På 1700-tallet

I perioden mellom 1767 og 1785 ble det født et barn som fikk navnet Petter Jacobsen Wølner. Hans først antatte alder ble oppgitt å være 57 år, da hans død ble skrevet inn i Norderhaugs kirkebok i 1826. Med det som utgangspunkt var hans fødselsår 1769, og dåpen burde være lett å finne. Dette var de første opplysningene vi hadde om vår tipp-tippoldefar, og slik skulle det forbli i 26 år til. Det å finne Petters mor og far ble en varig gåte gjennom alle disse årene. En gåte som ble kalt «Det manglende mellomledd», og fra da av handlet mye av slektsforskningsarbeidet om å finne den riktige åpningen mot fortiden og hovedpersonens forfedre.

Første gang vi møtte Petter Jacobsen Wølner var i Norderhaugs kirkebok fra 1805 da han giftet seg med Martha Nicolaisdatter. Fra da av ble målet å følge slekten så langt tilbake i tid som mulig, og til den antatt første Wølner i Norge. I følge Hunhäusers tekst fra 1744, om tysk innvandring til Kongsberg, kom Jacob Wølner sammen med Tobias Kupfer til Norge fra Tyskland i 1621. For å komme dit i vår slektsforskning, ble vårt første og største nesten uoverstigelige hinder å finne en mor og far til vår hovedperson. I slektsforskning er det ikke mulig å «snike seg rundt» en generasjon, eller å fabulere rundt en ønsket løsning for å finne en slektslinje tilbake til 1621.

Utfordringer og historisk mangfold

Søket etter det manglende mellomledd ble sentrert rundt Kongsberg og sølvgruvene. Som Bjørn Ivar Berg skrev i boken Sølvtyveriene i 2020, var Kongsberg det området hvor Wølnerslekten, som en av de eldste bergmanslektene, bredte seg ut. Etter 26 år med søk og lesing av tungt tilgjengelige tekster nedtegnet av prester, klokkere, domsreferenter, kongelige skrivere o.l. utkrystalliserte det seg fantastiske historier, fortellinger og faktainformasjon fra de gamle dokumentene. Mye var enestående fargeklatter i sin form, men hjalp lite med å identifisere Petters mor og far.

Et tomrom i historien

I den første tiden var det umulig å finne dåpen til pottemakeren fra Hønefoss, og da ble det nødvendig å stille spørsmål som i en politisak. Hva fantes av indisier, fakta og hypoteser om hvem som kunne være opphavet til poden? All antatt nyttig informasjon måtte sorteres, struktureres og plasseres på etterforskningens «veggtavle», som i en kriminalsak, for å kunne analyseres grundig. Mye informasjon lå i «bunker» på bordet. I arbeidet med å sortere og analysere materialet var det særlig en person som tidlig skilte seg litt ut, og som kunne antas å være mor til Petter.

Hypoteser i historiens tomrom

Barn utenfor ekteskap ble «næring» for sakens hovedhypotese, som ble underbygget gjennom de første 26 årene med forskning. Første mistenkte i saken bar navnet Petronelle Wølner, og var datter av hyttemester Andreas Wølner på Kongsberg. Hun ble født og døpt i Kongsberg 1743 ifølge prestens dåpsinnskrivingen på s. 442 i kirkeboken fra Kongsberg. Alt rundt Petronelles historie ble behandlet som antatte byggesteiner i historiefortellingens rekonstruksjon. De ble analysert og tilpasset inn i antagelsene rundt hovedpersonen og det manglende mellomledds historie, men endte opp som en god fortelling om en «helstøpt» kvinne i slektshistorien. I ettertid kan det sies at historien var god, men ikke det som var forventet å gi svaret til det manglende mellomledd.

Et forløsende nøkkelord

Gåten «Det manglende mellomledd» levde i beste velgående og barn utenfor ekteskap ble beholdt som en hovedhypotese. Veien mot slektens røtter sto fast som et mål, og det store spørsmålet var fortsatt hvem som var guttens far og mor. Ringerike var Petter Jacobsen Wølners siste kjente tilholdssted og dermed fremdeles sentral i etterforskningen etter det manglende mellomledd. Historier om Norderhaug og Hønefoss kom i fokus for nye studier, og vi måtte forsøke å finne andre veier enn gjennom prestenes skrifter. Heftene i serien Ringerike, utgitt av Ringerikes ungdomslag og Ringerikes museum, ble sentrale for ny forskning. Det forløsende nøkkelordet var at kirkeboken plasserte Petter Jacobsen Wølner i yrket som pottemaker, da han giftet seg med Marte Nicolaisdatter i 1805. I Ringeriksheftet fra 1963-64 var det en liten artikkel med tittelen «Pottemakeriet i Hønefoss. Ca. 1720 – 1850/55». I et avsnitt fantes opplysninger som skulle bli sentrale for det videre arbeidet med å løse gåten rundt Petters far og mor. I heftet «Lokalhistorisk tidsskrift for Ringeriksregionen 1963», ble det i 2016 lest følgende:

