Barnebidrag fra 1763

Om et barn ble født utenfor ekteskap var det to prosesser som ble gjennomført: Farskap skulle fastsettes og faren skulle deretter betale barnebidrag. Barnebidrag har vi hatt ordninger for helt tilbake til 1763.

Farskapsaker

Det er flere arkiver som kan fortelle deg mer om fastsettelse av farskap:

• Arkiver etter herredssrett/byfogd og eventuelt lagmannsrett frem til 1975. Dette arkivmaterialet finnes i statsarkivene.
• Kirkebøker frem til 1910/1930, så fremt farsskapet var fastsatt ved at faren innrømmet det eller han ble dømt til dette i retten. Kirkebøkene finnes hos Digitalarkivet.
• Arkivet etter amtmann og fylkesmannen. Her er faren nevnt i forbindelse med fastsettelse og innkreving av bidrag. Dette arkivet finnes i statsarkivene.

Et eksempel på en farskapssak

I denne artikkelen skal vi se nærmere på en farskapssak som kom opp for Kristiania byrett i 1918.

«I henhold til lov om barn hvis foreldre ikke har indgaat egteskap med hverandre av 10. april 1915 nr. 3 har stiftamtmanden i Kristiania den 17. januar 1917 utfærdiget farsskapsforelæg mot maskinist T. Jacobsen, som er opgit som far til det av J. O Johanssen den 27d. januar 1916 fødte barn. Da forelægget efter meddelelsen fra underfogden i Kristiania ikke er blit forkyndt for den oppgivne far, fordi han ikke har noget bisted her i landet vil sak bli fremme om farskapet til nævnte barn. I denne anledning stevnes nevnte maskinist T. Johansen, om bord paa D/S P der gaar i rute mellem Singapore og Bangkok til at møte i Kristiania byret i dens lokale i Justisbygningen, Akersgaten nr. 40, indgang fra Grubbegaten, ekstraretsværelse nr. 3 onsdag 23. januar 1918 kl. 9 i sakens iretteførelse og videre fremme. I medhold av lov av 4. juni 1892 nr. 1 § 15 fastsættes varslet til 3 måneder. Kristiania politiret den 8. juni 1917».

Dette brevet ligger i en egen saksmappe for den bestemte saken. Nederst i brevet står det «I hereby certify that a duplicate of this summons was delivered to T. Johnsen, engineer on board ss P. Singapore 8 th July, 1917». Siden den påståtte barnefar var i utenriksfart var prosessen med å fastsette farskapet noe tungvint og utenrikstjenesten måtte kobles inn.

Også moren måtte komme til et rettsmøte og i mappen finner vi sted og datoen for dette. Der ligger det også flere private brev hun har fått av barnefaren gjennom noen år. Her er det mange personlige detaljer! Siden mappen kun inneholder brevene barnefaren sendte er det vanskelig å få det hele bildet av hvordan relasjonen var mellom dem. Men en ting som sier mye er hvordan han velger å signere de ulike brevene. De første brevene i mappen er fra 1915 og nevner ingenting om noe barn. Da signerer han brevene med «Din T». De aller siste brevene nevner barnet, og han omtaler dette som «min datter» i gåseøyne. I disse brevene skriver han under med fullt navn.

Det er derfor mulig at dette ble en vanskelig og konfliktfylt sak mellom partene, men hvordan saken faktisk endte står det ingenting om i denne saksmappen. Om dommen ligger i saksmappen eller ikke kan variere. Hvis den ikke gjør det må vi gå til domprotokollen fra den aktuelle rettsinstansen.

To eksempler på bidragssaker

Om en far ble dømt til farskap eller erkjente dette frivillig måtte han betale barnebidrag.

Frem til 1957 kunne en mann bli frikjent for farskap i retten, men likevel bli dømt til å betale bidrag. Det var amtmannen/fylkesmannen som fastsatte bidraget og informasjon om dette ligger derfor i arkivet etter dem. Dette arkivmaterialet ligger i statsarkivene.

Etterlysning av far

Selve bidraget var det bidragsfogden som hadde ansvaret for å kreve inn fra 1915. Utenfor byene var det lensmannen som var bidragsfogden, så mange barnebidragsaker ligger derfor i lensmannsarkivene. Lensmannsarkivene finnes i statsarkivene.

