Nesten 30 personer møtte opp for å høre om Norsk digitalt fangearkiv 1940-1945 på medlemsmøtet i Oslo onsdag 2. oktober. Innleder var Simen Zernichow fra Arkivet i Kristiansand, som er prosjektleder for arbeidet med denne databasen og nettstedet fanger.no.

Arkivet er et av syv freds- og menneskerettighetssentere i Norge, og er både et minnested og et forsknings- og formidlingssenter i Kristiansand. Arkivet holder til i bygningen som var Gestapo sitt hovedkvarter i Kristiansand under krigen. Prosjektet drives sammen med Falstadsenteret i Trøndelag, et tilsvarende senter som holder til i en tidligere internatskole som ble benyttet som fangeleir under krigen og fengsel for landssvikere etter krigen.

Nettsiden fanger.no og databasen Norsk digitalt fangearkiv 1940-1945 ble etablert for fire år siden, og skal videreutvikles i tiden som kommer. Basen skal omfatte alle nordmenn som var i tysk fangenskap i Norge og Tyskland under 2. verdenskrig. I tillegg er det også med noen nordmenn som var i fangenskap i andre land, bl.a. Japan. Den skal også inneholde oversikter over alle fangesteder i Norge og Tyskland, deportasjon og transport av fanger, samt enkelte historier i mer detalj. Arbeidet finansieres av det offentlige, og det er mange frivillige som deltar i arbeidet.

Prosjektet tar utgangspunkt i de bøkene som allerede er publisert om dette emnet, samt annet arkivmateriale som man leter seg frem til. Etter krigen ble det sendt ut et spørreskjema til alle slike fanger, og dette materialet – over 10.000 besvarelser – ble gjort tilgjengelig våren 2024. Registrering av alle data fra disse skjemaene vil bidra til å utfylle informasjonen som er tilgjengelig i databasen.

Slike politiske fanger kunne søke om erstatning etter krigen, og dokumentasjonen fra fordelingsstyret fra 1960-tallet er foreløpig ikke digitalisert. Det er 139 bokser med saker fra fanger som søkte selv, i tillegg til om lag 150 saker fra pårørende som søkte for fanger som ikke kunne søke selv. Prosjektet besvarer også om lag 900 henvendelser fra publikum hvert år, og noen av disse inneholder ny informasjon som kan undersøkes nærmere.

Etter foredraget var det gode samtaler rundt bordene, og mange ville snakke mer med innlederen. Presentasjonen som ble benyttet er lagt ut sammen med denne artikkelen på Slekt og data sine hjemmesider. Har du informasjon som kan være til nytte kan du ta kontakt på [email protected].