950 000 medlemmer

Fagforeninger er sammenslutninger av arbeidstakere som har til formål å sikre medlemmenes interesser overfor arbeidsgivere. Historisk sett henger dannelsen av fagforeninger sammen med framveksten av industrisamfunnet, og flere og flere fagforeninger kom til utover slutten av 1800-tallet og første del av 1900-tallet. En av arbeiderbevegelsens pionerer, Carl Jeppesen, satte opp ei liste på slutten av 1800-tallet, som kan tyde på at det var omtrent 260 fagforeninger i landet på den tida med en samlet medlemsmasse på ca. 20 000.

I løpet av det 20. århundre fikk fagorganiseringa et svært omfang, og i 2017 hadde den største nasjonale foreningsdannelsen, LO, alene 950 000 medlemmer, og foreningene til sammen hadde et medlemstall på mer enn 1,8 millioner. Med andre ord har store deler av Norges befolkning vært organisert i fagforeninger, og mange har også gjort seg bemerket som tillitsvalgte eller aktive deltakere i organisasjonsarbeidet til foreningene.

Spor i Nasjonalbiblioteket

I foreningenes arkiver finner vi store avtrykk av denne virksomheten, men også i ulike publikasjoner i Nasjonalbibliotekets samlinger, kan vi finne brede personalhistoriske spor. Nasjonalbiblioteket har mye å tilby slektsgranskere, uansett hvilket emne en er interessert i. Her finnes litteratur, veiledning og møteplasser. Nasjonalbiblioteket har tilgjengeliggjort størstedelen av de trykte norske bøkene i sitt nettbibliotek. Når det gjelder bøker utgitt før 2000 kan man oftest sitte hjemmefra for å søke og lese i disse bøkene. I tillegg finner man svært mye annet digitalisert materiale i nettbiblioteket, som bilder, radioopptak, privatarkivmateriale og aviser.

Nylig ble 500 000 avisutgaver fra Amedia fritt tilgjengelige, også for hjemmebruk. Totalt er 2,6 millioner avisutgaver scannet, hvorav rundt halvparten er fritt tilgjengelige. Resten kan leses fra ditt lokale bibliotek. Den teknologiske utviklingen representerer et paradigmeskifte for slekts- og lokalhistorikeren. I lokalavisene kan vi blant annet få informasjon om debatter og valg i fagforeningene. Leter vi etter styremedlemmer får vi også ofte napp. Hvis vi finner ut når foreningen er stiftet, kan man regne seg fram til jubileer, da det gjerne vil komme reportasjer om organisasjonens virksomhet og historie.

Et praktisk eksempel

Et enkelt avissøk på ordet «fagforening» i de digitaliserte avisene resulterer i 164 000 treff. Det sier seg selv at dette blir for mye å håndtere og sortere, selv for den mest iherdige gransker, men vi har muligheten til å begrense søket i tid og rom. Sorterer vi treffene kronologisk, ser vi at ordet synes å ha fått innpass i offentligheten i 1874, men at det går en del år før det får fullt gjennomslag. Sortering på fylke er en annen mulighet, men fortsatt får vi mange tusen treff. Da må vi spesifisere søket. Oftest vil det jo være en bestemt fagforening vi søker, og denne trenger ikke nødvendigvis ha «fagforening» i navnet. La oss si at vi er på jakt etter stoff om typografene i Oslo rundt 1900. Et søk på «Den typografiske forening» får i alt 3668 treff, og 328 treff mellom 1895 og 1905. Sorterer vi på utgivelsessted, finner vi at Oslo står for 186 av disse treffene. Da er vi i ferd med å få en håndterbar mengde å gå gjennom. Enda mer avgrenset blir søket hvis vi kombinerer navnet på organisasjonen med et personnavn, men da må vi være oppmerksom på at stavemåter av navn ikke nødvendigvis ble brukt konsekvent, og at vi må operere med noen alternativer.

