(Flere bilder og linker blir lagt til i artikkelen på nyåret).
De møttes tilfeldig i Bergen, Johannes og Nils Telle. De var tremenninger, og fra samme plass – Telle i Telavåg på Sotra utenfor Bergen. Begge var sjømenn, men da de møttes hadde Johannes Håkonsen tjenestegjort i marinen, mens Nils Johan Lauritsen ikke hadde vært til sjøs på noen år, men heller hjemme med familien. Nils var litt eldre, men de var likevel godt kjente.
Bergen var møtestedet, opportunistenes by. Kontakt med omverdenen. Ganske så forskjellig fra landsbygda, hvor det gikk i gårdsbruk, odel og arv. Verken Johannes eller Nils var eldst i sine respektive søskenflokker, så de visste fra barnsben av at de ikke fikk eiendom til odel. Levebrødet måtte skaffes et annet sted. Det gode var at mulighetene var der. Hyre på båt, så tidlig som mulig. Det hjalp godt med bekjente.
Sjøfartsrull-mysterium
Nils mønstret 8. september 1925 på som dekksgutt på en båt hvis navn er uteglemt i sjøfartsrullene for perioden 1919–1948. Det var året etter at han var konfirmert. Han var til sjøs i godt og vel tre måneder. Dette ga nok mersmak, for i perioden 1926–1928 reiste han utenriksfart, før han 2. mai 1928 mønstret på D/S Gullaug i Moss. Det interessante er at det ikke finnes en dato på når han mønstret av – det mest sannsynlige er derfor at han hoppet av og fant seg en ny båt eller annet arbeid.
I samme protokoll er Nils mønstret på M/S Tento i Oslo 31. oktober 1936 som lettmatros. Igjen er det ikke notert når han mønstret av, så historien har gjentatt seg. Her er det store hull. Hvor var Nils i perioden 1928– 1936, og hva skjedde med ham etter at han mønstret på M/S Tento i Oslo i 1936?
Ønsket å leve livet
Nils Johan ble født 14. november 1909 på gården Telle som ligger i Telavåg i daværende Sund prestegjeld, senere Sund kommune på Sotra, og i dag Øygarden kommune i Vestland fylke.
Han var en yngre bror av min morfar, begge sønner av Laurits og Martha Telle. De to fikk en avgjørende rolle i det som ble kjent som Telavågtragedien under andre verdenskrig, hvor hele bygden ble utslettet og innbyggerne internert eller sendt til tyske konsentrasjonsleirer.
Det var mange fra Telavåg som reiste til sjøs, og man regner med at 50 unge deltok til havs i krigsårene. En av dem var Johannes Håkonsen Telle, født i 1915 som sønn av Håkon og Mathilde Telle. Tredje yngst i en søskenflokk på fire gutter. Ingen odel, slik at havet ble levebrødet.
I senere år ble han laksefisker, og hadde åpent hus hvor ungdommer kunne komme og gå som de ville. Tilfeldigvis spurte jeg ham om Nils, og ganske så interessant var det at han hadde møtt Nils i Bergen tidlig i oktober 1936. De ble enige om å ta seg en fest. Johannes hadde et forslag for neste dag, som var å reise ut til Telavåg for å besøke familiene. Dette synes ikke Nils var en god ide: «Nei, nu skal jeg ut og leve livet» var hans kommentar, etter det Johannes erindret.
Hva som skjedde videre er ikke godt å vite, men som kjent mønstret han på i Oslo senere samme måned, og det var siste gang Nils oppholdt seg i Norge.
Reiste fra kone og barn
I Telavåg satt hans kone Jennie og deres to små sønner, Kenneth og Aage. Jennie var født i Passaic i New Jersey, og bodde i Amerika mesteparten av livet. I 1911 var hun med foreldrene og den yngre søsteren Anna May (Annie) for første gang i Norge, der både Jennie og Annie ble døpt i Flekkefjord kirke. Noen år senere skilte foreldrene seg, og moren flyttet tilbake til Fjeldså i Nes herred utenfor Flekkefjord. Jennie og Nils møttes trolig på en tilstelning i New York, og hun skal ha blitt sjarmert av hans sangtalent.
