Hvor mange fikk det dårlig?
– Det er vanskelig å si noe om hvor mange norske utvandrere som ikke klarte seg i USA og det er ikke gjort noen kvantitative studier på dette. Men det er klart at emigrasjonen hadde sine skyggesider og at mange ikke klarte seg så veldig bra. Noen kunne bli lurt allerede ved overfarten og miste alle pengene etter møte med dårlige agenter, og mange slet med både hjemlengsel og det man kan kalle «alenesyke». Altså ensomhet i et landskap hvor det kunne være veldig langt fra folk. Det finnes også mange kjente eksempler på tragiske sk jebner og de som måtte returnere uten noen ting. Så selv om vi ikke har noen kvantitative studier, er det mulig å trekke en hypotese på at det nok var mange det ikke gikk særlig bra med, sier Nils Olav Østrem, professor i historie ved Universitetet i Stavanger og forfatter av boken Norsk utvandringshistorie.
«Divided hearts»
Østrem sier at det en gang ble skrevet en avhandling som konstaterte at mange emigranter slet med psykiske problemer etter at de ankom sitt nye hjemland. Denne studien ble senere kraftig imøtegått og beskyldt for å ikke holde vitenskapelig vann.
– Men den startet en diskusjon om temaet og har ført til at flere forskere tok tak i denne problemstillingen. En forsker i litteratur, Dorothy Burton Skårdal, lanserte blant annet en teori om at mange nordmenn slet med det hun kalte «divided hearts». At emigrasjonen til et helt nytt land kunne føre til en identitetskrise når man plutselig ble dratt mellom to land, sier Østrem.
Det er kanskje også grunnen til at den norskamerikanske kulturen levde så utrolig sterkt i så mange år? På 1970-tallet dro Erik Bye rundt i USA for å treffe norskamerikanere og det er fascinerende å se hvor mange av de han treffer som snakker flytende norsk. Selv de som aldri har vært i Norge og er tredje generasjon i det nye landet.
– Det er jo også velkjent at mange av dem stadig hadde kontakt med familie i Norge og den norske kulturen gjennom organisasjonsliv og norsk-amerikanske miljøer, sier Østrem.
Stillhet fra de som ikke klarte seg?
Forfatter Sverre Mørkhagen har skrevet flere bøker om emigrasjonen. I et intervju med Aftenposten fra 4. oktober 2014 uttaler han at de nordmennene det gikk bra med ofte var ivrige brevskrivere, mens de ingen hørte noe fra kanskje ikke klarte seg så godt. Mørkhagen forteller videre om en nordmann som jobbet på en mottaksstasjon for immigranter i New York på slutten av 1800-tallet. Han observerte at de norske emigrantene var blant de dårligste til å finne seg jobb og klare seg i den store byen. Mange kom også med svært lite penger og veien til rennesteinen var derfor kort. Enkelte av de som møtte denne skjebnen forsøkte senere å komme gratis hjem igjen. Om noen kom tilbake fra USA for å bosette seg permanent igjen i Norge vil du kunne se det i flere folketellinger. Disse sier dog ingenting om årsaken for tilbakekomsten.
Ofte var det nær familie som ble holdt kontakt med i hjemlandet. For det var svært vanlig at emigrasjonen skilte familien. Østrem sier dette skjedde ofte.
– En eller flere av familiemedlemmene ble ofte igjen. Alt fra at eldste sønnen ble igjen for å drive gården. At en datter ble igjen for å pleie sin gamle mor, mens resten av familien dro. Eller at en tenåringsgutt ble igjen for å kunne være sammen med kjæresten sin, sier Østrem.
Disse risikerte aldri å møte hverandre igjen. I Erik Bye-serien er det enkelte som forteller at de har vært hjemme en eller noen få ganger etter de emigrerte, gjerne først etter flere tiår i sitt nye hjemland. Noen forteller at de holder tett kontakt med hjemlandet enda, og til og med får norske aviser tilsendt, mens andre sier at de er usikre på om de i det hele tatt har noen familie igjen i hjemlandet. Det kan tyde på en kontakt som har gradvis opphørt. Andre igjen nesten ler når de blir spurt om de har tenkt å ta flere turer til Norge, en av de spurte sier at det er han ferdig med.
