Merk at noen av sidene kan overlappe litt med hverandre. Spesielt gjelder det om du leter etter noen som omkom under krigen. Men kanskje det ligger litt ulik informasjon på de ulike sidene?

Soldater.no

Soldatregisteret tar mål av seg å dokumentere norsk forsvarsinnsats under den tyske invasjonen i 1940, samt tilgjengeliggjøre og kvalitetssikre personalia og annen dokumentasjon knyttet til de godt over 60 000 nordmennene, både militære og sivile, som deltok i felttoget

Her kan man søke på fødsels- og dødsdato, bosted, militær tjeneste eller annen krigstjeneste, soldatnummer, hvilke avdelinger som soldaten tjenestegjorde i og tildelte krigsmedaljer. Per mai 2024 er over 12 000 personer registrert.

Det nettbaserte registret vil på sikt bidra til å formidle en nærere kunnskap om norsk krigshistorie ved å fokusere på menneskene som deltok. Det vil gjøre det enkelt for publikum å få tilgang til kvalitetssikret informasjon om egen historie.

Sjekk også ut webinar om soldatregisteret.

Fanger.no

Fanger.no er et nettbasert fangearkiv som gir oversikt over de 44 000 nordmennene som var fanger under andre verdenskrig. Her kan du finne opplysninger om fangenskapet til enkeltpersoner, supplert med kart, bilder, dokumenter og temaartikler, samt oversikt over de mange fangestedene (fangeleirer, fengsler, tukthus, konsentrasjonsleirer og dødsleirer) som eksisterte i Norge, det nazi-okkuperte Europa, samt Nord-Afrika og Asia.

Om du finner noen i denne databasen, kan det være verdt å ta en kikk på Nasjonalbibliotekets nettsider. Kanskje det står noe om dem og deres krigshistorie i gamle bøker og aviser?

Der kan vi blant annet lese om lektor Lars Anker Aabøl, født 2. mai 1899 og bosatt i Ringerike. Hans fangeløp var slik:

• Arrestasjon 26. mars 1942 etter læreraksjonen dette året.
• Grini fra 26. mars 1942 til 31. mars 1942. Der hadde han fangenummer 2060.
• Jørstadmoen fra 31. mars 1942 til 10. april 1942.
• Kirkenes fra 26. april 1942 til 21. november 1942, denne datoen ble han løslatt.

En annen som er omtalt i basen er husmor Anne Renette Aadnøy, født 5. juni 1891 og bosatt i Stavanger. Hennes fangeløp var slik:

• Arrestasjon 14. juni 1944.
• Fangeopphold i Stavanger mellom to ukjente datoer.
• Grini fra 28. juni 1944 til 4. mai 1945, da hun ble løslatt.

Om vi sjekker i gamle aviser og bøker finner vi dessverre ikke ut hvorfor hun ble arrestert.

Sjekk også ut webinar om fangearkivet.

Krigsseilerregisteret.no

Dette er et digtialt monument som dokumenterer krigsseilerne 1939-1945. Dette kan være om krigsseilere som eksempelvis seilte i norsk nøytral fart 1939-1940, Nortraship 1940-1945 og i norsk marine 1940-1945.

Her kan man finne biografiske opplysninger om krigsseilerne, når og hvilke skip de seilte på, innsatser og dekorasjoner. Per mai 2024 er over 70 000 sjøfolk registrert, samt over 5000 skip.

Opplysninger i krigsseilerprofiler er i mange tilfeller hentet fra Arkivverket sine arkivsamlinger. Eksempelvis er Nortraship-seilerne i stor grad dokumentert ut fra følgende arkiv i Direktoratet for sjømenn: "Ex gratia"-arkivet og "Londonregisteret".

Alle personer har sin egen side, og det er også mulig å legge til flere opplysninger. En av dem som er omtalt er Anders Andersen, født 7. januar 1902 og bosatt i Stavern. Han hadde første mønstring om bord på D/S Grey County fra London den 9. oktober 1940. Hans stilling om bord var lemper. Totalt har han ni mønstringer frem til 8. desember 1945, og hadde også roller som smører og fyrbøter. Han avmønstrer siste gang i Belgia denne desemberdagen.

Hos andre er det lagt inn mer informasjon og bilder, for eksempel av familie eller registeret. Det gjelder for eksempel Theodor Andreas Andersen. Han var født og bosatt i Flosta og levde mellom 27. april 1908 og 27. juli 1992.

Det er blant annet referert fra mønstringsprotokollen fra Tvedestrand. Der står det blant annet:

• Samlet utenriks dekktjeneste etter fylte 15 år 59.3/30 måneder. Første ordinære mønstring: 26.04.1932 til Dampskip Winroth som matros i Kristiansand, mønstret av i Oslo 09.02.1934.
• 15.11.1935: Mønstret i Tvedestrand som matros til Dampskip Crawford Ellis, avmønstring ikke ført.
• 19.01.1940: Mønstret i Tvedestrand som matros til Motortank John P. Pedersen, mønstret av i New York 12.04.1941, kort tid før dette skipet ble torpedert og senket.
• 04.09.1941: Mønstret i Boston som matros til Dampskip Crawford Ellis, mønstret av i Oslo 29.04.1946.
• 26.06.1947: Mønstret i Tvedestrand som båtsmann til Motorskip Hav, avmønstring ikke ført.

Sjekk også ut webinar om krigsseilerregisteret.

Våre falne

Våre Falne-databasen finner du på adressen vg.no/spesial/ 2015/vaare_falne. Informasjonen i databasen stammer fra Våre Falne-bøkene som ble laget av staten etter krigen. Opplysningene og bildene ble sendt inn av pårørende, og deretter behandlet av en redaksjon. Arkivet etter redaksjonens arbeid og brev fra de pårørende finner du hos Riksarkivet, men der finnes ikke bilder.

I databasen kan du blant annet lese om trykkeriarbeider Gjertrud Alida Andersen. Hun ble født 4. juli 1909 i Oslo og døde under et bombeangrep i hjembyen 31. desember 1944. Om du googler «bombeangrep Oslo 31. desember 1944» får du vite at britisk fly angrep Gestapos hovedkvarter på Victoria terrasse – og mange sivile nordmenn døde i angrepet. Blant annet mange passasjerer om bord i trikk 115 som ble truffet i Drammensveien. På Våre falne kan vi lese at Gjertruds søster Dagmar Elfrida også døde i angrepet. Hun var fem år yngre og jobbet som kontordame.

I samme angrep omkom også Ragna Marie Knutsen fra Ski, sammen med sin mann og to sønner, Finn og Rolf.

Scramble

Scramble er navnet på databasen som registrerer både norsk og utenlandsk personell som tjenestegjorde i Det norske flyvåpenet under andre verdenskrig, samt nordmenn som tjenestegjorde i våre alliertes flyvåpen.

Blant de nær 4000 registrerte finner man alle som var involvert i flyvåpenet, deriblant piloter, militæret, mekanikere, kvinner, med mer.

Hver person har sin egen side, der en finner så mange personlige opplysninger om vedkommende som mulig. Alle opplysningene er hentet fra åpne kilder på internett, offentlige arkiver, avisartikler, bøker osv. Kildene er navngitte, og man kan gjøre oppslag mot disse. På grunnlag av dataene som er registrert, finnes også rapporter om ulike emner.

Sjekk også ut webinar om Scramble.