Fantastisk, men ikke helt realistisk?
Jeg tenkte selv at det ville være fantastisk om dette hadde skjedd, og fikk en forståelse av at svigermor var veldig sikker på i sin sak når det gjaldt denne historien. Samtidig var dette en hendelse som skjedde 28 år før hun ble født, så historien måtte ha blitt gjenfortalt gjennom flere slektsledd. Det som gjorde meg litt undrende, var at hun ikke visste hvilken side av familien denne tanten var på. Hun hadde heller ingen annen informasjon som kunne verifisere historien.
Så dette var en historie jeg måtte finne ut mer om. Jeg fant ut etter hvert hva tanten het, og da jeg kom over en passasjerliste fra Titanic, måtte jeg naturligvis lete etter henne. Men ingen av navnene stemte, selv ikke når jeg forsøkte ulike navnekombinasjoner. Grunnen til at svigermor må ha trodd at det var nettopp Titanic, må ha vært fordi det er en av de mest kjente skipskatastrofene i historien og nyhetene nok må ha preget nyhetsbildet, også i Lofoten. Det kan derfor lett ha blitt en historie som har blitt gjenfortalt med en feil gjennom slektsleddene.
Hvor døde hun?
Hvor var det denne tanten døde, når hun ikke døde på Titanic? Svaret dukket opp i påsken i fjor. Da fikk jeg tid til å lete litt i ulike databaser. Der fant jeg Julie Marie Jørgensdatter. Hun ble født utenfor ekteskap i 1887 på Øksningan på Herøy i Nordland – og vokste opp hos bestefaren sin. Jeg begynte å kartlegge livet hennes i ulike folketellinger og andre kilder på Digitalarkivet.
Det er ikke så mye informasjon å finne i de skriftlige kildene. Men generelt var det å bli født utenfor ekteskapet ikke den enkleste tilværelsen. Hun jobbet som tjenestejente på en av nabogårdene, og dette tyder på at hun tidlig må ha vært nødt til å være i jobb. Bestefaren til Julie Marie står oppført i folketellinga som fisker og husmann uten jord.
Julie Marie gjorde som mange andre – dro ut i verden. Den 20. juni 1904 finner jeg henne som 17-åring, i emigrantprotokollen i Trondheim. Hun hadde en forhåndsbetalt billett og skulle til Carpio i Nord-Dakota. Dette syntes jeg var kjempespennende, for dette måtte trolig bety at vi hadde flere slektninger i USA – for veldig mange emigranter dro til folk de kjente fra før, slekt og venner. Jeg tok også en kikk på passasjerlisten for å se om noen av de andre passasjerene kunne være noen hun kjente og dermed et reisefølge. Enten noen fra samme sted, øy eller region. Men jeg fant ikke noen. Det kan jo virke merkelig i dag at en 17-åring dro alene helt til USA for et nytt liv, men det var en annen tid. Eller kanskje hun hadde et reisefølge jeg ikke har klart å kartlegge?
Ulykken rammer
Ut fra skipslister finner jeg i alle fall ut at hun 27. juni 1904 er på vei til USA med D/S Norge. Men dagen etter avreise skjer det fatale: Skipet går på et skjær ved øya Rockall og 628 av 795 personer omkommer, deriblant Julie Marie. Båten gikk på revet tidlig om morgenen, og det brøt nok ut panikk om bord da alle prøvde å komme seg i livbåtene. I tillegg var nok de fleste ikke påkledd i annet enn nattøy, siden dette var tidlig på morgenen.
Blant de overlevende var kapteinen. Under sjøforklaringen kom det frem at fartøyet oppfylte gjeldende krav til livbåtkapasitet, men denne var altfor liten for antall passasjerer. Saken gikk for lukkede dører, og kapteinen ble til slutt frifunnet – men måtte betale sine egne saksomkostninger.
Hvor godt informert familien til Julie Marie var om det som skjedde vet jeg ikke – og jeg vet ikke hvordan historien preget de nærmeste i årene som fulgte. Alle som vet noe om dette, var døde før jeg begynte å spørre.
Men jeg har tenkt mye på den unge jenta som skulle ut i verden på sitt største eventyr, og endte opp i ei våt grav i Atlanteren. Jeg håper å finne mer informasjon om historien etter hvert. Hvem det var som hadde betalt billetten hennes? Hvordan en slik tur kom i stand? Hadde hun andre slektninger der borte etc. Det er bare noe av det jeg vil finne ut.