E-utgaven: Les den her >>
---
I år er det 50 år siden straffelovens paragraf 213 ble opphevet og sex mellom menn ble avkriminalisert i Norge. Dette har blitt markert over hele landet – alt fra store, kjente museer til små, lokale biblioteker – gjennom å synliggjøre og formidle skeiv kunst, kultur og historie.
Å kunne være seg selv og elske hvem man vil har heldigvis en vesentlig større aksept i dag enn tidligere. Skeivhet, som vi nå ser på som en del av vårt mangfoldige og inkluderende samfunn, var før i tiden tabubelagt og sett på som et umoralsk normbrudd. Det å være skeiv, enten det gjaldt seksuell legning eller kjønnsuttrykk, var ikke noe man snakket høyt om da.
Når vi ser på de kildene vi har tilgjengelige, kan vi se hvordan enkelte prøvde å unngå å bli avslørt. Noen valgte for eksempel å rømme til sjøs, andre levde i skjul i byen. Det kunne også være at kvinner levde med sin utkårede under dekke av å være «venninner som bor sammen». Man kunne leve det skeive livet både åpent og skjult, på ulike måter.
Mange av kildene, som for eksempel kirkebøker og folketellinger, er de samme som vi vanligvis bruker i slektsforskning. I denne sammenhengen må de bare ses på med et skeivt blikk.
I årets siste medlemsblad kan du lære mer om skeiv slektshistorie. Hvilke kilder er det lurt å kikke på? Hvordan har skeives rettigheter utviklet seg gjennom historien? Hvordan kunne forholdene være i by, bygd eller til sjøs? På hvilke måter kunne to personer av samme kjønn leve et liv sammen i fellesskap? Dette er noe av det du kan lese mer om i denne utgaven. I tillegg er det med artikler om arbeidet bak NRK-serien Ukjent arving og det nye Soldatregisteret.
Dette er spennende, tankevekkende og lærerik lesning om skeiv slekts- og lokalhistorie i Norge, og jeg håper du blir inspirert til å forske på din egen slekt. Kanskje er det noen av de nevnte beskrivelsene som passer noen i slektstreet ditt?
E-utgaven: Les den her >>
---
Les artiklene som nettsaker
(De siste ni artiklene legges ut fortløpende)