I den forbindelse har Trine Grønn Iversen, etnolog og avdelingsdirektør i Museene i Akershus (MiA), gravd i arkivene for å finne informasjon om noen av menneskene som ble født, var innom, eller endte sine dager på Fattiggården.

I arbeidet med boken har hun gått gjennom en god del arkivmateriale fra fattigvesenet i Skedsmo, som nå er lagret i Interkommunalt arkiv i Sarpsborg. Der har hun gått gjennom en lang rekke ulike protokoller, arkiver og andre dokumenter, og tatt 2.500 fotografier som har vært grunnlag for videre analyse senere. Dette har resultert i en dyp innsikt i Fattigvesenets virksomhet, og flere gode historier om skjebnen til noen av de som var fattighusets beboere.

På medlemsmøtet 6. november orienterte hun om dette arbeidet, og fortalte historien om Marie Magdalene Hansen, hvor både hun selv, hennes far og flere av hennes barn var under omsorg av fattigvesenet på ulike måter. Familiens medlemmer fikk økonomisk støtte, var utsatt til andre eller bodde på fattighuset i flere perioder i livet. Marie satt også i kvinnefengselet i Kristiania i seks måneder for usømmelig oppførsel.

Det er ikke noen dokumenter fra Fattigvesenet i Skedsmo som er lagt ut på Digitalarkivet, så det er nødvendig å gå til de fysiske arkivene for å finne dokumentasjon. Slik er det også med mange andre kommuners fattigvesen. Noen av de mest aktuelle kildene er Omsorgsvesenets forhandlingsprotokoll, oversikt over fattigskatten, refusjoner fra hjemstavnskommunene, apotekerregninger, rettsprotokoller, skoleprotokoller og oversikt over stemmeberettigede som hadde mistet stemmeretten fordi de hadde mottatt fattighjelp.

Trine Grønn Iversen fortalte om sitt arbeide og om Marie Magdalenes skjebne på en engasjerende måte, og ga tilhørerne mange tips for egne undersøkelser i fattigvesenets protokoller.