I magasinene

Det er lite av dette materialet som er publisert på Digitalarkivet eller andre steder på internett. Så hvis vi ønsker innsikt i hva vi kan finne om våre forfedre, må vi først og fremst på statsarkivene. Et eksempel på dette finner vi på www.arkivportalen.no og prestearkivet i Asker.

Definisjoner

Fattigvesen og legdsvesen går over i hverandre. Fattigvesenet handler om alle typer støtte til de som trengte hjelp, mens legdsvesenet viser til de som ble satt ut til pleie og omsorg utenfor eget hjem. Vi kan si at legdsvesenet var en viktig del av fattigomsorgen.

Legd: Samling av gårder som skulle forsørge en fattig

• Varelegd: Praktisk støtte med klær/mat
• Pengelegd: Økonomisk avgift for å finansiere omsorg for de fattige på legd
• Huslegd: Flytting mellom gårdene/brukene innen legden (et urolig liv)

Fattigkommisjonen:

• Fordelte de fattige på legder
• Vedtok ytelser
• Beslutninger i møteprotokoller
• Innkomne brev med søknader, vedtak og avslag

De verdige/rette fattige hadde rett til hjelp

• Kvinner
• Barn
• Gamle og uføre

Uverdige/urette fattige

• Arbeidsdyktige, men forsørget ikke seg selv
• Hadde ikke rett på støtte, kunne bli tvangsinnlagt på arbeidsanstalt

Legdebarn

Legdebarna hadde rett på omsorg innenfor legden (pålagt omsorg)

Fosterbarn

• Fosterbarna fikk pleie mot betaling
• Ofte omvendt auksjon, de som krevde minst fikk barnet i pleie

Lovverket

1741

Barna hadde lovfesta rett på omsorg og skolegang og skulle ikke utnyttes, kunne hjelpe til på samme nivå som fosterfamiliens egne barn.

1845

Norges første fattiglov inndelte de trengende i tre klasser:

• Gamle og syke
• Foreldreløse barn
• Arbeidsføre fattige

1863

• Arbeidsføre har ikke rett på hjelp fra fattigkassene
• Tigging var straffbart

1900

Legdsordningen faller bort og erstattes av offentlig omsorg

Asker som eksempel

Jacob Neumann var prest i Asker i tidsrommet 1799-1821, og var sogneprest fra 1805 (se https://no.wikipedia.org/wiki/Jacob_Neumann). Han var en foregangsmann i å bygge opp fattigomsorgen i bygda. Arbeidet hans ble kartlagt i boka Bidrag til statistisk-økonomisk Kundskab om Asker Præstegjeld som er tilgjengelig på www.nb.no. Her kan vi se at fattigvesenet var kommunens absolutt største utgiftspost med 46 % av utgiftene. Derfor var det alltid viktig å kartlegge hjemstavnsrett. For at kommunen skulle dekke opp for en fattig måtte han/ho ha minst to års botid sammenhengende.

Navnelister i nominelle folketellinger

I tidsrommet fra 1801 til 1865 er det få kilder som sier noe om hvilken status personene hadde i forhold til om de fikk hjelp av fattigvesenet eller ikke, men det eksisterer navnelister fra de nominelle folketellingene i 1825 og 1835 som det er mulig å hente opplysninger om noen er på legd eller fosterbarn. Disse listene er tilgjengelig som skanna bilder på www.digitalarkivet.no

Bruk arkivene!

Slekt og Data Oslo/Akershus har en misjon med å ha medlemsmøter med tema om arkivmateriale som ikke er tilgjengelig på nett. Vi ønsker at slektsforskere skal bli ivrige brukere av skattene som ligger i magasinene på de ulike arkivene, både kommunale og statlige. Arkivverket ønsker større fokus mot digitalisering, noe som i seg er positivt, men vi veit at det alltid vil være noe igjen i magasinene som kan være av interesse både for slektsforskere og de lokalhistorieinteresserte.

Bruk den muligheten, vis at vi ønsker et fortsatt fokus på hva vi kan få opp på lesesalene. Det er noe unikt i det å bla i originalkildene som kanskje ikke har blitt åpna på flere år, og kanskje finner vi helt spesielle historier om de som levde før oss.