Eiendomssøk i pantebøker:

Her ligger det informasjon om de forskjellige eierne, noen ganger til midten av 50-årene, hvem folk lånte penger fra, detaljer om utpanting eller tvangssalg, personlige opplysninger som eventuelle barn, om skilt eller enke/mann etc. Noen inneholder mye informasjon, andre lite. Det som ligger der er tinglyst.

Vi bruker Digitalarkivet og går inn på: «Eiendomssøk til panteregistret», for å finne grunnbokbladet

1. Fyll in navnet på Kommune – deretter SØK, eller man kan være mer spesifikk og legge til: gårds og bruksnummer, matrikkel nummer, navn, adresse (på den tiden) etc

Så F:EKS: Ringsaker kommune: Jeg søker etter Solbakken, og det kommer opp flere muligheter. Hvis jeg ikke vet gården Solbakken ble utskilt fra kan jeg bruke norgeskart.no og finne gårds- og bruksnummer. Hvis jeg ikke vet hvor i Ringsaker den lå må jeg sjekke alle steder som heter «Solbakken» for å se om jeg kjenner igjen noen navn.

Hvis jeg vil finne Storgata 156 på Lillehammer vil den ikke komme opp i Fåberg eller Lillehammer, men søker jeg etter Storgaten (uten husnummer) får jeg opp ganske mange. Her kan det være nødvendig å sjekke gamle skrivemåter på gater. Bruksnummeret for huset jeg leter etter er 469, og da er nok matrikkelnummeret det samme, men å søke med det matrikkelnummeret hjelper ikke. Jeg ser i stedet at det er flere linjer som omtaler «ved Storgaten» og prøver en av de som viser til et matrikkelnummer nærmest det jeg leter etter. Jeg forsøker:

Så blar jeg meg fremover til jeg treffer matr.nr. 469.

2. På grunnbokbladet (panteregistret) er det varierende informasjon, men det første som sier «Skjøte» gir informasjon om eiere. I kolonne 2, står det et sidenummer (Pb folio), som viser til panteboka. For Storgata 156A finner jeg i første omgang «Grundleiekontrakt» enda mer interessant. Den er tinglyst 15. oktober 1910, og har pb folie 766.

3. Jeg går nå tilbake til hovedsiden på Digitalarkivet og klikker på Skannede Pantebøker

Igjen Lillehammer kommune, og jeg begrenser nå årene ved å skrive inn 1910 både «fra og med og til og med».

4. Det kommer opp en pantebok som går fra januar 1904 til februar 1912. Jeg leter etter 15. oktober 1910, som da ligger i den senere delen. Jeg går inn på første side, og skyver så merket øverst til omtrent side 380 (doble sider), da er det ikke langt igjen til side 766, hvor jeg finner mye informasjon og til og med en tegning av tomta.

Slik kan man sjekke all informasjonen på Grunnbokbladet. Noe er kanskje av mindre interesse, men det kan dukke opp interessante opplysninger på de fleste innføringene, og mens grunnbokbladet har stikkordene, så kommer detaljene i pantebøkene.

5. Branntakster Det ble tidlig påbudt med brannforsikring av hus. Branntakstene var grunnlaget. Disse er gode supplement til andre eiendomsopplysninger. De gir en detaljert beskrivelse av hvert enkelt hus, hvordan det ble bygd, og hvordan det var inndelt, og f.eks. hvor mange ovner, vinduer etc. Det er bare noen ganske få som er lagt ut, så vanligvis må man på Statsarkivet eller Riksarkivet for å se de.