Hvem er min far? Har jeg noen ukjente slektninger? Hva er min etniske opprinnelse?

Folk tar stadig kontakt med den Oslo-bosatte kristiansunderen om hun kan bistå med å finne ut hvor de kommer fra. Akkurat nå jobber hun med fem saker, men har rundt 20 uløste historier på listen.

– Noen timer går med til dette hver dag, og arbeidet gjør jeg som oftest gratis, men tar gjerne litt betalt for enkelte oppdrag dersom kundene ønsker å bli prioritert og oppgaven er tidkrevende. For meg er det ofte motivasjon nok at gåtene blir løst, og at de jeg hjelper blir glade og tilfredse, sier Fjeldvig.

Nysgjerrig av natur

Interessen for slektsforskning har alltid vært der. Etter at hun ble pensjonist for to år siden, har hun rendyrket hobbyen – fra først å forske på egen slekt, til etter hvert å bistå andre. I tillegg holder hun blant annet fysiske og digitale DNA-kurs og administrerer Facebook-gruppene «Vi som slektsforsker med DNA» og «DNA-detektiven».

Heidi Sitara Fjeldvig har også arrangert flere webinarer for Slekt og Datas medlemmer, og setter stor pris på alle gode tilbakemeldinger.

– De ulike kursene er rettet mot de som ønsker en ren innføring i DNA, til de som er mer erfarne. Det viktigste er at man har lyst til å lære om dette. Etterpå får jeg ofte mange henvendelser fra folk som takker for et opplysende foredrag og som ønsker hjelp til å komme seg videre i letingen sin. Responsen er overveldende synes jeg, sier hun takknemlig.

Selv har detektiven alltid vært nysgjerrig på å finne ut hvordan ting henger sammen – på hvilke måter ulike ledetråder kan resultere i en endelig løsning. Da hun begynte med slektsforskning på 1980-tallet, opplevde hun plutselig å gå fra å ha en liten slekt, til å spore opp et stort antall slektninger.

– Jeg var også en av de første i landet som registrerte et slektstre på en PC, allerede på 80-tallet da jeg programmerte et system som kunne gjøre dette, sier hun, som har utdannelse innen IT og har jobbet med IT for ulike arbeidsgivere i hele sin yrkeskarriere. Siste arbeidsplass var for øvrig i Politidirektoratet, der hun hadde ansvar for risikovurdering og kvalitetssikring av de store investeringsprosjektene og programmene i politiets portefølje. Hun har blant annet kvalitetssikret prosjekter som Nasjonal pass og ID-kort og grensesystemer.

Hvorfor DNA?

At Fjeldvig skulle få sin spesialkompetanse i DNA var tilfeldig. Da hun satt i styret i Slekt og Data i 2013 skulle det arrangeres tillitsmannskonferanse, der et av innleggene skulle handle om bruk av DNA i slektsforskning. Ettersom det var mangel på tilgang på foredragsholder om temaet, tok hun på seg ansvaret om å holde foredraget selv:

– Hvor vanskelig kunne det være da? Jeg måtte jo lese meg opp på det, men det ble starten på et veldig spennende og nytt kunnskapsområde for meg.

– Ønsket etter å lære noe nytt har alltid vært der, og etter hvert ble jeg bitt av basillen. Tenk på alle mulighetene som DNA-testing tilbyr! sier 65-åringen engasjert i Teams-intervjuet.

Hun påpeker at DNA-testing er svært pålitelig da den kan bekrefte eller avkrefte den tradisjonelle slektsforskningen på ulike vis. Testingen kan også brukes til å finne nålevende slektninger, samt bidra til å oppklare uklarheter om hvor slekten din kommer fra og avsløre eventuelle feil i treet ditt.

– Tradisjonelle kilder kan ofte inneholde feil, da menn kunne for eksempel ljuge på seg farskap eller mor kunne oppgi tjenestekaren som far i stedet for husbonden. Ettersom DNA er arvematerialet vårt og oppskriften på hvem vi er, vil resultatene alltid være sanne. Samtidig skal man vite hva en gjør, og brukes det riktig er det et verdifullt supplement til den tradisjonelle slektsforskningen, sier Fjeldvig, og legger til at DNAtesting blir stadig mer populært blant slektsforskere.

I hovedsak er det tre DNA-tester som kan tas; Y-DNA, mtDNA (mitokondrie DNA) og autosomalt DNA. De to første hjelper deg med å finne slektninger, men også å spore opp fars- eller morslinjer direkte bakover i tid, faktisk i tusenvis av år. Den autosomale testen kan derimot kun brukes innen fem til sju generasjoner. Du får opp en liste over andre i Norge og ellers i verden som har testet seg, som kalles matcher, og som har felles segmenter av DNA-et som er det samme som ditt eget. På den måten kan man blant annet finne ukjente slektninger.

Selskapet Family Tree DNA tilbyr alle de tre testene, mens MyHeritage og Ancestry DNA tilbyr autosomal test.

Må tenkes nøye igjennom

Ønsker du å begi deg ut på dette, må du først vurdere hvilke etiske, moralske og personlige konsekvenser testingen eventuelt kan få – både for din egen del, men også ovenfor de andre du tester for å få svar på det du lurer på. Fjeldvig er veldig opptatt av at man skal være klar over at testing også kan føre til flere typer ulike dilemmaer, og du bør helst ha tenkt gjennom hvordan du skal håndtere dette før du går i gang.

Kanskje faren din ikke er din biologiske far likevel? Visste du ikke at du var adoptert? Eller at du egentlig er et donorbarn? Hvis søsteren din bare er din halvsøster, hva gjør du hvis du oppdager noe slikt?