Dette fortalte Borgny, Jennie sin yngre søster, da jeg besøkte henne i 2006. I 1931 ble Kenneth Lambert født, trolig i Hoboken i New Jersey, og ikke lenge etter bestemte de seg for å reise til Norge. Nils og Jennie ble gift 24. september 1932, og året etter kom sønnen Peter Aage til verden. Alt lå til rette for et tradisjonelt familieliv i Norge eller Amerika. Men ute fristet verden, og Nils hadde andre planer.
I 1936 forsvant han, og kun én gang, trolig like etter, ga han livstegn fra seg. Gjennom andre fikk Jennie vite at han rømte fra skipet i Australia, og i en stevning fremsatt 9. juni 1947 i Bergens Tidende og 12. juni i Norsk Lysingsblad, ble det antatt at han var død.
Jennie flyttet med Kenneth og Aage til Fjeldså i 1939, og unngikk dermed represaliene befolkningen i Telavåg ble utsatt for i 1942. Etter krigen oppholdt de seg en kort periode i Telavåg før de i februar 1948 utvandret via København til Amerika.
De bosatte seg på forskjellige steder, før de endte opp i Klamath Falls i Oregon. Samme år som Jennie kom til Amerika, ble hun gift med Ole Hansen Walbeck – også en norsk-amerikaner, og etter sigende, en som Jennie hadde hatt et nært forhold til før hun ble kjent med Nils. De fikk et langt ekteskap, men ingen barn.
Overraskende avisnotis
En skulle tro at gåten om Nils skulle forbli ukjent for familien i Norge. Men: 17. august i 1957 var det en notis i Adresseavisen som en fyrvokter på Trøndelagskysten tilfeldigvis blir oppmerksom på. Der sto det at tre australske barn søker etter sine trønderske slektninger. De bor i Victoria, og en kvinne som kaller seg O. McLeod lurer på om noen kjenner en familie Telle: «Her i byen har vi tre barn, Johan 17, Melinda 15 og Nils 14 år, som er barn av Johan Laurits Telle som hadde sitt hjem her i Victoria, men omkom på sjøen i 1944».
Videre får man vite at han hadde seilt mange år til sjøs, at hans mor het Martha Telle, samt at en av brødrene skulle være fyrvokter og en annen deltok i krigen. Fyrvokteren på Trøndelagskysten kjente til en Telle, nemlig Viggo Telle, som var fyrvokter på Eigerøy fyr utenfor Eigersund i Rogaland.
Han tok kontakt og spurte om Viggo kjente til Johan Telle. Det gjorde han, for han var gift med Nils Johan sin søster! Elisabeth var en sju år yngre søster av Nils Johan, og ble nok ganske overrasket da hun fikk vite at broren hadde fått tre barn i Australia. Dessuten fikk de bekreftet antagelsen om at han var død, selv om året var 1943 og ikke 1944.
Opprettet brevkontakt
Men hvem kunne svare på engelsk? Heldigvis hadde Elisabeth sin eldste sønn kjennskap til språket. Hun sendte et brev datert 2. september 1957 til Mrs. O. McLeod i Australia. Der trakk hun frem at barnas 71 og 81 år gamle besteforeldre fremdeles levde, det samme gjorde alle unntatt to av Nils sine søsken – Minda som døde i 1935 og Lars som ble drept av tyskerne under krigen. I tillegg er det i alt 19 nevøer og nieser. Elisabeth påpeker også at hun er søsteren til Nils, og at hun henviser til notisen i avisen. Avslutningsvis poengterer hun at:
«Vi er interessert i å vite alt om barna, og hvorfor vi først hører fra deg nå, så mange år etter Nils sin død. Vi har tidligere forsøkt å kontakte Nils gjennom Frelsesarmeen i Australia, uten resultat. Skriv til oss: Fru Elisabeth Telle, Nordre Eigerøy Norge. Og så vil vi introdusere mer om barnas relasjoner, fordi de ikke kan skrive engelsk selv. Med vennlig hilsen, og en spesiell takk til deg for informasjonen om barna. Vi håper å høre fra deg snarest. Med vennlig hilsen Elisabeth Telle.»
