Noen ganger har man flaks i slektsforskning. Selv har jeg brukt mye tid på å nøste i trådene etter Olaus Jacobsen. Han er min tipp-tipp oldefar i direkte linje på farssiden.

I bunn og grunn har han gjort det enkelt for meg. I sin iver etter å rømme fra ansvaret for sine tre koner og fem barn, har han etterlatt seg nok av spor. Jeg har funnet mye lidelse og nød i hans kjølevann.

Tre dager før jul i 1867, blir Olaus sammen med tre svirebrødre arrestert for «Drukkenskap og Politiuorden» i nærområdet rundt Drammen. De slipper alle ut dagen derpå, etter at de har vedtatt en mulkt til Politikassen på 2 Spd.

Som vanlig forsøker Olaus å unndra seg ansvar for sine handlinger. Han betaler ikke mulkten. Han har heller ikke fast arbeid hvor myndighetene kan trekke ham i lønn. Dermed hentes han året etter inn til soning.

Siden Drammen Distriktsfengsel brant ned under den store bybrannen i 1866, må Olaus sone i Hokksund. Her ble han avfotografert av Nils J. Engebretsen. Bildet ble funnet i en skuff i 1919, da Norsk Folkemuseum fikk inn en skrivepult fra kontoret til amtmann Platou i Buskerud. På baksiden av bildet står det anmerket «Nr 90 i 68. Straf. Olaus Jacobsen af Lier. Drukkenskab og Politiuorden».

Bildet har svært god kvalitet, og viser Olaus sittende i en stol, med høyre arm hvilende avslappet på et tilhørende bord. Han ser rett i kameraet. Han er pent kledd for anledningen. Klærne bærer imidlertid preg av å være godt brukt, med slitte kanter på jakken. Sannsynlig har han lånt klær for anledningen. Hans sko er hullete.

Forbrytere og arrestanter ble noen steder systematisk fotografert tidlig på 1860-tallet. Dette var mange tiår før vanlige folk hadde råd til å la seg fotografere.

Som slektsforsker mener jeg at alle historier er verdifulle. Vi er de vi er, og ingen skal føle skam for våre forfedres handlinger. Jeg føler meg heldig som har et bilde av min tipp-tipp-oldefar fra 1868. Det er det ikke alle som har!