Den første fattigkommisjonen ble opprettet allerede i 1743. Ved opprettelsen av formannskapene i 1837 overtok kommunene ansvaret for fattigforsorgen, og fattigkommisjonen ble formelt underlagt kommunal administrasjon.
Arbeidsformidling
På 1800-tallet omfattet fattigvesenet hele helsesektoren og la derfor beslag på svært mye ressurser. Fattigvesenet tok seg av alle kategorier av fattige, syke, vanføre og psykisk utviklingshemmede. Altså alle mennesker som ikke kunne ernære seg ved egen eller familiens hjelp. Gjennom 1800-tallet ble helse- og sosialvesenet gradvis utbygd og det ble «satt i verk både forebyggende/ kontrollerende tiltak og direkte hjelpetiltak for å bedre helsetilstanden».
Mot slutten av århundret endret organiseringen av fattigvesenet seg betraktelig. Det ble også opprettet flere organer som gradvis overtok de fleste oppgaver som tidligere hadde ligget til fattigvesenet. Samtidig ble lovverket utviklet for å sikre en mer omfattende og forsvarlig sosialhjelp. Blant annet ble det opprettet kommunale arbeidsformidlingskontorer flere steder i landet. I 1906 kom den første loven om offentlig arbeidsformidling som en erkjennelse av at fattigdomsproblemet var nært knyttet til arbeidsledighet.
Arkivene etter arbeidsformidlingen vil, dersom de finnes, være i de kommunale arkivene. Enten under arbeidsformidlingen/ arbeidsformidlingskontoret, eller som arbeidsnemnd eller tiltaksnemnd.
Noen relevante arkiver knyttet til fattigforsorgen
- Fattigkommisjonen
- Fattigmannstall
- Vergerådet
- Hjemstavnsforklaringer
Sistnevnte av de fire punktene nevnt i oppramsingen skal vi ta en nærmere kikk på i denne artikkelen, for den kilden er nemlig digitalisert.
Hjemstavnsprotokoller
Hjemstavnsforklaringer er en spennende kategori som bør fange slektsforskerens interesse. Hjemstavnsavhøret ble avholdt for å avgjøre hvor vedkommende hørte hjemme i henhold til loven – og dermed hvem som skulle ta forsørgerkostnaden. Forklaringene kan framstå som små livshistorier som kan gi mye utfyllende informasjon om et menneskes liv, slekt, fødselssted, utseende med hår- og øyenfarge, tatoveringer, skavanker og så videre.
På Digitalarkivet finnes protokollene til forhørene digitalisert. Dette kan være en inngang til selve avhørene, da du lett kan finne ut om noen finnes der eller ikke.
I protokollen for Kristiania i 1916 finner vi blant annet Johan Edvard og Helga Olava Olsen. Han er byggearbeider. De bor på Olaf Ryes plass 6.
Augusta Karoline Hoel Olsen er en annen som er omtalt. Hun er tvangsarbeider og bor i landsfengselet. Hvor hun kommer fra og hvor hun ble født vet vi ikke. Fødselsdatoen har vi derimot på Valdemar Korneliussen Olsen, snekker født 10. februar 1894 i Borre. Hjemstavnen er i Trondheim – han er altså hjemmehørende der.