Foredraget er bygd på mange ulike kilder, primært dokumenter hentet fra arkiver etter andre verdenskrig; Forsvarets krigshistoriske avdeling, Flyktning- og fangedirektoratet, Krigsskade-erstatningen og Landssvikarkivet. Videre er databasene Soldatregisteret og Norsk digitalt fangearkiv 1940-1945 brukt, avisartikler fra Nasjonalbiblioteket samt intervjuer, brev og samtaler med familien. Johan hadde skrevet en detaljert dagbok med 118 sider om de to månedene han var i tjeneste under krigen.

Johan Martin Bertelsen (1904-1988) var gift med Aagot Følling (1907-1970), og de fikk fem barn: Kjell (1934-2018), Ragnhild (f. 1937), Tor Reidar (1941-2023), Harald (f. 1945) og Marit (1951-1951). Familien tok Elvebakken som etternavn senere. På møtet var tre generasjoner Elvebakken tilstede, Harald (Johans sønn), Sigbjørn, Kjetil og Trine(Johans barnebarn), samt Jonas (Johans oldebarn).

Johan var småbruker og snekker ved Oksfjordvatnet i Nordreisa, og ble mobilisert 13. april 1940 for å tjenestegjøre som kokk ved feltsykehuset til Landvernssanitetskompaniet i 6. divisjon. Den 1. mai var han om bord i hurtigruteskipet «Dronning Maud» som var gjort om til sanitetsskip, men ble bombet av tyskerne. 26 personer omkom og flere ble skadet, men Johan ble ikke alvorlig skadet og fikk med seg dagboka i land, som han fylte med en detaljert beskrivelse av hendelsen.

Han skrev mange brev til familien mens han var i tjeneste, men det tok lang tid før han fikk svar, det var et stort savn.

I dagboken har han et godt språk, nesten poetisk. Han ble dimittert 10. juni og reiste hjem til familien.

Senere under krigen hjalp han noen av de mange norske fangene som var satt i arbeid med å bygge veioverbygg over Kvænangsfjellet.

I oktober 1944 ble familien tvangsevakuert, og ble fraktet med fiskeskøyte til Tromsø, videre båttransport til Mosjøen og deretter tog til Sunnan i Nord-Trøndelag, hvor de bodde hos bekjente til krigens slutt. Sommeren 1946 reiste familien tilbake, og Johan Martin søkte senere om erstatning for tap av eiendeler under krigen.

Landssviksak ble opprettet mot Johan Martin, på grunn av at han ble tvunget til å sage materiale til tyske brakkebygg på Skjervøy. Denne ble henlagt.

Det var over 50 medlemmer som hørte på den engasjerte fortellingen om farfar under krigen, og etter foredraget var det som vanlig kaffe og kake i kantina.