Senere sendte for øvrig også Martha, Nils sin mor, et brev til Australia, for å blant annet vite mer om sine tre nye barnebarn.
Kontakten ble opprettet mellom Norge og Australia, og de tre barna i Victoria, som var Johan, Minda (ikke Melinda som det sto i avisen) og Nils, fikk vite at de hadde besteforeldre som fortsatt levde i Norge, samt en stor slekt. Og hvem var denne Mrs. O. McLeod? Jo, barnas mor, Olga, som først var i et forhold med Nils før hun giftet seg med en McLeod.
Skjulte sitt opphav
Men hva skjedde egentlig med Nils? En henvendelse til australske arkiver ga mer informasjon. Det viste seg at han ble gift 10. september 1937 i Williamstown i Australia med Beryl Edith Seagrim, født 1919.
Vielsesattesten kan muligens gi oss svar på hvorfor Olga trodde Nils var fra Trøndelag, for som fødselssted har Nils oppgitt Trojhein Norway! Det kan tyde på at Nils virkelig ville skjule sitt opphav, men at vi har å gjøre med samme person er utvilsomt. Hans foreldre oppgir han som Lauritsen Telle og Marta Malene Hallvards.
Men Nils og Beryl var ikke gift lenge, for i 1939 søkte hun å bli australsk igjen, siden hun ble norsk i ekteskapet med Nils. Deretter møtte Nils nevnte Olga Phillips, og 28. september 1940 ble de foreldre til Johan, eller Yohan Nils. Senere kom Minda Haldis til verden i 1941, og til slutt Nils Lauriston i 1943.
Omkom på sjøen
To måneder før yngstemann Nils ble født, inntraff en tragisk ulykke i Bass-stredet mellom Australia og Tasmania. I en avisartikkel i The Sun utgitt i Melbourne torsdag 28. oktober 1943, blir det gitt flere opplysninger om hva som skjedde med Nils Johan Telle tre dager tidligere:
«Lekter og taubåt forliste, tre druknet. Tretten reddet. Kastet uti iskaldt hav da en lekter som tilhørte Allied Works Council (selskap som drev med militære konstruksjoner i Australia under andre verdenskrig) gikk under, da den ble tauet av en taubåt som tilhørte Marinen tidlig tirsdag morgen. Tre menn druknet: J. Telle, Prince Street, Port Melbourne (…).»
I den australske oversikten over krigsgraver (War Graves Record Card) får vi vite at Nils ikke ble gjenfunnet, da det står oppført «forsvunnet på sjøen. Kropp ikke identifisert. Først mange år senere ble N. J. Telle inngravert på et minnesmerke i Canberra over personer som hadde mistet livet under krigen i den australske handelsflåten. Disse kildene er tilgjengelig via naa.gov.au.
Mange etterkommere
Nils omkom samme måned som hans eldre bror, Lars, ble henrettet på Trandum, nord for Oslo. Mange år skulle gå før familiene fikk vite hva som skjedde med sine nærmeste. Dessverre ble det aldri til at barna i Australia fikk møte sine besteforeldre, da Laurits døde i 1967 og Martha i 1981. Men til Norge kom Minda og Nils i 1998.
Jennie Walbeck døde senere samme år, mens Olga levde til 2003. Hennes sønn, Yohan Nils Telle, døde i 2006. Kenneth og Aage besøkte Norge i 2009. Peter Aage, Minda og Nils lever fortsatt, mens Kenneth døde i 2016.
Etter Nils Johan Telle er det i skrivende stund registrert 73 etterkommere fordelt på tre kontinenter, som tilfeldigvis fikk vite om hverandre takket være fyrvokteren på Trøndelagskysten, som oppdaget avisnotisen fra Australia i 1957.