«Direktør Aall ved Folkemuseet som var oppe og beså seg her beundret tingene meget. Da han aldrig hadde hørt at der hadde eksistert et pottemakeri her i distriktet trodde han tingene tilhørte det kjente Trondhjemslertøy. Han ble meget forbauset da han fikk opplysning om at gjenstandene var laget i Hønefoss.»

Kunne det være et bindeledd? Var Trøndelag stedet, da nettopp Petter Jacobsen Wølner var pottemaker? Hvor hadde han lært yrket? Var han egentlig trønder, og fantes noe som tidligere var oversett? Trøndelagskirkenes kirkebøker måtte gjenåpnes og granskes på nytt, og mer nøye. Flere år gikk, og ut fra prestens nesten uleselige skrift gjorde et nytt spor sin entre. Pottemakersvenn Petter Jacobsen Wølner sto oppført som far til Jacobine i 1803. Det ble født et uægte barn og barnets mor het Maren Jonsdatter Skiølberg. Gjennom en grundig lesing av teksten kommer det også frem at en Pottemaker Jens Lund var fadder. At en pottemaker var fadder ga et nytt spor, og at Jacobine ble døpt kun to år etter folketellingen i 1801, gjorde denne svært aktuell for nye søk.

Et slektshistorisk vendepunkt

Søk på Petter Jacobsen Wølner, og forskjellige skrivemåter av Wølnernavnet ga ingen resultater. Søket inn i 1801-tellingen måtte endres. Jens Lunds navn ble gjenstand for søk, og ga et mulig nytt spor. I hans husstand var det en pottemakerlærling med etternavnet Møller. Han står oppført som pottemakerlærling Petter Jacob Møller. Var det to Petter Jacob(sen) med henholdsvis etternavnene Møller og Wølner i Jens Lunds pottemakeri? Lite sannsynlig! Foreløpig var det ikke nok til å si at dette var vår hovedperson Petter Jacobsen Wølner. Men, vi vet at pottemaker Lund var fadder for Petter Jacobsens barn Jacobine, og i folketellingen var det som regel «husfaren» som oppga hvem som bodde i huset. Trolig var Jens Lund den som oppga både navn og alder på alle i husstanden. Den litt travle telleren kan ha oppfattet Møller som navnet på den losjerende pottemakerlærlingen. Vi vet også at navnet Wølner i nyere tid ofte blir forvekslet med Møller, dersom den som lytter er litt ukonsentrert. I tillegg kan Jens Lund også ha vært usikker og uklar i uttalelsene om alder, dersom han ikke visste eksakt dato og år for Petter Jacobs fødsel.

En ledestjerne mot det manglende mellomledd

Funnene så langt var selvfølgelig ikke nok, men foreløpig kunne det sies med en høy prosent sannsynlighet at det var et gjennombrudd. Sannsynlig ut fra at pottemakerlærlingen og -svennen Petter Jacob Møller og Petter Jacob(sen) Wølner var en og samme person, og at Lunds Pottemakeri ganske sikkert produserte det som kalles Trønderkeramikk

Dagens eier av Aunes Pottemakeri er 6. generasjon ifølge pottemaker Jens Lunds slektstre (aunepottemakeri.no/slektstre), og Trønderkeramikk fra Aunes private samling og keramikken i Ringerike museums eie har mange fellestrekk. I begge presentasjonene av Trønderkeramikk er et par av de typiske mønstrene som ble brukt. Trønderkeramikken på 1700- og 1800-tallet ble hovedsakelig dekorert med to hovedmotiver, plantemotiver og geometriske motiver. Dette vises i også i illustrasjonene fra Trondheim, og på begge steder er det brukt sirkelmotiv og stilisert kråkefot, som er en plante med gaffelgrenet stengel.

