Her er noen svar på de første spørsmålene du trolig kommer til å stille deg

La oss starte med kildene. De første kildene man begynner med som slektsforsker er ofte folketellinger, manntall og kirkebøker Så hva er egentlig disse kildene?

Forskjellen på manntall og folketelling kan være forvirrende. Den første folketellingen ble gjort i 1769. Folketellinger telte alle personer som levde da tellingen ble gjort. Så om man ser på folketellingen fra 1910 vil altså denne vise hvordan befolkningen så ut i nettopp i 1910.

De første manntallene som ble gjort, på 1600-tallet, telte i utgangspunktet mannlige borgere. Målet var å kunne skaffe en oversikt over skatteinnkreving og hvor godt rustet man var i forhold til en eventuell framtidig krig. Manntallene er dermed eldre enn folketellingene. Dessverre er mye av manntallet er tapt, men noe finner du på Digitalarkivet. Det er også verdt å notere seg at ordet manntall i dag brukes om oversikten over alle som har stemmerett i Norge.

Folketellingene blir frigjort og offentlig tilgjengelig når det har gått 100 år siden tellingen ble gjort. 1910 er dermed den siste vi har tilgjengelig. På Digitalarkivet finner vi folketellinger fra 1801, 1865, 1875, 1885, 1891, 1900 og 1910. De fleste av disse er landsdekkende, og bortsett fra 1875 er alle ferdig publisert. Noen kommuner gjorde også egne tellinger.

Aldersforvirring kan forekomme

I folketellingene har man hatt en litt ulik praksis med å oppgi alder. I 1801 og 1865 ble alder oppgitt ut fra førstkommende fødselsdag. Folketellingen i 1875 og 1900 oppgir fødselsår, men i 1900-tellingen ble barn under 2 år registrert med full fødselsdato. I 1910 ble dette vanlig prosedyre for absolutt alle borgere.

Det kan dermed være mange fallgruver når det gjelder aldersmaterialet i folketellingene. Dette kan påvirke slektsforskerarbeidet ditt på flere måter. Det kan blant annet bli vanskelig å verifisere rekkefølgen i en søskenflokk og finne dåps- og konfirmasjonsopplysninger i kirkebøkene.

To ulike bøker, men ikke alltid en god backup

Fallgruver kan man også finne i kirkebøkene. Kirkebøkene førte statistikk over borgernes aktiviteter i kirken. Dåp, konfirmasjon og giftemål. Vi finner to typer kirkebøker: ministerialbok og klokkerbok. Ministerialbøker ble ført av sognepresten, mens klokkerbøker ble ført av klokkeren. Lenge var det påbudt at man skulle føre begge deler, som en slags datidenes backup. Dessverre var det ikke alltid man tenkte så langt at man skjønte at de to bøkene burde oppbevares to steder, for å faktisk ha en backup-funksjon. Derfor har man i enkelte sogn mistet kirkebøkene ved for eksempel brann og oversvømmelse.

Dette er en naturlig fallgruve selvsagt, at kirkebøkene man skal lete i ikke fins lenger. Andre fallgruver kan være at klokkeren og presten har ført opp ulike ting. Det blir sagt at man da skal stole på det som står i prestens bøker, men det er også lurt å ha bakhodet at klokkeren i mange tilfeller kjente sognet bedre enn presten.

Apropos det å finne ulik informasjon i ulike kilder. For eksempel i kirkebøker og folketelling. Hvem skal man stole på? Ofte trumfer kirkebøkene folketellingene. Folketellingene ble gjort der og da, med de som faktisk var tilstede da telleren kom innom. Du kunne da risikere å bli oppført som fraværende hvis du ikke var hjemme. Kirkebøkene fulgte livet i et område nøyere og mer detaljert. Og det er jo grunn til å tro at folk kjente på at oppmøteplikten stod sterkere til sitt eget bryllup enn ved for eksempel et besøk av en folketeller. Også på 1800-tallet.

Søketips til Digitalarkivet

Når man skal søke på Digitalarkivet er det greit å kjenne til noen tips. Et søk må inneholde minimum to tegn foruten eventuelle spesialtegn, men søk på ett tegn alene vil likevel kunne gi treff på forkortelser.

Så ha vi trunkeringstegn. Disse er svært nyttige verktøy som kan brukes alene eller kombineres. Det første er *, som kan settes foran, bak og inni et ord. Tegnet kan for eksempel settes inn om man er usikker på hvordan et navn skrives, som Kristoffer. Da kan man skrive *risto*er, og få alle skrivemåter av dette navnet.

Vet man at dette navnet enten skrives med enten Kristo eller Christo kan man bruke |-tegnet og skrive Kristo*|Christo*. Da får man opp alle personene som har et navn som starter med disse to alternativene.

+-tegnet gir et kombinasjonsøk. For eksempel Kari + Pettersen. Da får man opp alle Kari Pettersen i området man søker i.

--tegnet brukes når man vil utelukke noe. For eksempel at man søker etter noen som heter Andresen, men vet de ikke bodde i bestemte byer. Da skriver man inn Andersen – navnet på byene. Husk å Ha – mellom hver by du skriver inn.

Syns du dette virker interessant, og vil lære mer. Da kan det være nyttig å delta på et nybegynnerkurs i slektsforskning. Da vil du lære mye mer, og få oversikt over flere kilder som kan ta deg fem skritt videre i slektsforskningen din.

Kilde: Kurset «Slektsforskning for nybegynnere» i regi av DIS-Oslo og Akershus