Julebrevet

For noen år siden tok jeg meg tid til å skrive ned den nære fortid for å dele med mine barn og tantebarn. Det ble et «skriv» som familiens unge satte pris på, et annerledes julebrev det året.
Du har ennå god tid til jul og rekker kanskje både å snakke med foreldre, søsken og øvrige familie, samt skrive. I hvert fall rekker du neste jul.

Vi forsker og leter etter alt vi kan finne om forfedrenes liv og levned. Vi må ikke glemme at om få år er det dette livet som blir interessant for noen. I mitt jule-skriv ble det tatt med bl.a. emner som omhandlet adventstida, baking og matlaging, julaften, den kjedelige 1. juledag, juletrefester, julebesøk og når juletreet ble kasta på dør. Men kanskje den delen jeg setter mest pris på i etterkant, var samtalen jeg tok med min gamle tante på over 90 år. Hun kunne fortelle fra da hun og min mor feiret jul på 30–40 tallet.

Tante forteller

Her er litt fra det tante fortalte: "Første juledag måtte vi være hjemme, det var absolutt ikke lov å gå bort på besøk, og ingen kom heller. I romjula brukte vi å gå bort på julebesøk. Da var det juleleker, og alle var med. Dette var en tradisjon jeg hadde med meg da jeg flyttet hjemmefra, men det kom bort etterhvert. Jeg syns at juleleker burde vi ha fortsatt med, det var en trivelig tradisjon. Vi gikk på julebesøk ned i Stua, ned i Vågen, mest i Norrigarden, men også i Sørrigarden. 

Det var ikke julepakker. Men far var på fiske, og han brukte å ha med seg litt hjem som vi fikk etterhvert. Det var forskjellig småtteri og litt godt. Dette brukte vi å putte i julekurvene som hang på juletreet. Vi hadde hver vår julekurv.

Juletrefest var det i kjelleren på skolestua, dette var før ungdomshuset var bygd. Av og til fikk ungdommen lov å være igjen etter juletrefesten, for å ha litt mere ungdommelig moro. Men det var strengt forbudt å danse i skolehuset, bare folkeviseleiker. Men det kan vel hende vi snek oss til litt dans også ... Det kan ikke ha gjort så gale likevel, huset står jo ennå.

Det ble litt julebakst også. Hjemme hadde vi høner og kunne få egg, og vi hadde kyr som ga tilgang på melk, rømme og fløte. Vi bakte kjeks, smultringer og litt annet."

Nå er alle de som kunne fortelle om julefeiringa i ei lita Nordmørsbygd borte.