Kirkeboken – et skattkammer

Til nå hadde søket i Trondheims kirkebøker vært konsentrert rundt årene 1765 – 1775, fordi Petter Jacobsen Wølners dåp tidligere hadde blitt beregnet ut fra hans oppgitte alder, da han døde i 1826 på Ringerike. Petter Jacob(sen)s alder i folketellingen 1801 var anslått til 23 år. Den alderen ga nå orienteringen mot nye kirkeboksøk for perioden 1775 – 1785. Igjen åpenbarte det seg et såkalt uægte barn. Ranni Jonsdatter døpte et barn John/Petter utenfor ekteskap i 1780, og faren var oppgitt som Petter Jacob Wølner.

Var dette løsning på gåten manglende mellomledd? Mor og far til vår tidligere nevnte hovedperson kan med stor sikkerhet sies å ha vært Ranni Jonsdatter og Petter Jacob Wølner, som var 18 år og bodde i Trondheim 1780. Han var sønn av Hans Jacob Wølner, «som ble ansatt som holzfører under Det yngre generalforstamt i Stør- og Wærdalens Fogderi… efter afgagne av Holtzfører Forster Kroppe i 1763» (Walberg 1983, s.388, Pedersen 1997, s. 6). Hans Jacob Wølners sønn Petter Jacob var døpt i Kongsberg 1762.

At det nyfødte barnet med fornavn John/Petter var døpt i 1780 bekrefter dåpen og alderen til Petter Jacobsen kalt Møller fra 1801. Alt tydet på at barnets mor, eller den som hadde hovedansvaret for barnets oppvekst, valgte å bruke navnet Petter Jacobsen Wølner på det nyfødte barnet. Det til tross for at presten tydelig var usikker på om barnet skulle kalles opp etter Rannis far Jon eller Petter Jacob, da han skrev dåpsbarnet inn i ministerialboken 1780.

Petter Jacob Wølner og Ranni Jonsdatter var det manglende mellomledd, og antas å være riktig ut fra funnene som er gjort. Petter Jacobsen Wølner er likevel ikke ferdig utforsket, for hvor ble det av hans barn Jacobine? Dessuten er slektslinjen tilbake mot Jacob Wølner, antatt født i Freiberg 1590 en utfordring, som også bringer frem nye gåter og mysterier. Til nå har 26 år med slektsgransking medført mye kunnskap og mange historier om slekten fra 1500 frem til «det manglende mellomledd» på slutten av 1700-tallet. Nok materiale til å fylle bind en og to i en triologi om Bergmanslekten Wølner. Men først, nye gåter og løsninger. Deretter bind tre med denne gåtens hovedperson Petter Jacobsen Wølner fra Trondheim og Ringerike, og hans etterslekt mot vår tid.

Kilder

Berg B.I. (2020). Sølvtyverier på Kongsberg 1623 – 1861. Trondheim: Museumsforlaget.

Brůnich, M.T. (1819). Historiske efterretninger om Norske Biergverker fra Aaret 1516 til udgangen av 1623. Nasjonalbiblioteket.

Heftet Ringerike (1963 – 1964) Pottemakeri i Hønefoss: Ringerike historielag, s. 31

Hunhäuser (1944). Die deutsche Einwanderung in Kongsberg: Nasjonalbiblioteket

Kongsberg kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1721-1743, s. 442-443

Kongsberg kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1756-1768, s. 287

Kongsberg kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. I 5, 1769-1782, s. 27

Norderhov kirkebøker, F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1789-1811, s. 168.: Arkivverket 2020

Pedersen T. (1997): Slekten Wølner. Holzfører Hans Jacob Wølner’s efterkommere. Del 1. Bergen: Eget forlag.

RA, Danske Kanselli Jacob Wølners henvendelse til Kongen 1572-1799, F/Fc/Fcc/Fcca/L0047: Norske innlegg 1572-1799, 1695-1697, s. 235. https://media.digitalarkivet.no/view/60605/235

RA, Danske Kanselli Kongebrev 1572-1799, F/Fc/Fcc/Fcca/L0047: Norske innlegg 1572-1799, 1695-1697, s. 233. https://media.digitalarkivet.no/view/60605/233

Reed I. (2009). Trønderkeramikk: "adskillige sorter krustøi". Trondheim: Tapir akademiske forlag

Sten-Karlsen, T. 1997. Færder fyr 1697 – 1997. I Gjallarhorn. Tidsskrift for Vestfold slektshistorielag & Buskerud Slektshistorielag nr. 19. 10 årgang s. 305.

Walberg Ø. (1983). Verdalsboka. En bygdebok om Verdal.  Verdal kommune: Bygdeboknemda Verdal.