Start hos Nasjonalbiblioteket

I denne artikkelen skal vi ta en kikk på arkivmaterialet etter Sarpsborg fengsel. Om en person ble dømt til fengsel kan du se dette i arkivmaterialet som ble produsert i forbindelse med rettssaken, og i en del tilfeller kan du kan du også se dette i aviser som ligger på Nasjonalbibliotekets nettsider. Du kan få en oversikt over hva som finnes av arkivmateriale fra de ulike fengslene ved å søke på Arkivportalen. Merk at informasjonen som står i arkivmaterialet kan variere fra fengsel til fengsel, og fra arkivtype til arkivtype. Det kan til og med være variasjoner i hvor mye som er notert fra fange til fange. Når du vet hvilket fengsel din formor eller forfar satt i, bør du ta en kikk på alt arkivmateriale som ble produsert i perioden vedkommende satt inne. Under nevner vi noen typiske arkiver du finner fra fengsler.

Protokoll over fanger

Av arkivmaterialet vi kikket på fra Sarpsborg fengsel var protokollen over fanger den som gav mest personopplysninger. En av fangene som er omtalt her er J. Dahl. Det står at han er 1,64 meter høy, har et «middels legeme», har blå øyne og «blondlig» hår. Han er født i Kristiania i 1879, men er uten fast bosted da han blir satt inn. Yrket han oppgir er løsarbeider. Årsaken til at han blir satt i fengsel er en kombinasjon av flere ting. Blant annet fyll og voldsom oppførsel mot politiet. Han sitter i varetekt i Sarpsborg fengsel i 19 dager og blir så overført til et annet fengsel. Under oppholdet i Sarpsborg blir han satt til å utføre malearbeid og oppførselen hans er vurdert som god. En annen mann som er nevnt i protokollen er dagarbeider K. Olsen. Han havner i Sarpsborg fengsel 10. august 1906 klokken 10.15. Han er opprinnelig fra Bærum og ble født der i 1869. Årsaken til at han havner i fengsel er tyveri/heleri. Han slipper ut igjen 27. august, mot at han melder seg for politiet. Under soningsperioden blir han blant annet satt til å spikke husker. Det står også notert at han «forsögte at spille sindsyg et par dage». Oppførselen under oppholdet er totalt sett vurdert til «mindre god».

Protokoll over nattarrestanter

24. juni 1912 litt før klokken halv sju blir C. Olsen satt i nattarresten. «F» er oppgitt som årsak til arrestasjonen. Det står ikke noe om hva f-en er en forkortelse for og det er vanskelig å vite hva den som har ført protokollen mente med dette 107 år senere, men siden protokollen omhandler nattarresten er det en sannsynlighet for at det er en forkortelse for «fyll». Da C. Olsen blir arrestert har han blant annet på seg en hatt og har med seg en pengepung med 1,50 kroner oppi. Han blir løslatt dagen etter klokken 10. Det er ikke bare C. Olsen som blir satt i arresten denne datoen. Et par timer etter han blir A. Jansen hanket inn, også han med «F» som oppgitt arrestgrunn. Da han ble satt inn måtte han blant gi fra seg et ur og 30 øre. Også han blir løslatt klokken 10 dagen etter, i likhet med det andre nattlige arrestantene denne datoen. Dette var to eksempler på hva du kan finne av informasjon i protokollene over nattarrestanter. Arkivmaterialet er kanskje ikke det mest innholdsrike, men du får et innblikk i en dag i livet deres og litt om hva de eide. I en slik protokoll er det også større sannsynlighet for å finne flere personer enn i arkivmateriale for mer alvorlige forbrytelser og straffer.

Innsettelsesbok

I innsettelsesboken står det notert hvem som har kommet til fengselet. I innsettelsesboken fra Sarpsborg fengsel varierer det veldig hvor mange detaljer som blir notert om fangene. For noen fanger står det mange personopplysninger og beskrivelse av utseende, i tillegg til når de kom. For andre er detaljene svært knappe. DAGBOK OVER FANGER Hvor innholdsrike dagbøkene fra fengslene er vil variere fra fengsel til fengsel. Dagboken fra Sarpsborg fengsel inneholder primært informasjon om hvem som sitter inne og hvor lenge de er der. For eksempel at O. Andersen satt inne i 90 dager etter å ha ankommet 28. september kl. 11.

Refselsesprotokoller

Refselsesprotokollene er en litt mer innholdsrik kilde, men det er ikke alle fanger du finner der. I disse. I protokollene finner du kun de som brøt fengselets regler og ble straffet/refset for dette. I protokollen fra Sarpsborg fengsel kan vi blant annet lese at 17 år gamle J. Salbo har blitt straffet med «10 slag rotting» for å ha forsøkt å rømme. Refselsesprotokollen løper fra 1896 til 1927, men den sier ikke noe om når i denne perioden denne hendelsens skjedde. Andre overtredelser finnes det flere detaljer om, for eksempel da L. Frantzen blir tatt for å bruke salmeboksider som sigarettpapir. «Han erkjenner, han har gjort som deri nevnt, men sier de to blader han har brukt til cigarettene, har været løse i salmeboken. Han har ikke revet dem ut. Han har røkt 4 sigaretter». Straffen er å sone tre dager på vann og brød og erstatte salmeboken med 3, 60 kroner. 11. mars 1927 er straffen registrert som gjennomført.

Visitasjonsprotokoller

Det var ikke bare nattarrestanter som ble visitert før de ble satt i arrest. Det kan også finnes andre protokoller som kan fortelle oss om andre fanger som ble det. For Sarpsborg fengsel finnes det blant annet en egen visitasjonsprotokoll. Her ser vi blant annet at straffangen J. Andersen ble fratatt en follekniv i forbindelse med visitasjon. Denne får han senere tilbake ved løslatelsen. Det står også hvem som visiterte han og hvem som bevitnet dette.

Løslatelsesesboken

Løslatelsesboken fra Sarpsborg gir ikke veldig mange personopplysninger, men den sier noe om når noen slapp ut, og hvor veien gikk videre. I januar 1908 slapp K. Svendsen ut fra celle 2 i Sarpsborg fengsel og «avgaar til almindelig Fængsel kl. 10 Formiddag». Fra celle 3 slapp J. Andersen ut og «Avgaar til almindelig Fængsel kl. 10 Formiddag».