– Jeg er nysgjerrig av natur og elsker å formidle, lyder det fra den tidligere kultursjefen fra Lyngstad-bygda i Møre og Romsdal.

Ikke så rart når han på sin kunnskapsrike måte har loset oss gjennom temaer som landskyld, gotisk skrift, hulmål, vekt og valuta, branntakstprotokoller, kirkebøker med mye mer det siste året.

Han var blant pådriverne for at Slekt og Data skulle begynne å arrangere digitale foredrag da landet ble stengt ned i mars i fjor – og allerede ei uke etterpå var han på lufta med sitt første webinar. At den mangeårige slekts- og bygdebokforfatteren er en såkalt aktiv pensjonist, er det ingen tvil om.

Ble tidlig interessert

Iveren etter å alltid lære noe nytt. Behovet for å notere informasjon han får med seg. Stille spørsmål.

– Du som kommer ikke så langt fra Valdres; det stemmer at grenda Bjørgo ligger i Nord-Aurdal? Jeg har skrevet om ei som var derfra, Petrine Birgitte Olsdtr. Ho var gift med onkelen til Greta Garbo og de bodde på Visnes kun 3 km fra der jeg nå bor, spør han undertegnede i Teamsmøtet. Selvsagt hadde han rett i det.

Om det først var i voksen alder han ble interessert i slektsforskning? Nei da, det begynte tidlig. Allerede som 12-åring intervjua han bestemor si og brukte dette i skolestiler. Han kan fortsatt sitere ordrett det hun fortalte ham om gamle dager. I 20-årene skiftet han fra tannlege- til historiestudier for å gå mer i dybden på interessen sin. Han samlet inn stadig mer stoff som kunne brukes til bygdebøker og lignende. Fra han var 30 år har det gått mye i både foredrag og kurs, bok- og artikkelskriving, omvisninger og lederverv innenfor slektsforskningen og historielag – alt dette kombinert med familieliv og jobb, og andre interesser som volleyball, hvor han fortsatt er aktiv.

Selv om mesteparten av lidenskapen går med til å forske på andre si slekt, har Lyngstad sporet opp sin egen slekt helt tilbake til 1600-tallet. Han fant blant annet ut at hans tippoldefar ble anklaget for å ha servert en dram til alle fadderne mens de ventet i nabogården til kirken under en barnedåp i 1848.

– Fra 1845 var det ikke lov å skjenke brennevin i nærheten av offentlig sted, og på grunn av hendelsen ble han anmeldt. Det ble rettssak ut av det, og han fikk en bot på én spesidaler som han nekta å betale. Dermed ble det to dager på vatn og brød. Det ble mye oppstyr rundt denne lille fillesaka, humrer han.

En annen oppdagelse som har gjort sterkt inntrykk på ham, var det som skjedde med ei av hans oldemødre på morssida, Ingeborg Pedersdtr., født i 1850. Hun fikk tre barn i perioden 1874 til 1887 med tre forskjellige menn uten å være gift med noen av dem. Den eldste av barna var hans bestefar, Johan Magnus. Tre barn utenfor ekteskap på den tiden kvalifiserte til straff. I 1887 ble hun dømt til fem dager i fengsel på vann og brød.

Bruk tid på slektsforskningen

Målet med å holde foredragene, uavhengig om de er digitale eller analoge, er å få medlemmene interessert og lyst til å gå mer i dybden selv.

– Jeg pleier å si at jeg gir dem mat. Etter å ha fått en innføring må de jobbe, lete og bruke tid på å ta dette med videre i sin egen slektsforskning. Det er på den måten man kommer seg videre, sier han.

Han tydeliggjør at man aldri kan si seg ferdig bare ved å få opp et navn og årstall.

– Det ligger mye kildemateriale der ute om dine slektninger som ligger og venter på deg, om det er tilgjengelig digitalt eller kun fysisk i arkiver. Ikke bare let i folketellinger og kirkebøker, da det finnes flere andre kilder som sier noe om hvordan de egentlig var som personer og levde i sin samtid. Å lese seg opp på hvordan det var på den tida er også lurt, fortsetter han, og legger til hva som er hans fremste anbefaling:

– Har du eldre slektninger i live, kan du få veldig mye utbytte derfra. Still de rette spørsmåla, det er utrolig hva mange husker. De sitter med kunnskap som ikke kan dokumenteres noe annet sted.

Webinarene treffer bredt

Overgangen fra å være foredragsholder med øyekontakt til publikummet sitt i samme rom til å snakke til de skuelystne via et kamera hjemmefra, synes han etter forholdene har gått fint.

– Jeg var blant de første som fikk datamaskin i kommunen, så jeg har aldri vært redd for å kaste meg ut i noe nytt. Året var for øvrig 1987, jeg har kvitteringa enda, sier nordmøringen.

Rent teknisk lærte han mye gjennom å holde de første webinarene i fjor vår. Dette dreide seg blant annet om å koble seg på, dele skjermen, ha en illustrerende presentasjon og fange opp spørsmålene som seerne stilte underveis. Dette ble han raskt dreven på.

– Fordelen med dette er at det er enkelt og det inkluderer alle, man trenger ikke reise til stedet der kurset holdes. Det ligger dessuten tilgjengelig ute på nettet hele tiden, slik at medlemmene kan bestemme sjøl når de ønsker å se det. Sjølve presentasjonen legges også ut, i tillegg til oppgaver der det er aktuelt, sier 71-åringen, som setter pris på de gode tilbakemeldingene han har fått rundt dette.

Særlig de tre webinarene om gotisk skrift synes han var ekstra givende å få gjennomført.

– Det er et tema vi i lokallaget vårt har snakka om i kanskje 10–15 år på å få til, så det var veldig artig. På de tre timene, som strakte seg over tre dager, fikk vi også gått litt i dybden, med mange eksempler og øvingsoppgaver osv. Å kunne lese gotisk skrift er veldig viktig i slektsforskningen, sier han.

Kombinasjon av det digitale og fysiske

Lyngstad, som det siste året også har vært en ettertraktet digital foredragsholder for flere andre lokallag, er likevel tydelig på at han savner å stå foran en forsamling.

– Det blir noe annet å kunne se folk i øynene, samt få en umiddelbar respons på det du snakker om. Ikke minst å snakke litt sammen om interessen i løpet av kvelden. Jeg tror likevel på en kombinasjon av både fysiske og digitale foredrag i fremtiden, begge har sine styrker på hver sin måte. Man når nok enda bredere ut med webinarene, sier den Lyngstad-bosatte slektsforskeren.

Han ser ikke bort fra at det blir flere digitale foredrag fra hans side etter hvert, og ber gjerne folk sende inn ønsker på hva de vil lære mer om. Det ønskes også velkommen til andre som kunne tenkt seg å formidle noe de har på hjertet.

– Terskelen er lav for å bli med. Det er mange rundt omkring som sitter på mye verdifull kunnskap som andre også kunne fått glede av å få en bit av. På den måten får du hjulpet andre med letingen sin, noe som er godt å kjenne på. I tillegg får du utbytte av å utfordre deg sjøl litt også. Kom igjen, folkens! oppfordrer han, og legger avslutningsvis til at korte kurs også er vel så bra som de litt lengre.

Jonny Lyngstads og de rundt 50 andre inspirerende webinarene finner du alltid tilgjengelig på våre nettsider. God læring!