Bredt utvalg av materiale

Stadig flere slektsforskere finner veien til Nasjonalbiblioteket, både til de fysiske lokalene på Solli plass i Oslo og til nettsidene nb.no. I Nasjonalbiblioteket finnes det meste av det som er publisert i Norge. Det vil ikke bare si alle norske bøker - skjønnlitterære og faglige, - men også aviser, tidsskrifter, tegneserier, brosjyrer, kart osv. Det er ikke mye av dette som står fremme på åpne hyller, men alt kan bestilles frem fra magasin og enten lånes med hjem eller leses på lesesalen. En stadig større del av materialet er digitalisert og søkbart i fulltekst. For en slektsforsker gir dette helt nye innganger til kildematerialet.

Supplerende personopplysninger

I den digitaliserte samlingen ved Nasjonalbiblioteket kan en finne personopplysninger ut over det en kan finne i arkivene. Fritekstsøk i bygdebøker, slektsbøker, biografier, Norsk lysingsblad, Stortingsforhandlinger, biografiske oppslagsverk og aviser (landsdekkende og lokale) kan gi stoff til en slektsforsker. I avisene var man tidligere ikke så nøye med å anonymisere personer, så er man heldig kan man finne forfedre med fullt navn i eldre nyhetssaker, for eksempel kriminalsaker.

Det nyeste trykte materialet er rettighetsbelagt og derfor ikke tilgjengelig på nett hjemmefra, men det meste er tilgjengelig i Nasjonalbibliotekets lokaler. Du kan også oppsøke ditt lokale bibliotek for å få tilgang til mange av de digitaliserte avisene.

Nasjonalbiblioteket har også en del publisert materiale som ennå ikke er digitalisert, men likevel kan være nyttig for slektsforskere: menighetsblad, medlemsblad til foreninger, telefonkataloger med mer. Dette må du møte opp på Nasjonalbiblioteket for å få tilgang til.

Ta kontakt med veiledningen for å få hjelp til å søke i det publiserte materialet: [email protected]. Du finner også en guide for søk på Nasjonalbiblioteket på Slekt og Datas nettside.

Privatarkivene

I tillegg til den store trykte samlingen har Nasjonalbiblioteket privatarkivmateriale etter aktører av nasjonal betydning innenfor kultur og kunst, og også en del etter norske oppdagelsesreisende og vitenskapsfolk. Nasjonalbibliotekets eldste personarkiver er fra 1800-tallet (f.eks. etter Henrik Wergeland, Camilla Collett, J.C. Dahl, Ivar Aasen og Magnus Brostrup Landstad), og de tar stadig imot nye personarkiv.

De inneholder typisk manuskripter, brev, dagbøker, notater og noen ganger fotografier. Noen arkiver er veldig omfangsrike fordi arkivskaperen har tatt vare på alt, også utkast, notater, kvitteringer, mottatte brev, brevkladder osv. I andre arkiver har giverne sortert ut deler som enten er blitt vurdert som uviktige, eller som man har ønsket å holde utenfor offentligheten.

Arkivene gir et bilde av en persons nettverk

Personarkivene er flittig brukt av biografer, for gjennom arkivene kommer man tett på enkeltindividet. Spesielt kan brev – i tillegg til å gi opplysninger om begivenheter - vitne om personers tanker og holdninger. Man får ved lesning av andre sine brev en oppfatning av hvordan personen var, ikke bare hva han foretok seg. Hele samlingen av brev i et personarkiv gir også et bilde av hvilket nettverk personen var en del av.

Brev i privatarkiver er av mange forskjellige slag: Brev innenfor familien og den nære omgangskrets om fødsel, sykdom og død; kjærestebrev; brev fra et familiemedlem eller en venn som er reist ut i verden; brev innenfor et faglig fellesskap; en forfatters brev til sin forlegger; invitasjoner til middagsselskaper og så videre.

Få oversikt med Hanske

I Nasjonalbiblioteket er mange brev katalogisert på navn, det vil si at man raskt kan undersøke om det skulle være brev til eller fra de personer man er interessert i. En del brev er registrert online i katalogen Hanske (www.nb.no/hanske). Den registrerte mengden vokser stadig, men mange brev må fortsatt søkes opp i den gamle kortkatalogen som står på Spesiallesesalen. Dessuten ligger det ofte uregistrerte brev i arkivene, først og fremst fra mer ukjente mennesker.

Trenger du hjelp til å finne frem til privatarkivmateriale? Kontakt Spesiallesesalen på [email protected]

Stor bildesamling med kjente og ukjente personer

Nasjonalbiblioteket har også en stor bildesamling. Her finnes det en rekke portretter, særlig fra slutten av 1800-tallet. For eksempel gjenspeiles nettverket til Camilla Collett og hennes familie i flere album med portretter. Mange mindre kjente personer er også representert med et eller flere portretter i samlingen. Den inneholder også et stort antall postkort og andre by- og landskapsbilder fra hele Norge. Bildematerialet blir fortløpende digitalisert, men mye er fortsatt ikke tilgjengelig på nett.

Ta kontakt på [email protected] for å få vite om dine slektninger finnes i bildesamlingen. Oppgi navn så detaljert som mulig, pluss fødselsår og dødsår hvis dette er kjent.

Hva med folk flest, finnes de i arkivene?

I arkivene etter kjente mennesker havner det innimellom brev etter mer ukjente personer. Det kan være mennesker som var i slekten eller omgangskretsen til arkivskaperen, eller fremmede som skrev brev til en kjent person av forskjellige grunner.

Samfunnsforskeren Eilert Sundt mottok i sin forskning brev fra mennesker over hele landet om dagliglivet: husstell, hygiene, byggeskikker med mer. Brevene er hovedsakelig skrevet av prester, skolelærere og lensmenn. I Ivar Aasens arkiv ligger det en bunke brev fra folk som ba om penger. I forfatterarkivene finnes det blant annet brev fra lesere. For eksempel finnes det fanbrev og brev fra skoleelever i arkivene til Bjørnstjerne Bjørnson og Arne Garborg. I arkivet etter industrigründeren Sam Eyde er det brev fra handelsfolk og oppfinnere som ønsker Eydes støtte. Journalisten Lise Lindbæk som rapporterte fra fronten under den spanske borgerkrig, fikk brev fra slektninger til frivillige som spurte om hun kjente til deres skjebne.