorm, men det var også veldig individuelt hva en person valgte å skrive. En skriver kunne gjerne forandre på sin egen stavemåte fra dokument til dokument.

Bruk hånden til å forstå gotisk

Når du begynner med slektsforskning starter du gjerne i nyere tid og jobber deg bakover. Det tar dermed litt tid før du behøver å kunne gotisk. Mange kan komme helt tilbake til tippoldeforeldrene sine uten å måtte kunne dette. Men når den tid kommer, hvordan går du frem for å lære dette? Johannessen har flere råd.

– Jeg råder aller først folk til å gjøre seg kjent med 1800-tallskriften, da vil gotisk komme lettere til deg. Når jeg underviser jobber vi mye med praktiske øvelser, og jeg synes det er morsomt å se hvor raskt det går. Men jeg ser samtidig at det er enkelte bokstaver mange strever med. «R» og «V» er blant annet vanskelig å se forskjell på. Men det er en liten forskjell, og jeg råder studentene til å bruke hånden for å hjelpe øyet slik at de kan finne den. I dag leser vi så raskt, at vi ikke er vant til å resonere oss frem til hvordan bokstavene ser ut. Da kan man begynne å se hvordan pennen har gått, ta det med ro og bruke øynene. Bruker man hånden til å skrive bokstaven selv vil det også bli enklere å huske for ettertiden.

Lær deg gotisk med Gunder Therkildsen

Rett før Johannessen gikk av med pensjon var han med på å utvikle en app for gotisk håndskrift. Han trekker frem denne som et godt virkemiddel for å lære seg kunsten å forstå skriften.

– Appen har tatt utgangspunkt i klokkeren Gunder Therkildsen i Vestre Moland sin håndskrift fra 1850-tallet. Her kan du skrive selv på tastaturet og få opp det i gotisk. Det er en smart måte å øve seg på. Det er også et alfabet der som gir deg en oversikt over de ulike bokstavene. I appen finner du også en ordbok med ca. 100 ord med yrkesbetegnelser og andre ord som ofte opptrer i kirkebøkene.

Han har også et forslag til noen dokumenter det kan være lurt å starte med om du vil prøve deg på egenhånd, i tillegg til de tradisjonelle og velbrukte kildene.

– På Digitalarkivet finnes det en dokumentsamling som ble laget til 200-årsjubileumet for 1814. Her er det fullmakter og annet spennende materiale, og du kan bla deg frem og tilbake mellom ulike vanskelighetsgrader. Det er ikke direkte knyttet til slektsforskning, men det er en spennende og sentral del av norsk historie.

Vil du lære mer?

Slekt og Data arrangerer kurs i gotisk skrift flere steder. Følg med på kalenderen vår for å holde deg oppdatert på hva som skjer hvor.