I tillegg til avissøket, bør vi finne ut hvilke bøker som omtaler foreninger. Et enkelt søk viser hele 445 treff på «Den typografiske forening». Et av de mest relevante treffene viser til en 100-årsberetning om Oslo Typografiske Forening, og her ser vi at organisasjonen fikk dette navnet i 1949. Dette er imidlertid ikke den eneste jubileumsberetningen; her finner vi også bøker utgitt i forbindelse med foreningens 25-årsjubileum i 1897 og 50-årsjubileum i 1922. I disse bøkene finner en også biografisk materiale om fremtredende skikkelser i foreningen. Blant de mest relevante treffene er også Finn Olstads avhandling Kamp mot kapitalen, som har 158 treff om «Den typografiske forening». I bøkene finnes det altså mye materiale som kan belyse organisasjonshistorien, og som vi har sett, er denne historien ofte dokumentert gjennom egne utgivelser. Særlig er jubileumsberetninger en populær sjanger.

Mye informasjon i jubileumsberetninger

Et konkret eksempel på det personalhistoriske potensialet til jubileumsberetningene kan for eksempel være 50-årsberetningen til avdeling 55 av Norsk elektriker- og kraftstasjonsforbund. Avdelingen ligger i Molde, og da den rundet et halvt århundre i 1972 ble det utgitt en relativt detaljert og grundig redegjørelse for virksomheten tilbake til stiftelsen i 1922. Beretningen forteller selvsagt om aktørene som tok initiativet til foreningen, om den første formannen, Erling Wold, og den første kassereren, Ansgar Thornæs. Generelt kan vi si at selv de mest beskjedne og generelle trykksakene av denne typen, navngir som et minimum sentrale aktører som stiftere, formenn og viktige tillitsmenn og -kvinner.

Men mange av publikasjonene peker i tillegg på representanter fra grunnplanet, som på en eller annen måte har gjort seg bemerket. Jubileumsberetningen fra Molde er et godt eksempel på dette. For det første flettes navngitte enkeltpersoner inn i brødteksten som behandler organisasjonshistorien, særlig i forbindelse med valg til ulike verv eller oppgaver: «Forhandlingene med Molde Kommunale elektrisitetsverk […] ble ført av formannen og montørene Sverre Næss og O. Legernæs; som representant «til Norsk Folkehjelp ble valgt Hjalmar Kvam»; som festkomité ble valgt «J. Thoresen, O. Legernæs og S. Samdal». For det andre inneholder jubileumsberetningen for avdeling 55 – i likhet med mange tilsvarende publikasjoner – ulike lister over personer som har gjort seg bemerket i organisasjonens historie. Her er en oversikt over de viktigste tillitspersonene gjennom 50 års virksomhet, videre lister over personer som har mottatt forbundets gullmerke for 25 års medlemskap og en fortegnelse over mer eller mindre hele tillitsapparatet i forbindelse med jubileumsåret 1972. Til sammen gir dette et ganske stort personalhistorisk tilfang.

Hvis du vil vite hvilke bøker som er utgitt om historien til et bestemt sted, er bibliografiene i Lokalhistoriewiki et godt utgangspunkt. På de enkelte kommunene og fylkene finner en her oversikter over lokal litteratur. F.eks. omtaler både bygdebøker og byhistorier ofte foreningslivet på et sted. Lokalhistoriewiki har også mange artikler om fagforeninger, og du er hjertelig velkommen til å supplere.

Tidsskrifter og radiopptak

I tillegg til aviser og bøker, kan man også få treff i andre typer digitalisert materiale, som tidsskrifter og radioopptak. Nasjonalbiblioteket har digitalisert 55 000 tidsskrift, og det kommer stadig inn nye i tjenesten. Her finner man blant annet et sentralt tidsskrift som Arbeiderhistorie, som er åpent for alle, samt over 500 utgaver av LO-nytt og ca. 1200 utgaver av Norsk skoleblad, som ble utgitt av Norsk Lærerlag. Siden et tidsskrift gjerne kan ha skiftet navn i årenes løp, kan det være lurt å sette seg inn i dette, slik at man også får med eventuelle forgjengere. Når det gjelder Norsk skoleblad, vil man f.eks. også finne en av forløperne, Norsk Skoletidende, blant det digitaliserte materialet, og her går årgangene helt tilbake til etableringen av tidsskriftet i 1869. I radioarkivet kan man søke i 1,9 millioner radioopptak, og her finnes det mange skatter. Her ligger f.eks. et foredrag om Murmesternes Landsforbund fra 1938, eller hva med et opptak fra 1952, der en fagforeningsveteran forteller om streiken ved Røros kopperverk i 1901.