Stiftet i 1872
Den Typografiske Forening er Norges nest eldste fagforening som fortsatt eksisterer. Den ble stiftet i Christiania den 23. juli 1872. I 1949 ble navnet endret til Oslo Typografiske Forening, og i 1984 sluttet foreningen seg sammen med Oslo Bokbinderforening og Oslo Litograf- og Kjemigrafforening.
Bakgrunnen for at foreningen ble stiftet var at typografene ønsket å få revidert tariffavtalen fra 1855, et ønske arbeidsgiverne hadde vært avvisende til.
Foreningens arkiv befinner seg i Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek i Oslo og kan undersøkes på deres lesesal.
Medlemsprotokoller
Typografene Herman Jacobsen og Ernst Jensen stod som initiativtakere til dannelsen av foreningen. Herman Jacobsen ble valgt som foreningens første formann. Ved stiftelsen hadde foreningen trolig 86 medlemmer.
I arkivet etter foreningen finner vi blant annet medlemsprotokoller og en egen bok over medlemmers bortgang. Der står navnet på medlemmene, medlemsnummer, dødsdato og yrke. Der kan vi blant annet lese at setterske Margit Olsen gikk bort 10. desember 1960. Medlemsnummeret hennes i fagforeningen var 5487.
Innbetalt kontingent
Blant arkivmaterialet finnes det også bøker med oversikt over hvem som har betalt den ukentlige fagforeningskontingenten og hvor de jobber.
I 1. kvartal 1888 betalte for eksempel Chr. Lund, J. M Johansen og H. Torstensen 50 øre i ukentlig kontingent. For J. M Johansen var det dessuten et helt nytt medlemskap. 1. januar samme år meldte han seg inn og betaler en ekstra innmeldingskontingent. Disse tre mennene jobbet alle på trykkeriet Werner & co. Totalt sju ansatte er fagorganiserte i bedriften dette året.
Feriehjem
Mange typografer slet med helsen, blant annet på grunn av blystøvet som dominerte arbeidsplassen deres. På slutten av 1800-tallet viste en undersøkelse at de hadde dobbelt så høy dødelighet enn for eksempel prester. Som en motvekt til dette ble Turistklubben Gutenberg opprettet. Turist i denne sammenhengen var tur-ist, altså en person som gikk på tur. I tillegg ble det bygget et feriehjem for medlemmene.
I arkivet etter foreningen finner vi arkivmateriale fra både turistklubben og feriehjemmet.
Der ligger det blant annet flere bilder fra ulike aktiviteter fra medlemmene.
Det er også søknader fra folk som ønsker å låne hytta.
«Vi hadde nu en fin week-en på hytta, og efter hvad vakthavende sa, var det ikke utelukket at vi kunde få leie den igjen. Så jeg tillater mig igjen å söke om det kunde la sig gjøre. For oss vilde det passe veldig fint i begynnelsen av desember; men det er selvfölgelig det samme for oss, særlig når vi nu fikk underretning så tidlig som denne gangen» står det i en av søknadene. Det er senere notert at vedkommende kan få komme 1. desember 1945.
Som en kuriøsitet kan vi også nevne at det ligger noen livsaksjer i Turistklubben Gutenberg i arkivet. «Denne aksje er fullt innbetalt og kan ikke omsettes. Dette aksjebrev er et bevis for innehaverens interesse for Turistklubben Gutenbergs virke».