«Manden forlot familien den 1.6-1923 og har senere hat tilhold i Fiskum, hvor han har arbeidet paa forskjellige gaarde og har arbeidet i alle fald i januar sidstl. Hos P. A Korvedt. Han tjener gode penger, men har kun sendt familien kr. 100 i 2det halvaar 1923 og kr. 50 i dette ser saa familien har yderst vanskelig for at klare sig. Hustruen har nu maattet ty til at laane, idet en liten indtægt hun har som offentlig veier i Sandviken ikke paa langtt nær strækker til til den store families underhold. Manden er meget drikfældig og fortjenesten gaar vel til drik».

Dette brevet ble skrevet til Fylkesmannen i Akershus 6. mars 1924 i forbindelse med at kona i familien ber om få fastsatt et underholdningsbidrag fra mannen for å kunne forsørge deres syv barn. Da brevet skrives er alle barna under tolv år. Den yngste blir født flere måneder etter mannen forlater familien.

I saksmappen, som ligger i arkivet etter Bærum lensmannskontor, kan vi følge utviklingen i saken der den går mellom ulike offentlige instanser. Første steg i saken er å finne mannen. En etterlysning blir sendt til Fiskum lensmannskontor, men det blir derifra opplyst den 17. mars at mannen ikke lenger befinner seg i området. Hvor han har dratt har de ingen opplysninger om.

• 2. april blir mannen endelig oppsporet. I et brev fra Akers Politikammer til Akershus fylke blir det opplyst at familiefaren ble innsatt i Kristiania kretsfengsel for å sone en dom på 30 dager. Han er straffet for brudd på løsgjengerloven. Når dommen er sonet skal han sendes videre til en tvangsarbeidsanstalt eller en kuranstalt i inntil 18 måneder i følge brevet.
• 27. mai blir det sendt brev til Akers Politikammer med spørsmål om hvor mannen har havnet. Svaret er Hovelsåsen kuranstalt. Dette var en kuranstalt som ble brukt til tvangsinnleggelse av alkoholikere.
• 26. juni blir saken sendt videre for siste gang. Til Lensmannen i Bærum, som har hatt ansvar for å kreve inn bidraget. «Tilbakesendes hr. lensmannen i Bærum, idet jeg skal be hustruen underretet om, at saalænge mannen opholder sig paa kuranstalt, anser jeg det nytteløst at utfærige forelæg». Saken henlegges. Hva som skjer videre med kona og barna står det ingenting om.

Bidragssaker kunne gå over landegrensene

At menn stakk fra familien og var vanskelig å finne er ikke uvanlig i bidragsakene. Av og til måtte etterlysningene gå over landegrensene.

«Jeg beklager meget at jeg ikke kan give Dem F.H-Jensens nuværende adresse. Jensen kom til El Paso for over et aar siden og blev arrestert som vagabond, jeg fik han ud av fengselet og gav ham nye klær, samt skaffet ham en plads som kemist ved kompaniets Smelte Hytte i Matheuala Mexico. Derfra blev han jaget efter 3 maaneders pröve, da han viste sig ganske udygtig og höist upaalidelig. Da han reiste derfra, sagde han at han ville reise til Los Angelos California, om han har gjort saa ved jeg ikke».

Brevet blir sendt til den norske konsulen i New York i 1929. Han har fått i oppdrag å spore opp en mann som i 1922 ble pålagt å betale underholdningsbidrag til kone og to barn i Norge.

Saken strekker over flere år og mellom ulike offentlige instanser, der det gjøres mange forsøk på å finne mannen. Uten resultat. I et brev fra 1928 blir det sagt at kona ikke har hørt noe fra han på mange år, og at det antas at han er død. Hele saken henlegges 7. august 1929. Årsaken er at kona gikk bort 1. juli samme år. Det yngste barnet er da ti år gammelt.

Hva om far betalte?

I de sakene der en visste hvor fedrene var og de hadde betalingsevne og -vilje vil du kunne se en oversikt over innbetalingene i saksmappen.

Kilde: Arkivsenteret