Se i lensmannsarkivene
Om du vil se om noen dro tilbake på besøk kan du finne informasjon om dette i de lokale lensmannsarkivene. Lensmannen hadde ansvaret for å føre fremmedkontroll, altså registrere dem som kom tilbake. Mange nordmenn ble etter hvert amerikanske statsborgere og ble derfor ført inn i disse registrene om de skulle besøke slektninger. Der kan det for eksempel stå hva de jobber med, hvor og når de ble født og når de ble amerikanske statsborgere.
Et eksempel på noen som forsvant
Men det var altså mange som aldri kom hjem. Noen av dem forsvant til og med og lot aldri høre fra seg igjen. I verste fall kunne det føre til at familien hjemme ble satt i stor nød. Det finnes blant annet en del eksempler på fedre som forlot familien sin i Norge og aldri kom tilbake. I en tidligere utgave av dette bladet, nummer tre fra 2019, forteller vi historien om en mor med to barn som på starten av 1900-tallet opplevde dette. Mannen dro, kona satt igjen i svært dårlige kår. Mannen hadde tidligere prøvd å få henne til å bli med, men hun klarte ikke tanken på å dra uten barna. Så han dro alene. Da han ble pålagt å betale underholdningsbidrag i 1922 iverksetter Utenriksdepartementet en storstilt leteaksjon. I saksmappen kan vi lese hyppig brevveksling mellom departementet, flere ambassader og konsulat og andre som kan vite noe om saken. Det siste sporet er en tidligere bekjent av mannen som forteller at denne familiefaren endte opp som en «vagabond». Et forsøk på å få han i jobb mislyktes. Bare tre måneder senere blir han forvist fra arbeidsplassen på grunn av svært upålitelig oppførsel og udyktighet. Saken henlegges i 1929, da kona går bort. Da har hun ikke hørt fra mannen på flere år.
– Jeg har også sett eksempler på de som dro til USA og giftet seg, reiste tilbake til Norge og giftet seg på nytt og så dro til USA igjen. Om noen ble skilt på grunn av emigrasjon vil man kunne se dette i Justisdepartementets arkiver, da det var de som behandlet søknader om skilsmisse, sier Østrem.
Noen tips til relevante kilder
Folketellinger
Om noen satt inne på det tidspunktet folketellingen ble gjort vil det stå i folketellingen. Føderale tellinger finnes fra 1790. De har 72 års klausul, så den siste som er tilgjengelig er den fra 1940. Dessverre er størstedelen av 1890-tellingen gått tapt i brann. Det finnes også en del folketellinger som ble tatt opp på statsnivå, gjerne midt mellom to føderale tellinger. Folketellinger finner vi blant annet hos FamilySearch og Ancestry.
Aviser
Alle de søkbare avisarkivene er også en gullgruve. Om noen gjorde noen ulovligheter, havnet i fengsel eller lignende, var dette noe avisene ofte skrev om. Gjerne med fullt navn og kanskje også bilde. Betalingssider som Genealogy Bank og Newspapers.com inneholder søkbare aviser av både historisk og mer dagsfersk karakter. Aviser finner vi også hos Ancestry. Hos Chronicling America kan man søke gratis i mange aviser fra hele USA eldre enn 1922. Sidene til Fulton History er, til tross for det merkelige utseendet, faktisk den mest besøkte gratissiden med indekserte historiske avisartikler. Det gjelder bare å overse svømmende fisker og klatrende edderkopper. På newspaperobituaries.net finnes en strukturert lenkeliste på stats- og county-nivå som hjelper en å finne dødsannonser fra hele USA. FamilySearch har i sin Wiki en lenkeliste til lokale og nasjonale avisdatabaser – både betalings- og gratissider – over hele verden.
Det fantes også norsk-amerikanske aviser. Nordisk Tidende var den største.
Andre arkiver
Hos Ancestry kan du via Card Catalog-en f.eks. søke på Nord-Amerika under geografi og stikkordet «prison» i databasebeskrivelsen og da få opp i underkant av 40 ulike samlinger å søke videre i.
Kilde: