En av de spennende kildene du finner der, er Bergkirurgens skadejournal for Kongsberg Sølvverk fra 1739. Den er transkribert og søkbar, så det er veldig lett å finne frem i kilden. Men om alle opplysninger er tatt med er litt usikkert.
Fal af en wendt
I journalen kan vi blant annet lese om Ole Halvorsen som har «contusion med wunde, etter fal af en wendt». Med andre ord ikke helt dagligspråk i dag.
Om man tar utgangspunkt i det tyske språket, med tanke på at bergverket var drevet at tyskere, vil wunde bety sår. Wende betyr svinger oversatt fra tysk til norsk. Så kanskje han har blitt skadet av et eller annet verktøy som svinger eller noe som forflytter seg i gruven?
Contusion betyr slag. Så skaden er altså da sannsynlig slag eller at han har fått noe over foten med påfølgende sår. Og han er skadet i den ene foten. Skaden skjedde 22. april 1739, i Charlotta Amalia gruve. Mange lignende historier er tilgjengelig i kilden.
Innsyn i lepra
En annen søkbar kilde er Pasienter på St. Jørgen Hospital i Bergen 1822–1946, et hospital for leprasyke. Denne finnes også på Digitalarkivet. Der kan vi blant annet lese om Kari Knudsdatter Østrem. Hun er 41 år og er innskrevet 26. juni 1834 og utskrevet 12. januar 1838. Fødestedet som er oppgitt, er Gloppens. Kan det være Gloppen i Vestland fylke?
En annen pasient er Kari Rasmusdatter Næsse. Pladsmandsdatter fra Fjeld. Hun står oppført med alderen 27 år da hun blir skrevet inn 29. mai 1891. Hun er registrert utskrevet 1. juli 1946. Hun har med andre bodd på hospitalet i 55 år. Om vi tar et søk på henne i gamle aviser på Nasjonalbibliotekets nettside, ser vi at hun var den siste gjenlevende pasienten på hospitalet. Der står det også at 1. juli er hennes dødsdato, pasientoppholdet varer med andre ord helt til hennes død.
Når det gjelder lepra kan du også se på Nasjonalbibliotekets nettsider. Der er nemlig en del leprapasienter avbildet – med en del fakta innskrevet på siden. Det ser ut som om alle pasientene er fra Reitgjerdet. Merk at informasjonen ikke er skrevet på norsk, mest trolig på medisinsk latin. Men du får opp bilder av den de gjelder.
Døve og blinde
En annen interessant kilde er Døve og blinde i Sunnmøre prosti 1804. Der kan vi blant annet lese om Ole Jonsen. Da registreringen ble gjort, var han 81 år. Han ble ikke født blind, men ble det da han var 79 år gammel. «Formodentlig af alderdom ».
En annen er Nille Arnesdatter. Hun er 53 år og ble heller ikke født blind. Hun ble blind da hun var seks år etter å ha hatt kopper. En tredje som er nevnt er Haaver Monsen, 77 år. «Efter Sigende har han været Ligesaa frisk som en hver anden fra sin Ungdom af, og befinder sig for nærværende ved Ligesaa god Helbred, som enhver anden paa hans Alder ».
Denne kilden finnes også på digitalarkivet.no. Der finnes også andre lignende kilder.