En stjerne i margen

Karoline Emilie Larsen møtte i stemmelokalet på Sagene skole. Ho ville stemme for første gang i kommunevalget i Oslo 4. desember 1916. Når ho skulle levere stemmeseddelen, skulle ho sjekkes mot stemmemanntallet. Det var det en anmerkning, en stjerne i margen, ved hennes navn. Ho fikk ikke lov å stemme, da ho hadde gjeld til fattigkassen.

Dette var et skjebnevalg mellom Arbeiderpartiet og Høire og burde kunne preges av at det skulle være lik stemmerett for alle. Men paragraf 52 D i den norske grunnloven hindret mange i å stemme, ikke bare i Oslo, men i hele landet.

Paragrafen skapte også et tydelig sosialt skille i befolkningen. I Oslo var det tydleig skille mellom øst- og vestkant. Dårlig økonomi og sosial nød var mye større ved Akerselva enn ved Uranienborg.

Paragraf 52 D

Paragraf 52 D ble innført i grunnloven i 1898 samtidig med alminnelig stemmerett for menn: «Stemmeretten suspenderes ved (…) d. ved at nyde eller i det sidste Aar før Valget at have nydt Understøttelse af Fattigvæsenet.»

Ved kommunevalget i 1916 var mellom førti og femti tusen stemmeberettige berørt av paragrafen. Den skilte mellom uverdige og verdige grunner for suspensjonen, men ble praktisert ulikt. Valgmanntallene ble heller ikke oppdatert og de som ønsket å stemme og hadde anmerkning ble avvist i stemmelokalene, selv om de trodde saken var ordnet. I 1916 var sykdom, barn og arbeidsløshet regnet som verdige grunner.

Klagen

Arbeiderpartiet ønsket å få paragraf 52 D opphevet, og kjørte klagesak på vegne av seks kvinner til Stortinget. De seks var alle fra Oslo:

· Trine Johannesen

· Karoline Emilie Larsen

· Anna Henriette Svendsen

· Thea Emilie Mathisen

· Anna Marie Amundsen

· Thora Svendsen

Bokprosjekt

Johanne Bergkvist og Unn Hovdhaugen jobber med et bokprosjekt som forteller historiene til de seks. Boken vil bli lansert på et seminar på Oslo byarkiv torsdag 5. mars 2020. Her vil det bli både kvinne- og arbeiderhistorie.

De har funnet etterkommere til alle bortsett fra Trine Johannesen.

En stemmeseddel åpnes

De forseglede stemmesedlene til disse kvinnene er bevart. På Stortinget var det et kort seminar der stemmeseddelen til Karoline Emilie Larsen ble åpnet på onsdag 4. desember 2019. Seminaret ble streamet på Stortingets nettside, og både NRK og TV2 hadde det med i nyhetene, se omtrent syv minutter ut i sendingen på NRK, samt egen nyhet på TV2s nettside. 

Karoline Emilie Larsen stemte på Arbeiderpartiet, noe som kanskje ikke var en overraskelse. Ho var aktiv ved stiftelsen av Vaskekonenes fagforening i 1898 og nok bevisst på sin arbeiderklassebakgrunn.

Våre naboland

Både Danmark og Sverige hadde lignende bestemmelser i sine grunnlover. Svenskene opphevet sin bestemmelse rette etter annen verdenskrig, men i Danmark eksisterer bestemmelsen fortsatt, men er ikke virksom.

Stemmerettens grenser

Historikerne Marthe Hommerstad og Bjørn Arne Steine har vært redaktører og innholdsleverandører til en antologi «Stemmerettens grenser. Fattigdom og demokratisk utestengelse 1814-1919», som også ble lansert i forbindelse med arrangementet på Stortinget. De tok med seg boka på Riksarkivet og fikk lov til presentere den for våre gjester.

Etter framleggene i Wergelandsalen ble det mulighet for kjøp og signering av boka, samtidig som julebakst og kaffe ble servert i kantina.