Et barnedrap i Bergen i 1834

Anne Grete Mensen fortalte fra sin egen slektsforskning på sin mann Rolfs aner i Bergen tidlig på 1800-tallet. Rolfs tipptippoldeforeldre bodde i Bergen. De fikk en sønn, Rolfs tippoldefar, men giftet seg ikke. Tipptippoldemoren, Christine Maria Pedersdatter Monsen (1795-1849) giftet seg noen år senere med bøkkermester Magne Jacobsen (1795-1836), og de fikk fem barn.

Den yngste sønnen, Christan, var bare ett og et halvt år da han døde den 16. mai 1834. I kirkeboken står det: Dræpt af Faderen i Drukkenskap. Christians far, Magne døde på Slaveriet 5. februar 1836.

Bergenhus festnings straffeanstalt ble på folkeminne kalt Slaveriet. Fangene var dømt for særlig grove forbrytelser og de bodde i brakker nordøst for Håkonshallen.

Statsarkivet i Bergen

Statsarkivet i Bergen ble forespurt og kunne opplyse at Magne hadde flere tidligere dommer. I 1823 fikk han fire dager på vann og brød for å ha forstyrret den offentlige Rolighet, i 1828 fikk han to måneders fengsel for vold mot sin kone og in1832ble det 14 dager på vann og brød for å ha knust en rute med stein og for overfall på Anne Oline Olsdatter.

Drapssaken gikk fort gjennom systemet. 17.mai 1834 ble Christian obdusert. Han hadde bl. a.  betydelig Beenbrud af Hjerneskallen. 26. juli dømte Bergen byting ham,  han hadde sit Liv forbrudt. 25. august ble bytings-dommen stadfestet i stiftsoverretten og 14. oktober dømte Høyesterett ham til døden for ved mishandling å ha forvoldt sønnens død. 23. desember omgjorde kong Carl Johan straffen til Fæstningsarbeide på Livstid.

Nasjonalbiblioteket

For å finne ut mer ble det søkt etter Magne Jacobsen  på nb.no. Et av treffene var Departements-Tidende, datert 12. januar 1835. Det inneholdt 13 sider om Bødkermester Magne Jacobsen af Bergen. Etter transkribering og omarbeidelse kom det fram mange detaljerte opplysninger om drapet, om Magne og om hans familie.

Magne var meget drikkfeldig. Når han var beruset, oppførte han seg som et rasende menneske. Han sønderslo møbler og vinduer og overfalt både kone, barn og andre med en ustyrlig voldsomhet.  

Han var en øm og kjærlig far når han var edru, både mot det drepte barnet og de øvrige barna. Da var han en fredsommelig mann som ingen kunne utsette noe på.

Da drapet fant sted hadde Magne vært full og voldsom i flere dager. Christine torde ikke å vike fra mannens side, av frykt for at han skulle forårsake noen ulykke. Den femte dagen roet det seg litt. Christine gikk ut for å få utført et ærend som hun hadde utsatt lenge. Hun lot sønnene Magnus på 5 år og Christian på 1 ½ år være hjemme. Da gikk Magne ut for å få tak i brennevin. Christine kom tilbake etter noen timer. Da var det støy og larm fra huset. Magne var beruset igjen. Han hadde fått brennevin flere steder, begynt å bråke og skal ha slått i stykker et bord og en stol, de eneste møbler som fantes i stuen. Christine våget ikke å gå inn til ham av frykt får å bli mishandlet. Hun forsøkte på forskjellige måter å få de to små barna ut av huset.  Hun listet seg flere ganger inn i kjøkkenet og skjulte seg i en krok for om mulig få tak i barna. Den eldste sønnen, Peder på 11 år, og en annen bøkkerdreng ble også sendt inn for å prøve. Det klarte de ikke.

Christine fulgte med Magne gjennom nøkkelhullet til stuen. Han gikk frem og tilbake. Han gikk etter hvert inn på soverommet der barna pleide å ligge. Christine gikk inn til ham ca. kl. 10 om kvelden. Hun så straks at vuggen var tom. Sønnen Christian, som skulle ammes på denne tiden, lå ikke i vuggen. Hun fant ham i en seng. Barnet var kaldt og stivt, blodig og livløst.

Dokumentet beskriver hvordan Magne prøvde å unngå at forbrytelsen ble kjent. Han påla Christine og Peder om å snakke om det, og han gjemte liket på loftet. Men politiet kom og Magne ble arrestert.

Christine ble beskrevet av vitner som særdeles modig, skikkelig og tålmodig. Hun ble jevnlig mishandlet av sin mann når hun nektet å skaffe ham mer brennevin. Da ble hun ble  puffet, fråtset og flådd, jaget ut på gaten og forfulgt med steinkast. En gang ble hun slått med jernstang slik at hun brakk armen og måtte ha legebehandling i lang tid.

Sønnen Peder, som var 11 år da drapet skjedde, måtte ofte skaffe faren brennevin. En gang sendte Magne ham ut med en flaske for å hente brennevin tidlig om morgenen. Da gutten ikke kom inn noe sted og måtte vende tilbake med uforrettet sak, tok faren den tomme flasken og slo gutten i hodet. Såret var så betydelig at Peder i lang tid måtte gå til sykehuset for behandling.

Peder bodde ikke hjemme i 1834. Han var i bøkkerlære hos bøkker Halvorsen i nabolaget, og kom hjem til sine foreldre drapsdagen for å høre hvordan det sto til.

Sønnen Magnus, som bare var 4 1/2 år da drapet skjedde og vitne til forbrytelsen, hadde en sjelden nøyaktighet og bestemthet i forhold til alderen i følge retten. Magnus forklarte at faren hadde kjøpt noe brød og noe brennevin hos en høker i nærheten. Han gav sine to barn litt brød, og så la han seg på sengen. Christian begynte å skrike. Da sto faren opp i sinne, tok barnet og kastet det opp mot loftet slik at det falt ned på gulvet. Så trakket han på barnets bryst og ansikt slik at det begynte å blø. Faren hentet da noe vann og ba Magnus om å vaske barnet. Magnus vasket lillebroren sin og bemerket at gutten skalv veldig. Etterpå tok faren barnet, kastet det opp i sengen i det han sa: Det skal du ha for kjeften din!  Da Magnus merket at barnet ikke gav livstegn fra seg, hadde han slått hendene sammen og sagt: Gud hjelpe og trøste meg, når mor kommer hjem.

Personer i nabolaget er også omtalt i dokumentet, bøkker Halvorsen der Christine gjemte klær for at Magne ikke skulle ødelegge dem, og Madam Mathisen som hjalp Christine etter drapet.

Magne ble benådet og det ble begrunnet slik:

• Det er ikke grunn til å anta at barnets død var tilsiktet, men at han har ment å straffe det for skrikingen, og så har han i beruselse, vrede og opphisselse mishandlet barnet så det døde.
• Når han er edru, har han vært meget omhyggelig for sine barn.
• Han har den ulykkelige sinnsforfatning at han nesten ikke vet hva han foretar seg når han er beskjenket.

Se PDF-utgave av hele presentasjonen .