Gården heter Brubakken, og ligger på oversiden av Nordfjorden i Stadt i Vestland. ca en mil opp langs dagens RV 61 der den tar av fra E15 i Maurstad. I en bratt bakke rett overfor brua som i gamle dager gikk over Maurstadelva. Gården ble i riktig gamle dager bare kalt «Bakken».

Vår hovedperson het Mari Hansdatter. Hun levde på Brubakken i litt over 70 år. Hun fikk 5 barn, og hadde 2 ektemenn. Her er deler av hennes liv oppsummert:

1752 – Hennes barn nr 3 (Ole) dør, ca 2 år gammel. Hun døper sin neste sønn, født ett år senere, til samme fornavn.

1760 - Hennes første ektemann drukner på havet i 1760. Han het Claus Iversen og tok over bruket etter Mari sin far i 1745. Claus forsvant under vinterfisket sammen med bonden på nabo-bruket. Fra bygdeboka (s 394): "Det såg då ikkje so heppe ut for dei tvo enkjene som sat att. Dei vart likevel "forsytte", for året etter vart dei uppattgifte beggje tvo". I kirkeboken står det: "Umkom i Havet". Alder er oppgitt til 46 år. Claus etterlot seg kone og fire gutter i alderen 7 – 14 år.

Undersøkelser viser at Mari giftet seg på nytt med en soldat 22 måneder etter at Claus ble begravet. Han var ca 16 år yngre enn henne. Hun var 46 år. Hun fikk ingen barn med ham.

Man kan tenke seg til hvor vanskelig livet for Mari og de fire gjenlevende guttene var før hun giftet seg på nytt. De måtte klare seg på en skrinn og vanskelig gård i nesten 2 år uten hjelp fra andre enn sin aldrende far. Claus hadde en bror på en gård, ikke så langt unna. Kanskje var det han, eller annen familie som stilte opp? Man kan også undres på hvordan hun hadde tid til å finne sinn nye ektemann. Hvordan traff de hverandre? Jeg tipper at kjærlighet var en luksus man bare kunne drømme om?

1763 - Mari sin far, Hans Jakobsen, tar sitt eget liv i 1763. Han var 7 år i 1701, og er derfor sannsynligvis født i 1694. Ifølge bygdeboken (s 394) er det et gammelt sagn om at Hans ble tatt til fange av Tyrkerne. (Det er vanskelig å si hvor dette kan ha skjedd. Han var nok litt for ung, men det KAN ha vært «Den store Nordiske krigen» fra 1700 – 1721, hvor mange nordmenn deltok som matroser i felles dansk-norsk flåte). I kirkeboken står det: «den 18 de døde Hans Jacobsen Brobache ved Self=mord i sinnets?? forvirrelse".

Man kan bare spekulere i hvorfor Hans tok sitt eget liv, omtrent ett år etter at Mari giftet seg på nytt. Var han utslitt? Var han syk? Kom han dårlig overens med sin nye svigersønn?

Som et trist tillegg til historien rundt Mari, kan jeg fortelle at hennes svigerdatter Brithe Isacsdatter opprinnelig hadde to navnesøstre som døde tidlig. Brithe nr 1 ble 6 år gammel, og døde 1758. Brithe nr 2 levde bare i 2 måneder og døde i 1759.

Selv om Mari selv ble 73 år gammel, gikk det ikke like bra med hennes øvrige familie. Foruten barnet som døde tidlig, ble to av hennes andre sønner hhv 30 og 41 år gamle. To av hennes svigerdøtre ble 40 og 43. Hun fikk 4 + 7 + 6 barnebarn. En av dem døde nyfødt. En av dem ble 4 år, en av dem ble 23 og en ble 42.

Skjebnen krafset mye rundt i livet til Mari Hansdatter.