DNA-detektiven forteller at den oppsporede familien ikke alltid er like begeistret for at en fremmed slektning plutselig har funnet dem.

– Nylig lyktes vi med å finne en tysk soldat som fikk barn i Norge under krigen. Han døde før vi fikk sporet ham opp, men vi fikk kontakt med familien hans. Kona hans var sjokkert over dette, hun hadde jo ikke hørt noe om dette ukjente barnet, sier Fjeldvig, som selv kan flytende tysk, noe som er en stor fordel i letingen.

De fleste sakene ender imidlertid med en positiv opplevelse for alle parter.

– For eksempel fant vi en ukjent far i USA. Faren var død, men familien hans ble overlykkelige da de fikk vite at de hadde en slektning i Norge, sier hun.

Tålmodig reise

Oppdragene hun tar på seg handler som oftest om å finne donorfedre, ukjente fedre i Norge og fedre til krigsbarn i Tyskland. Hvor lang tid det tar å løse de ulike sakene kan variere i alt fra en måned til flere år. Det avhenger av oppgavens kompleksitet og hvor godt grunnlaget er.

Først får Fjeldvig vite hva saken dreier seg om, selve historien og hva man ønsker svar på. Deretter stiller hun flere relevante spørsmål for å komme ordentlig i dybden. Hva vet mor? Når og hvordan skjedde det? Bodde de i samme by? Hva var dialekten hans?

– Hvis det handler om å finne en ukjent far, blir svaret mye lettere å løse hvis mor kan teste seg, hvis muligheten er der og ønsket hennes er til stede. Jo flere som tester seg, jo bedre er det. Derfor er det lurt å DNA-teste andre slektninger også.

– De ulike testene sendes deretter inn til det selskapet du har kjøpt testen hos. Når testen er ferdig analysert får man som regel to svar: en liste med andre som har testet seg, som har segmenter av felles DNA med deg, og forslag på hvordan man er i slekt med disse, samt en etnisitetsberegning. Man må merke seg at det siste handler om hvilke folkegrupper i verden dine forfedre kan ha tilhørt for opptil for 2000 år siden. Det handler altså ikke nødvendigvis om hvor dine nærmeste slektninger eller aner kommer fra. Noen ganger har vi funnet svarene vi ønsker oss, mens andre ganger må en bruke lengre tid, og kanskje teste flere slektninger for å finne endelige svar. Man starter bredt med mange aktuelle navn, og så snevrer en inn etter hvert. Det er viktig å ikke ta for raske konklusjoner, poengterer nordmøringen.

Blant de mange sakene Heidi Sitara Fjeldvig har jobbet med, er det særlig én som skilte seg veldig ut.

– Vi fant ut at bestefaren var far til nesten alle barnebarna. Mistanken var der fra før, men det er klart at slike historier gjør inntrykk, sier Fjeldvig, som også var med på TV 2-programmet «Norge bak fasaden» tidligere i år i forbindelse med leting etter en donorfar. Da var DNA-testing med på å bekrefte det man hadde kommet frem til via de mer tradisjonelle metodene.

Nysgjerrig på DNA-testing?

Er du nybegynner og synes at DNA-testing høres spennende ut? Da anbefaler Fjeldvig at du først går for en autosomal test, ettersom den krever minst forkunnskaper og med størst sannsynlighet vil gi deg matcher. Alle de ulike testene kan enkelt gjøres hjemme, før prøven deretter sendes til selskapet du bestilte den fra.

Vi anbefaler at man tester seg hos Family Tree DNA av rent praktiske årsaker, blant annet fordi det er det eneste selskapet der du kan utvide analysen til også å få analysert Y-DNA og mtDNA uten at en må sende inn en ny prøve. Når testen er ferdig analysert på Family Tree DNA, kan man overføre resultatet til deriblant MyHeritage uten at det må sendes inn en ny prøve.

Har du mye slekt i USA eller Tyskland, anbefaler vi også å teste seg på Ancestry.com, da de har den største basen med personer som har testet seg i USA og resten av verden.

– I begynnelsen blir det litt som å dra på fisketur for å håpe på napp. Etter hvert som flere og flere tester seg, blir sannsynligheten større for å få matcher. Familien min har sannsynligvis bodd i Norge siden vikingtiden, så jeg har tusenvis av matcher. Andre igjen kan oppleve å ikke få noen, fordi de stammer fra et land der DNAtesting er mindre vanlig og derfor har få personer i treffdatabasen.

– Det kan også være at mange av slektningene dine har testet seg i et av de andre selskapene, og ikke i det du har testet deg gjennom. Derfor er det beste å ha testen sin liggende i flere baser, da det er størst sjanse for å finne matcher, sier Fjeldvig.

Kontakt DNA-detektiven

Uavhengig av om dine forkunnskaper om DNA er gode eller ikke, er det bare å ta kontakt med DNA-detektiven. Det viktigste er at du ønsker å sette av tid til arbeidet, samt er tålmodig.

– Se gjerne webinarene mine, meld deg på kurs og kikk på problemstillingene som stilles i Facebook-gruppen «Vi som slektsforsker med DNA». Forstår du hva DNA handler om, samt gjør litt egeninnsats, gagner det også meg. Det er alltid moro med nye oppdrag! avslutter hun.

Ta gjerne kontakt med Fjeldvig på epostadressen [email protected] eller besøk nettsiden hennes for mer info (den er under oppbygging, men vil få mer innhold etter hvert). På vår nettside finner du de alltid tilgjengelige webinarene, samt artiklene som omhandler DNA-testing.

Webinaret «DNA i slektsforskning for nybegynnere»: