I 1739 fikk Norge den første skoleloven. Den kom tre år etter innføringen av konfirmasjonsplikten i 1736. Konfirmasjonsplikten sa at alle unge skulle konfirmeres. Den ble innført av den pietistiske kongen Christian VI av Danmark- Norge.

For å kunne lære seg konfirmasjonsløftet måtte de unge ha en viss lesekunnskap og kristendomskunnskap, og det var bakgrunnen for den første skoleloven. Hvordan loven ble håndhevd varierte veldig fra sted til sted. På landsbygda var det ofte en omgangsskole med undervisning noen ganger i året. Fagene elevene hadde var kristendom, lesing og noe skriving, samt salmesang. Men på denne tiden handlet undervisningen mest om å pugge og ikke forstå. Så mange kunne lese ordene, men hadde ikke lært seg å forstå budskapet.

Folkeskolelov fra 1889

I 1889 fikk Norge en ny skolelov: Folkeskoleloven. Det var den første loven som beskrev både skoleplikt og skolerett, altså at elevene hadde rett til å få undervisning, ikke bare plikt. Loven sa også at alle barn hadde rett til sju års skolegang, og fag som regning, gymnastikk, geografi og historie ble lagt til undervisningen.

Fremdeles var skolegangen i by og land noe annerledes, der landsbygda fremdeles hadde omgangsskoler og dermed noen færre undervisningsdager enn skoler i byene. Barn på landsbygda ble også i større grad brukt som arbeidskraft, i motsetning til i byene der barnearbeid var i ferd med å bli forbudt. En annen forskjell mellom by og land, var at gutter og jenter gikk i samme klasse på bygda, men ikke i byene. Dette handlet primært om praktiske hensyn. Utover det var skoledagen lik, med fem timers skoledag.

Folkeskoleloven var på mange måter et folkeopplysningsprosjekt. Målet var å oppdra folket til å bli demokrater som kunne bidra i, og være en del av, et demokratisk samfunn, samt følge lover og regler. Dette var en god stund før unionsoppløsningen i 1905, men arbeidet med å bygge en nasjon var allerede i full gang etter 1814. Elevene lærte derfor om kongerekken og vikingtid, og lesebøkene deres var fylte med norske folkeeventyr.

Hva kan finnes i skolearkivene?

I skolearkivene kan det finnes mye interessant informasjon. Disse arkivene finner du i de kommunale arkivene, men noe kan også fremdeles ligge på skolene. Her er noen eksempler på hva som kan finnes i disse arkivene:

• Elevprotokoller. Disse protokollene inneholder ofte navn på eleven, forsørgers navn, adresse, oppmøte, fravær og fraværsgrunn. Skolebytte og fødselsår vil også stå. Da kan man se om en elev har gått om igjen, om han/hun er eldre enn de andre.
• Straffeprotokoll. I 1936 ble det forbudt å straffe elever, uten at det ble håndhevet av alle lærere. Frem til dette ble reglene for avstraffelse gradvis strammet inn. Blant annet ble det innført en regel om at overlæreren måtte være til stede om et barn skulle straffes, og at straffen skulle protokollføres
• Tilsynslærerens rapporter. Tilsynslæreren var den som dro hjem til barn som hadde mye fravær, og ordnet med gratis skolemat, sko og bøker om en familie var veldig fattig. Dersom en elev fikk denne gratisordningen, står det også av og til i skoleprotokollen. Da har gjerne læreren skrevet «Fri».
• Skoleavis. I en del skolearkiver kan det finnes eksemplarer av skoleaviser.
• Elevarbeider. I enkelte skolearkiver finnes det arbeider elever har gjort. I skolearkivene kan det også finnes informasjon om lærere ved skolen. Om du ønsker mer informasjon om andre kilder du kan finne lærere i, kan du ta en kikk på artikkelen om høyere utdannelse. Om du lurer på hva som finnes av materiale etter skolen eleven du er på jakt etter gikk, kan du ta en kikk på Arkivportalen.

Hva kan finnes på nett?

På Digitalarkivet ligger det også en del digitaliserte skoleprotokoller og karakterprotokoller.

Der finner vi blant annet protokollen etter Byskolen i Sandefjord mellom 1885 og 1900. Her kan vi blant annet lese at Berthe Marie Larsen ble innmeldt på skolen 7. mai 1890. Hun begynte i 1A, og da hun fullførte skolen gikk hun i 7B. Faren hennes som er oppført som foresatt, er tømmermann Ole Larsen, og de bor i Bjerggaten. Bosatt i samme gate er Knut Viktor Refheim. Han står innmeldt på skolen 8. juni 1898.

En annen digital kilde er klassebilder. Skolefotografering var noe veldig mange elever var med på i løpet av skoletiden. Ofte finnes disse bildene primært i privat eie, men du finner også mange skolebilder på nettsiden Digitalt Museum.

En tredje kilde som kan være verdt å sjekke ut, er bøkene og avisene på Nasjonalbibliotekets nettsider. Skolene er jo en viktig arena i de fleste lokalsamfunn, så ting som skjer der kan være av offentlig interesse for avisene å skrive om. Et eksempel er Langesunds blad som skriver om eleven Hans J. Kjendalen 22. september 1917 på s. 2: «Paaskjønnet skoleelev Eidanger herredsstyre besluttet, efter skolestyrets indstilling, sidste møte at bevilge 25 kroner til indkjøp av en gave, som skal overrækkes skoleelev Hans J. Kjendalen ved konfirmationen i høst for hans flid og øvrige gode forhold ved skolen. Det vilde være gjildt at der var mange slike elever i skolerne»