Som James Godbolt nevnte i sitt foredrag på Stokke bygdetun i januar så har utdanning spilt en avgjørende rolle i samfunnsutviklingen blant norsk-amerikanerne. Fra de første norske immigrantene kom til USA på 1800-tallet, var de opptatt av å bevare sitt språk, sin kultur og sin tro gjennom skolesystemet.

I de tidlige årene etablerte norsk-amerikanerne sine egne skoler, ofte knyttet til kirker og menigheter. Disse skolene underviste i både norsk og engelsk, og fokuserte på kristne verdier. Etter hvert som norske immigranter slo seg ned i Midtvesten, spesielt i stater som Minnesota, Wisconsin, Iowa og Nord- og Sør-Dakota, vokste behovet for mer formell utdanning. Dette førte til opprettelsen av flere høyskoler og universiteter med norsk tilknytning.

Disse institusjonene var ikke bare sentre for akademisk læring, men også for bevaring av norsk kultur. Studenter lærte norsk språk, litteratur og historie, og skolene hadde ofte sterke bånd til Den norske lutherske kirke. Samtidig bidro de til integreringen av norsk-amerikanere i det amerikanske samfunnet ved å tilby en utdanning som forberedte dem for yrker i det moderne USA.

På 1900-tallet skjedde en gradvis overgang til engelskspråklig undervisning, men arven fra de norsk-amerikanske utdanningsinstitusjonene lever videre. Mange av skolene eksisterer fortsatt og har beholdt sin tilknytning til norsk arv gjennom kulturprogrammer og norskundervisning.

En viktig kilde til dokumentasjon om norsk-amerikanske skoler er Erik Byes Amerika-reportasje, som ble sendt på NRK i 1970. I episode 2 og episode 3 besøkte Bye ulike utdanningsinstitusjoner i USA. En av dem er Luther College i Decorah, Iowa, det eldste norske høyere lærestedet i USA, grunnlagt i 1861 for å utdanne prester til den norske lutherske kirken. Luther College hadde en høy andel studenter med norsk bakgrunn, og skolen tilbød flere kurs innen norsk språk og kultur. Idrettslaget ved skolen kalles "Norse", en tydelig referanse til skolens historiske røtter. Decorah ble av Erik Bye omtalt som den "norskeste" byen i USA, og skolen har fortsatt norsk- og nordiskstudier den dag i dag.

St. Olaf College i Northfield, Minnesota, grunnlagt i 1874, var en annen sentral institusjon. Skolen var kjent for å sende utvekslingsstudenter til Norge, men likhetene mellom Northfield og Norge var så store at man etter hvert fokuserte internasjonaliseringen til andre deler av verden over tid.

Andre kjente utdanningssteder med norsk tilknytning inkluderer Concordia College i Moorhead, Minnesota, Augsburg University i Minneapolis, Minnesota, Augustana College i Sioux Falls, South Dakota, og Pacific Lutheran University i Tacoma, Washington. Disse skolene har vært viktige for norsk-amerikanere, både som kulturelle møteplasser og akademiske institusjoner. Erik Bye nevner at det på slutten av 1960-tallet fortsatt var 24 norske skoler i USA, fra grunnskolenivå til universiteter. Som vi ser på kartet er alle stedene i stater med større andel norsk-amerikanere. 

I tillegg til skoler og universiteter har norsk litteratur hatt en betydelig plass i utdanningen av norsk-amerikanere. I sin reportasje nevnte Erik Bye hvordan Ole Edvart Rølvaags roman "I de dage" (1924), kjent på engelsk som "Giant in the Earth", var obligatorisk lesning ved flere amerikanske universiteter. Boka er relativt ukjent i Norge.

Her er et kort sammendrag skrevet av kunstig intelligens:
I de dage (1924) er den første boken i Ole Edvart Rølvaags berømte utvandrerserie, som skildrer livet til norske immigranter på den amerikanske prærien. Romanen følger Per Hansa og hans familie, som slår seg ned i Dakota-territoriet på slutten av 1800-tallet. Per Hansa er en optimistisk og driftig mann som arbeider utrettelig for å bygge et nytt liv for familien i den harde, men lovende nye verden.

Romanen utforsker temaer som pionerånd, motgang, og kampen for å finne en balanse mellom gamle tradisjoner og nye muligheter. Den skildrer også konflikten mellom Per Hansas optimisme og hans kones lengsel etter hjemlandet, noe som gir et gripende innblikk i emigrantenes indre og ytre kamper.

Historien er en hyllest til de som bygde et nytt liv i Amerika, samtidig som den stiller spørsmål om hva som går tapt i prosessen.