Slekt og Data Vestfold hadde et godt besøkt møte på Stokke bygdetun torsdag 16. januar. Temaet var «Norsk utvandring – gamle og nye perspektiver», og foredragsholder var James Godbolt, professor emeritus fra Universitetet i Sørøst-Norge, som har skrevet bøker om migrasjonshistorie og sitter som USNs representant i den nasjonale komiteen for jubileumsåret. James ga i 2024 ut boka "USAs politiske historie" på Fagbokforlaget.
James begynte med å fortelle om de to perspektivene vi har innen forskning på norsk utvandring. Starten på forskningen på utvandringen var blant de utvandrede i USA. De første norske studiestedene som ble etablert i USA begynte i stor grad som utdanning av prester, og de ble startet av lutheranske menigheter. De første var Augustana College i Sioux Falls i Sør-Dakota (stiftet 1860), Luther College i Decorah i Iowa (stiftet 1861), Augsburg Seminary i Marshall i Wisconsin (stiftet 1869), St. Olaf College i Northfield i Minnesota (stiftet 1874), Concordia College i Moorehead i Minnesota (stiftet 1891) og Pacific Lutheran University i Tacoma i Washington (stiftet 1894).
Den norske tradisjonen innen utvandringsforskning tilskrives i stor grad Ingrid Semmingsen. Hun skrev blant mye annet et verk i to bind som het «Veien mot vest. Utvandring fra Norge til Amerika», som ble utgitt i 1941 og 1950.
Denne tradisjonen snakker mye om push-og-pull effekter. Hvilke ting gjorde at man utvandret? Var det «push»-effekter: dårlige forhold i Norge, med mangel på jord, lite arbeid, uår, dårlig økonomiske forhold og religiøs eller politisk ufrihet, eller var det «pull»-effekter: ledig jord i USA, brev fra andre, lokkende økonomi eller utvandringsagenter som gjorde det hele mulig? Eller var det bøker som «Sandfærdig Beretning om America til Oplysning og Nytte for Bonde og Menigmand».
Også lokale kriser påvirket utvandringen, i tilfeller av potetråte og avlingssvikt så økte utvandringen, særlig fra fjellbygdene, flom og uår førte til økt utvandring fra Gudbrandsdalen og overgangen fra seil til damp førte til økt utvandring fra Agder. Utvandringen ble også påvirket av "forstyrrelser" i Amerika: borgerkrig og kriser. I årene 1837, 1857, 1873, 1893, 1907 og 1929 ser man en betydelig nedgang i utvandringen, så mye at den nesten blir fraværende.
Det har også vært vanlig å tenke at nordmennene stort sett holdt seg i de typisk norske statene i Midtvesten: Minnesota, Wisconsin, Illinois, Dakota og Iowa. Disse tankene er det som preger de gamle perspektivene på utvandring.
Av nye perspektiver pekte James på mer personlige elementer, f.eks. Nils Olav Østrems tanker om personlige grunner, som kjærlighet, behovet for å komme seg unna ansvar eller å få seg håp for framtiden.
Gunnar Nerheim ga i 2020 ut en bok om utvandring til Texas: «I hjertet av Texas. Den ukjente historien om Cleng Peerson og norske immigranter i Texas». Her er det nye perspektiver, med eksempler på nordmenn som var på sørstatenes side i borgerkrigen.
Det pekes også på Siv Ringdal som har skrevet flere bøker med litt andre perspektiver, historien om storbyen, om de som dro tilbake og om kvinner som emigrerte: «Lapskaus Boulevard. Et gjensyn med det norske Brooklyn», utgitt i 2007, «Det amerikanske Lista. Med 110 volt i huset» utgitt i 2017 og «På høye hæler i Amerika: unge Agder-kvinner i etterkrigårenes New York» utgitt i 2018.
En annen som beskriver utvandringen fra nye vinkler er den norskfødte amerikaneren Odd S. Lovoll. Han har blant annet gitt ut boka «Two Homelands» i 2018 hvor han bruker sitt eget liv til å fortelle om utvandringshistorien. Han har også gitt ut «Det løfteriket landet» som James nevner som en god historiebok.
Noen av de som også har bragt nye perspektiver opp i lyset er Thor Gotaas og Roger Kvarsvik som i boka «Ørkenen Sur» viser medaljens bakside.
Karen V. Hansen tar i boka «Encounter on the Great Plains» fra 2013 opp hvordan skandinaver drev urbefolkningen i Dakota vekk fra sine hjemsteder for å kunne bygge sine nye liv.
I boka «Nordic Whiteness and Migration to the USA» tar redaktørene opp hvordan ulike folkeslag av immigranter ble sett på, og hvordan de så på andre. Redaktørene er alle ansatt ved arkiv, Nasjonalbiblioteket, museum eller utdanningsinstitusjoner.
James avsluttet med å snakke litt om emigrantjubileet, som man kan lese mer om på https://utvandrermuseet.no/2025.
Etter pausen ga John oss en god gjennomgang av «Kildeveiviseren» og viste oss hvordan møteplanen for neste måned er.